Vil vi?

Guds rike får kun den utbredelse vi vil det skal ha. Alt som skjer er summen av felles omvendelse, overgivelse, kjærlighet og tro. Alt vi behøver er en knelengde unna. Gud gir villig og uten bebreidelse.

Når JEG tar mitt ansvar i MITT lønnkammer, renserMITT hjerte og sinn og lever for å utbre Guds rike, da vokser det. Når du gjør det også, da vokser det fortere. Når alle gjør det blir det en eksplosjon. Den største hindringen for kristenhetens utbredelse er kristenheten. Men før Jesus kommer igjen har hans folk reist seg og inntatt de posisjoner de er tiltenkt. Nå lever vi ikke lenger for oss selv, men for ham som døde og oppsto for oss. Vi kan innkassere seieren når vi vil hvis vi vil, vil vi?

Vi som vil sprer det videre….

Nå er det "lovsangskrig" også!

Lovsangskrigen, ett nytt og rystende ord!

Egentlig så smerter det. Om et lem lider, da lider alle sier bibelen. Jeg lider med pinsevennene.  Har nå abonnert på Korsets Seier en måneds tid – og i hvert nummer så kommer deprimerende sannheter fram. Så lenge jeg kan huske så har det tilbakevendende tema vært vekkelse – ”og når Ånden faller.” Samtidig vurderer mange pinsemenigheter å bytte ut navnet pinse. Mulig de har rett – pinsen glimrer jo med sitt fravær.  Mulig David André Østby setter fingeren på hele problemet med et nytt skremmende ord: ”lovsangskrigen!” Dette ord forteller om kulturkløfter, generasjonskløfter og mulig også kløft mellom liv og lære.

Der det er kløft mellom generasjonene når det gjelder stil så legger ”de gamle” skylda på de unge. Bråkemusikk! Men jeg ser det fra en annen side – det hele dreier som salvelse og gudsnærvær. Når dette mangler må det bli bråk. Kjøtt er kjøtt enten det er ungt eller gammelt.

Jeg tør legge skylden for ”lovsangskrigen” på de eldre. Om de hadde levd et åndsfylt liv med gudsåpenbaring, salvelse og kraft så hadde dette også blitt overført til de unge. Jeg har mange eksempler på at helt unge mennesker søker tilgamlinger fylt med Den Hellige Ånd. Det er ikke problem med musikkstil der setter agendaen!

Men der det er krig kan det bli fred – også i lovsangskrigen! David André Østby satte fingeren på et ømt punkt. Jeg tror diagnosen er ”salvelsesmangel” i fedregenerasjonen, mye lære og ikke liv. Medisinen er fremdeles dåpen i Den Hellige Ånd. Som Kjell Aukrust skrev i en av sine bøker (ikke om den Hellige Ånd) ”slipp ham inn!”

Situasjonen er trist, dette rammer oss alle. Derfor må vi be om at åndsfylte ledere inntar på nytt posisjonene. Ingen blir mett av å lese en kokebok, vi behøver ingrediensene - og varme.

Bønneemne:

…og han skal vende (de åndsfylte) fedrenes hjerte til barna, og (de åndsfylte) barnas hjerte til deres fedrene. Mal. 4;6

 

Når en pastor "dør" fra meg....

Når ”dør” en pastor fra meg? Her mener jeg ikke en kroppslig død, men noe mer alvorlig – åndelig død. Denne saken har jeg egentlig tenkt på i mange år, men når man opplever det igjen føler jeg trang til bringe det fram. Det er nemlig dette å tråkke Guds rene , hellige ord ned i søla. En gang jeg gikk i følge med flere ”geistlige” som tilsynelatende hadde det svært morsomt seg imellom ble det sitert et skriftsted som så ble omtolket med et sterkt abnormt seksuelt tilsnitt. Det er slikt man ellers kan forvente å høre når mannfolk samles i spisebrakka. Vil legge til at jeg ikke har hørt noe slikt der jeg vanligvis går og har gått. Det er ikke ofte jeg hører slik, men det hender av og til. For det første er det jo slik at menigheten blir lik den maten de får servert. Det er ikke bare ordene som påvirker, men også hjerteinnholdet til predikanten – på godt og ondt. For det andre forteller slike opplevelser meg at denne predikanten ikke tilbringer mye tid i helligdommen. Ingen som har vært der kan servere dobbeltbunnet tale eller ”morsomme” hentydninger. For det tredje sier bibelen at en kilde ikke kan gi både søtt og salt vann. Er det litt urenhet er alt urent, for det hjertet er fylt av taler munnen. For det fjerde forteller slike utsagn at predikanten har svært liten dømmekraft. En person som ikke kan styre sin tunge kan heller ikke styre en menighet. Ingen råtten tale gå ut av deres munn, men sådan tale som er god til nødvendig oppbyggelse, så den kan være til gagn for dem som hører på; sier Efeserbrevet. Videre sier bibelen i Kolloserne: Din tale skal være alltid tekkelig, krydret med salt, så dere vet hvorledes dere bør svare enhver. Og til slutt, Jesus sier i Matteus evangelium: for etter dine ord skal du kjennes rettferdig, og etter dine ord skal du fordømmes.

