Også mine behov

Jabes bønn, Jobs bønn og din bønn

Jeg har i det siste skrevet om mye om felles-og forsamlingsbønn, men den personlige bønnen er og forblir fundamentet for bønn i menigheten.

Og Jabes påkalte Israels Gud og sa: Å, om du ville velsigne meg og utvide mine landområder og la din hånd være med meg! Om du ville lage det så at det ingen ulykke kom, og at jeg ble fri for smerte! Og Gud lot det komme som han hadde bedt om. (1.Krøn.4;10)

Du kjære! Jeg ønsker at du i alle ting må ha det godt å være ved god helse, likesom din sjel har det godt. (3.Joh.1;2)

Det er ingen (dypere/høyere) mening bak alt som skjer, og vi bygger ikke våre liv på skjebnetro, for all god og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far.

Og Job forstod at velsignelser ikke komme automatisk. Han hadde vel en oppfatning lik den John Wesley uttalte: ”Det synes for meg som om Gud ikke gjør noen ting på jorden før noen har bedt Ham om det!”

Så ofte en slik omgang med gjestebud var over, sendte Job bud etter dem og helliget dem. Han stod tidlig opp om morgenen og ofret brennoffer, ett for hver av dem. For Job sa: Kanskje mine sønner har syndet og sagt Gud farvel i sitt hjerte. Slik gjorde Job alltid. (Job.1;5)

Men den som ikke har omsorg for sine egne, og særlig for husets folk, han har fornektet troen og er verre enn en vantro. (1.Tim.5;8)

Med andre ord, det er lov å be for egne og nære behov.
Det er ikke egoisme å be for seg selv eller egne behov og ønsker. For når du gjør det blir du sterk og kan engasjere deg på en bedre måte i kampen for andre. Familievelsignelser kommer
ikke ”på ei fjøl”. Det er f.eks generasjoners forbønner som førte meg til Jesus. Og den siste biten sørget mine søsken for!
Bønn er en livsstil, bønn er din livsstil!