Det er lov å være mamma@home!

Du ska ikkje trø i salaten.

Men det er det jeg gjør nå. I en overskrift i Aftenposten står det slik:
”TAPER PÅ MANN OG BARN”.
Altså det er kvinnen som taper. Men utfra det jeg kaller et ”normalt” familieliv, så samler jo begge ”fuglene strå til redet”. Målet med redet er neste generasjon. Og det står videre i samme artikkel: ”MENS GIFTE MENN TJENER MER ENN UGIFTE, TAPER MØDRE SAMMENLIKNET MED KVINNER UTEN BARN”. Altså barn er ulønnsomme for de som ønsker karriere. (jeg mener selvfølgelig at det skal være lik lønn for likt arbeide). Hvem bestemmer at den av ektefellene som er hjemme og tar seg av barna er en taper? En kvinne taper ikke ved å være hel- eller deltids hjemmeværende en periode. Tvert imot, hun vil alltid ha god samvittighet overfor barna nå hun blir gammel og grå. OG jeg har aldri hørt om noen som i livets avslutning angrer på at de har vært for mye sammen med barna. Jeg skriver ikke om alle som MÅ jobbe for å få endene til å møtes. De fleste på vår klode har det vel slik. Nei, det jeg mener er den offentlige holdningen om at det er et tap å være hjemme. Er likestilling dette å presse 50% av den voksne befolkningen inn i arbeidssituasjon de innerst inne ikke ønsker. Og om det nå er slik at mannen tjener mest, da får jo kvinnen mer til disposisjon! (det håper jeg virkelig)
Og det er ikke bare de ”fattige” som sender barna til barnehaven. Slik jeg ser det ”from My Corner” er Norge et fattig land så lenge vi har en lov som sier at vi må sikre barnehaveplass til alle barn i kongeriket. Min drøm er et land hvor vi utelukkende har barnehaver for at barna våre kan ha et sted hvor de treffer andre barn de kan leke med og at de kan gå hjem når de vil til en uthvilt mamma eller pappa. Skal barnehavtanten se den første tannen, høre det første ordet, se de første skrittene eller bli ropt på når barnet er hjemme hos mor og far og får vondt i magen?

Anbefaler forøvrig å lese boken: Mamma@home Det Moderlösa Samhället av Elise Claeson, svensk sosionom og spaltist i Svenska Dagbladet.
Hun skriver bl.a.: I välfärdslandet Sverige mår kvinnor och barn inte så bra som de borde. Vi pratar ofte om att det beror på könsmaktsordningen och för lite på peronal på dagis. Men vi pratar sällan om kvinnors och barna behov av varandra - om mammande, morderskärlek och mammalust!

Boken burde leses, for de fleste har vært barn, noen har barn, noen skal få barn og noen kjenner noen som har barn.
Finn Kalvik har en sang som belyser noe av dette på en fin måte.

RIDE RANKE (CAT'S IN A CRADLE)
Mitt barn kom til verden på en klinikk, det var en liten gutt vi fikk
Men jeg reiser så mye og rakk ikke hjem, da han lærte å gå var jeg ute igjen
Og sist jeg kom hjem kunne han snakke med meg
Han sa far jeg vil bli som deg, far, jeg vil bli som deg

Aldri ride ranke og vuggesang
Aldri Mikkel Rev og bæ, bæ lille lam
Når kommer du hjem far, jeg vet ikke, men
Da skal vi få det fint igjen, sønn, da skal vi få det fint igjen

I forrige uke fylte han ti, han sa takk for ballen, kom så leker vi
Kan du lære meg å sparke, jeg sa ikke nå, jeg har for mye å gjøre og tenke på
Men han var like blid da han gikk sin vei
Han sa far jeg vil bli slik som deg, far, jeg vil bli som deg

Aldri ride ranke og vuggesang
Aldri Mikkel Rev og bæ, bæ lille lam
Når kommer du hjem far, jeg vet ikke, men
Da skal vi få det fint igjen, sønn, da skal vi få det fint igjen

Han kom fra forelesning i går kveld, jeg sa hvordan går det, sett deg ned og fortell
Jeg er så stolt av deg, kom og sett deg da, men han ristet på hodet, smilte og sa
Jeg skal en tur på kino og trenger en bil
Kan jeg låne din, far, vær så snill

Aldri ride ranke og vuggesang
Aldri Mikkel Rev og bæ, bæ lille lam
Når kommer du hjem far, jeg vet ikke, men
Da skal vi få det fint igjen, sønn, da skal vi få det fint igjen

Jeg er forlengst pensjonert og min sønn er gift
Ringte ham i går og sa hei takk for sist
Det er så sjelden jeg ser deg, kan vi treffes en dag
Dessverre far det er bare mas og jag
Jeg har for mye å gjøre i jobben minMen det var fint å høre stemmen din, far
Og da han la på røret skjønte jeg
At han var blitt slik som meg
Min sønn var slik som meg

Aldri ride ranke og vuggesang
Aldri Mikkel Rev og bæ, bæ lille lam
Når kommer du hjem far, jeg vet ikke, men
Da skal vi få det fint igjen, sønn, da skal vi få det fint igjen