torsdag, juni 07, 2007

Lær krig av krigerne!

Åndelig krigføring!
Skal man lære om krig må man lære av noen som har vært i krigen. Det er mange ”skrivebordsgeneraler” (les pastorer) som selvsikkert uttaler seg om åndelig krigføring og mener at dette i grunnen er spilt møye, Jesus har jo vunnet, mener de. For så vidt riktig. Man kan jo også si at aller frelst og at vi derved ikke behøver å forkynne evangeliet.
En av mine favoritter er Derek Prince. Han ble født i 1915 og døde i 2003, samme året som Kenneth Hagin. Som bibellærer var Derek Prince holdt for å være av samme format som Kenneth Hagin, selv om de opererte på forskjellige områder. Et område Prince var kjent for var demonologi og befrielse. Ikke det at han var så opptatt med demoner, men heller det at han hadde en mektig styrke og åpenbaring i dette å sette folk fri. En annen side av hans virksomhet gjaldt Israel, også på dette området var hans kunnskap og undervisning uovertruffen. Likevel var han som bibellærer en ”allrounder”. I forbindelse med mine ”kålindaiske” utleggelser om bønn og åndelige krigføring vil jeg nå gi ordet til Derek Prince.
Og jeg vil i første omgang referere noen fra et bønnemøte som ifølge Derek Prince gav internasjonale resultater. Boken jeg siterer fra heter; ”DEREK PRINCE ON EXPERIENCING GOD´S POWER”.
Og her kommer det fra et avsnitt som heter
:
KENYA´S BIRTH PANGS
From 1957 to 1961, Lydia and I served as educational missionaries in Kenya, East Africa. I was the principal of a teacher training college in western Kenya. During this period, Kenya was still painfully struggling to recover from the bloody agonies of the Mau Mau movement, which had created bitter mistrust and hatred, not only between Africans and Europeans, but also among many of the various African tribes.
Against this background, the forecasts of the political experts for the future of Kenya were dark indeed. It was generally predicted that Kenya would follow the unhappy course of the Congo, but with problems made even more serious by the internal antagonisms that were the legacy of Mau Mau.
In August 1960, I was one of a number of missionaries ministering at a week-long convention for African young people held in western Kenya. There were about two hundred young Africans in attendance, most of whom were either teachers or students.
Så langt Prince. Dette var bare innledningen til selve “bønneseansen” som jeg vil referere i neste utgave. Dette blir interessant, så følg med!!!

Ingen kommentarer: