Ved Jesu sår...

Jesu sår forteller om Guds kjærlighet. For at blod skal renne er det nødvendig med sår, og sår volder smerte. Jesus ble såret for våre overtredelser, men ”bivirkningen” fra Jesu sår er helbredelse. På samme måten som død og sykdom ble en katastrofal ”bivirkning” av syndefallet, så er helbredelse en herlig ”bivirkning” av Jesu stedfortredende lidelse og død. Bibelen sier at døden trengte gjennom til alle på grunn av Adams fall. Men Jesu forsoning er sterkere enn Adams fall. For der hvor synden er stor er nåden større, og der hvor sorgen er stor blir gleden større, og der hvor sykdom synes å ha overtaket erstattes dette av liv og overflod, for alt blir bedre med Jesus.
Mine sykdommer ble presset inn i Jesu hode med tornene på tornekronen. Mine sykdommer ble pisket inn i Jesu kropp med den nihalede katt. Mine sykdommer ble spikret fast til korset med naglene gjennom hans armer og ben. Ved hans sår har jeg virkelig legedom.
Det kan lett bli et ”munnhell” dette at ved Jesus sår er vi helbredet. Men når vi tenker etter og mediterer over hvordan hvert enkelt sår ble til, så forstår vi at Gud virkelig mener det han sier.
Jesu lidelse gjelder ikke for en og annen heldig slik som ved Betesda dammen, Jesu lidelse gjelder alle.
Han som ikke sparte sin egen sønn, men gav ham for oss alle, hvordan skal han kunne annet enn å gi oss alle ting med Ham.

Det er liv i å mediterer over Jesu sår!