Ja, slik er det nå bare. Personlig kjenner jeg en stor sorg når kristne vitser med Guds ord. Mer alvorlig er det når predikanter kommer med ”uskyldige” vitser og sitater fra prekestolen. Den predikanten jeg hører slikt fra ”dør” fra meg – jeg hører ikke på ham!!

Trist...

Fikk noen tanker da nyheten om Lage Fosheim død ble publisert.
Ja hvem husker ikke (Cheerio fra 1985) Tsjeriåu og The Monroes. Noe spesielt ved "soundet" synes jeg, selv om jeg også synes de var noen raringer. Men vi får være det vi er. Nå er Lage Fosheim død, trist. Jeg kjente ham ikke på noen måte, men Jeg lyser fred over hans minne. Det folk sier når noen er død er at de har gått bort. Og da tenker jeg - hvor hen? Når noen i Frelsesarmeen dør sier de at denne personen er forfremmet til herligheten. Bra med en adresse på endestasjonen.
Kom i denne forbindelsen til å tenke på ateisten og presten som gikk og samtalte om livets mål, mening og ende. Den dagen du dør blir du nok skuffet sa ateisten til presten. Å, ikke helt sikker på det repliserte presten, om du har rett blir ingen skuffet, men om jeg har rett - hvem blir skuffet da?
Håper Lage Fosheim fant sin Gud. Det er ikke min lodd å dømme mennesker, men Johannes 3;16 står fremdeles ved makt.....

Når hyrden ikke vet hvor vannkilden er...

Det er mildt sagt deprimerende å lese om institusjoner som kunne leve i herlighet og glede med tilgang på alle rikdommer, muligheter og resurser, men lever i fattigdom, splid og null framgang. Er det "demokratiets" pris menighetene opplever, alle skal si noe og mene noe. Tenk om det skulle være "passasjerdemokrati" i en turbuss? Når jeg hører eller leser om menigheter som i lange tider har hatt vekst og fremgang, men ender i stagnasjon og strid, da lurer jeg på hvorfor. Bibelen sier at vi skal bli forvandlet ved fonyelsen av vårt sinn. Forut for for fornyelse finnes det alltid fostring, og fostringen kommer fra de som er bemyndiget til det - pastorene, hyrdene og lærerne. Jesus sier at når en blind leder en blind faller begge i grøften. Altså når en menighet faller i grøften har lederen vært blind (?).
Hva er grunnene til at en av de større pinsemenighetene i Norge har hatt to søndagsmøter i flere år, ett for eldre og ett for yngre? Videre uttales det i Korsets Seier følgende: "Det er en viss spenning mellom generasjonene i tradisjonelle pinsemenigheter, også her i Tabernaklet. Sånn skal det kanskje også være." (?)
Mulig siste uttalelse avslører hvor hunden ligger begravet, ja, man faktisk aner at her er det ugler i mosen! "
Har nemlig den erfaring at kristne ungdommer elsker åndsfylte gamlinger. Jeg kjenner et ektepar som er både her og der og besøker ungdomsgrupper som har invitert dem. Selv om de offisielt ikke er forkynnere så deler de Guds ord og ber og legger hendene på ungdommene så de blir fylt med Guds Ånd og taler i tunger.
Et gammelt ordtak sier at når krybba er tom, da bites hestene. Oversatt til denne sammenheng kan vi vel si at når forkynneren er tom, da bites kirkemedlemmene.
Når T.B.Barrat kom tilbake til Norge i 1907 kom han med et svar på manges lengsel. Han kom med og formidlet pinsens kraft og Ånd. Men når dette i dag mangler hos de som sier seg å ha det, hva da? Det er det H.Mentzoni repliserer i KS nr. 40.
(Han fastslo at det hverken er tungetale eller forbønn i de fleste pinsemenighetene)

Konklusjon. Der Herrens Ånd er, der er det frihet. Der trives generasjonene sammen.
Der ber og taler alle i tunger. Der er det et felles bønnebrus. Der er det alltid anledning til forbønn. Der er helbredelser vanlig, ikke uvanlig. Der har egoet og egne ambisjoner ingen plass. Der blir mennesker frelst. Der har man tid for hverandre. Eller som bibelen sier - se hvor de elsker hverandre!
Skyld ikke på passasjerene når bussen går i grøfta. Gud satte i menigheten apostler, profeter, evangelister, hyrder og lærere. For at de hellige kunne bli fullkommengjort til tjenestegjerning. Det er disse som først og fremst skal være tungetalende, bedende, undervisende og kjærlige ledere. De skal vise vei og være forbilder som andre ønsker å følge. Men når hyrden ikke vet hvor vannkilden er......

Skapelsestanker

Om gravemaskiner, hjerter, Darwin og troen på hva?

Et uhøytidlig innlegg fra en som vet lite, men likevel tror. Selv om du kan alt den muskelen som kalles hjerte, så les nøye gjennom og funder og mediter på om dette fine instrumentet kan ha blitt til gjennom evolusjon?

Naturen er for detaljert og finstemt til at alt kunne oppstå ved en slump. Kom for eksempel DNA-molekylet først og skapningene etterpå? Bare den mikrokosmiske verden er så fasinerende at fra mitt synspunkt må det ligge en høyere tanke bak – for meg er dette Gud.

Jeg har gjennom min 34 års praksis med traktordeler arbeidet en del med hydraulikksystemer. Det er ventiler, pumper, motorer og sylindere hit og dit. Det er det som får gravemaskiner og traktorer til å virke, og montert på rett måte fungerer det riktig bra.   Så jeg har laget mye rart for våre kjære bønder gjennom  årene. Når jeg har satt sammen komponenter for å fa fram en ønsket virkning så har jeg ofte tenkt på hjertet. Se på illustrasjonen jeg sakset fra Wikipedia. Der står også følgende beskrivelse av hjertet:

Hjertet er en muskelstruktur som består av fire hulrom, et venstre og et høyre forkammer (atrium) og et venstre og et høyre hjertekammer (ventrikkel). Det venøse blodet fra kroppen kommer inn til høyre forkammer fra den øvre og nedre store hulvenen (vena cava superior og vena cava inferior). Derfra pumpes blodet gjennom tricuspidalklaffen til høyre hjertekammer, og derfra gjennom pulmonalklaffen og ut i lungearterien (arteria pulmonalis) til det lille kretsløp (også kalt lungekretsløpet eller pulmonalkretsløpet). Via det lille kretsløp blir blodet tilført oksygen fra lungene, og det oksygenerte blodet kommer så tilbake til hjertet i venstre forkammer fra lungevenene (venae pulmonales). Blodet pumpes så ut i venstre ventrikkel gjennom mitralklaffen, for så å bli pumpet ut gjennom aortaklaffen og ut i den store livpulsåren (aorta thoracalis).

Ut fra min lille forståelse av teknologi er dette et konstruert organ, ikke noe som er blitt til gjennom millioner av år med utvikling. Om det i et kostbart hydraulikksystem mangler bare en liten kule eller fjær er det nok til at systemet kollapser eller slutter å fungere. Og hva så med hjerteklaffene? De måtte være på plass fra første stunde. Etter min mening ikke rom for bankende hjerter uten klaffer i millioner av år.

 

Og hjertet som er så innviklet skal ha laget seg selv? Jeg tror ikke på det. Og se bare på giraffhjertet. Har dette fått tilleggsfunksjoner etter hvert som halsen på giraffen vokste?

La evolusjonen inn ventiler så giraffen kunne drikke uten å dø? Les beskrivelsen som følger.

På grunn av høyden kunne sjiraffene lett fått problemer med blodtrykket. Hjertet er imidlertid ikke så stort som man tidligere trodde. For å unngå problemer med blodtrykket har dyra spesielle ventiler i kroppen (halsens blodårer) som styrer blodtilførselen. Hjertet slår dessuten 170 slag i minuttet, og hvert slag er svært kraftig, noe som skyldes svært tykke muskelvegger i venstre hjertekammer, som pumper blodet den lange veien opp til hjernen. For hver 15 cm økning i halslengden øker muskelveggens tykkelse med en halv centimeter. Det skaper et blodtrykk på 280/180 mm Hg, noe som er dobbelt så høyt som hos mennesker. Høyre hjertekammer er betydelig mindre og pumper blodet til lungene. Muskelveggen er til sammenligning kun cirka 1 cm tykk.

Så her holder det ikke med Darwins finker på Galapagosøyene. Om dyr tilpasser seg er jo det noe som er lagt ned i naturen fra Guds side. Darwin hadde heller ikke peiling på DNA-molekylet eller bakteriene. Han var en glup tenker, men etter mitt syn bommet han på sannheten.  Men hva med dinosaurer og andre fossiler man finner over hele kloden, er ikke det forløperne til dagens dyreliv? Nødvendigvis ikke. Det har vært liv og bevegelse på jorda før Adam ble skapt. Det er mye å si om dette, men ifølge den såkalte ”gap-theory”  står det i 1. Mosebok at jorden ble øde og tom. Men det er en annen blogg.
Bibelen sier videre at ved tro forstår vi at verden er blitt til ved Guds ord. Og videre står det i Salmenes bok at han (Gud) talte og det skjedde, han bør og det sto der. Derfor tror jeg at Gud har skapt hele universet med millioner av galakser helt ned til det minste snøfnugg.

Og det siste han skapte var mennesket, Adam og Eva eller deg og meg. Vi er skapt i Guds bilde med fri vilje – kan velge og vrake som vi vil. Ta egne beslutninger på godt og ondt.

Så vil jeg avslutte med en uttalelse av Thor Heyerdal. Som ofte i TV-intervjuer kommer programlederen inn på intervjuobjektets livssyn og Gudstro. Og Heyerdahl fikk spørsmål om verden og skapelsen. Det virket som om han synes spørsmålet var dumt for han svarte litt avvisende; ”si meg – hvem skapte molekylet?”

Så glem amøber og ursuppen, Darwin og finkene og the origin of the species. Spør om hvem som skapte atomet, elektronet og nøytronet. Det er han som skapte deg og meg!

Har pastoren skylda eller er det jeg?

Turde, burde, skulle, ville, kunne, måtte. Så vidt jeg vet kalles disse ord for modale hjelpeverb. Kan legge til ord som; vi behøver, vi må, vi må styrke osv. Fra Korsets Seier hevdes følgende: "Altfor mye menighetsarbeide i isolasjon, (vi må ha)Sterke lokale menigheter." Ja, se det så. Og hvordan får vi så disse sterke lokale menighetene? Det vet i hvert fall ikke pinsevennene. For på et annet sted i samme avis kommer det fram at det nå er ønskelig å bytte ut pinsevennbegrepet. Artikkelen heter: "Pinsenavn til besvær." Og i denne artikkelen fremholder Herman Mentzoni følgende; -Når hører du for eksempel tungetale i en pinseforsamling? Når se vi folk komme fram for å bli bedt for til helbredelse? I mange menigheter skjer det rett og slett ikke, og det forkynnes ikke heller, - Så langt Mentzoni.

Vekkelse og framgang kan ikke arrangeres. Det er et levende liv som er født fram fra himmelen. Det er den dype relasjonen med Jesus. Det som er litt morsomt i denne sammenheng er at samme utgave av KS har en artikkel som heter: "Her er nøkkelen til kirkevekst." Og de viser til en undersøkelse gjort av Life Way Research som har laget en liste over de 100 raskest voksende menighetene i USA. De kom fram til ett ord; selvoppofrelse.

Men her går jeg videre, hva er det som gjør at folk hengir seg, ofrer seg og gir opp egoet. Jeg har den oppfatning at det kun er Den Hellige Ånds frukter som viser seg i selvoppofrelse. Og hva så? Vi havner alltid hos lederen. Jeg tør påstå ut fra min 50 års erfaring som kristne og menighetsmedlem, menighetene er ALLTID et speilbilde av pastoren. Hva nå pastorer?

 

Islam gir ikke trosfrihet....

Norsk pastor arrestert i Jordan

Pastoren: De krever 85.000 kroner
Den norske misjonæren Kjell Haltorp (74) ble arrestert da han ankom Amman natt til fredag. Sent fredag kveld ble han løslatt

VG snakket med pastor Haltorp via telefon rundt midnatt lokal tid i Amman. Han var da ved godt mot.

- Nå er jeg fri som fuglen. Dette er første gang jeg har sittet i fengsel, og for en bortskjemt nordmann var det mildt sagt utfordrende. Det ga meg en ny opplevelse av frihet, forteller Haltorp.

Han er styreleder i Arendal og Omegn Predikantforening og leder av misjonsorganisasjonen Reach The Nations (RTN). Ifølge RTNs hjemmeside, jobber organisasjonen med å bringe arabere og jøder sammen ved hjelp av Jesus' budskap i Jordan, Israel, Syria og Irak.

Arrestert på grunn av gammel sak

Haltorp startet reisen til Jordan torsdag, og landet i 01-tiden natt til fredag. Da ble han umiddelbart arrestert. Ifølge pastoren har saken sitt opphav i en arrestasjon i 2012 på grunn av et hefte han utga.

Vårt Land skrev om hendelsen da Haltorp ble arrestert i mai i fjor. Det skal også ha vært under et besøk i Jordan for organisasjonen Reach the Nations. Myndighetene skal ha reagert på et hefte organisasjonen hadde publisert på engelsk og arabisk, med beskjed om hvordan man kunne bli født på ny og få kontakt med Gud.

Ifølge Vårt Land hadde evangelisten seks anklagepunkter mot seg, med begrunnelse i at det er ulovlig å forkynne evangeliet til muslimer.

Han kom ikke i fengsel den gang, men forteller til VG at han skal ha blitt frikjent og fikk passet tilbake.

- Så viser det seg at saken ikke var avsluttet. Så da de så meg nå, tok de meg med det samme. Prosedyrene her er ikke til å tro, sier han.

Haltorp ble først ført til et område han beskriver nærmest som et flyktningmottak:

- Der lå menneskene tett i tett og ventet på om de fikk komme inn i Jordan. Å se all ungdommen og barna og frustrasjonen gjorde inntrykk. På formiddagen førte de meg til Amman, og jeg tenkte «nå blir det fortgang i saken». Men det var bare å gå fra kontor til kontor, sier han.

74-åringen ble deretter plassert i en celle med seks andre menn, og satt der til 22-tiden lokal tid fredag.

- Du fant deg en madrass og lå på gulvet med gutta. Jeg hadde en god dialog med de muslimske vennene mine der. Vi hadde lagt oss og jeg trodde jeg måtte være der over natten og høre snorking i A- og B- og C-dur, da jeg fikk vite at jeg slapp ut. Det er sjelden jeg har vært så glad for frihet, forteller han.

Krever 85.000 kroner

Betingelsen for å slippe fri var ifølge Haltorp at han stilte sikkerhet for en sum på drøye 85.000 norske kroner i lokal valuta, som betaling for heftet han publiserte i fjor.

- Saken er ikke ferdig ennå. Jeg må i retten igjen, mandag regner jeg med, og fullføre saken. Vi har garantert for pengene, og advokaten kommer her i morgen for å snakke med meg om hvordan vi lagger opp saken, sier pastoren.

Han regner med å være i jobb igjen tirsdag.

- Jeg har jobbet her nede med menighetsarbeid i 15 år, og tirsdag skal jeg møte flyktninger fra Syria gjennom menigheten vår Reach The Nation. Da får vi gi dem mat, og også evangeliet som ligger oss på hjertet. Og etterpå skal jeg til Israel og undervise, fortsetter Haltorp.

- Hva er det første du skal gjøre nå?

- Jeg har gått i klærne mine siden jeg reiste, så jeg skal ha meg en dusj, så en omelett, og så skal Kjell til sengs, sier en glad pastor nærmere halv ett lokal tid natt til lørdag.

Det var TV-predikant og grunnlegger av Visjon Norge, Jan Hanvold, som opplyste om arrestasjonen til den kristne avisen Norge IDAG.

- Det er vanskelig fordi det er helg og den norske ambassadøren er på ferie i Norge. Det er ingen som vet noe mer. De har tatt fra ham mobiltelefonen og alt, sa Hanvold til IDAG tidligere fredag.

Utenriksdepartementet bekrefter at en norsk borger ble anholdt i Jordan 4. oktober.

- Den norske ambassaden i Amman har vært i kontakt med vedkommende og har tilbudt konsulær bistand, opplyser pressevakt i UD, Kristin Enstad, til VG.