Er bønn nødvendig?

Bønn ja!
For jeg tror faktisk at de som leser denne bloggen er bedere.

De fleste religioner har en eller annen form for bønn. Om dette sier Jesus at vi ikke skal ramse opp mange ord som hedningene. De tror at det er bønneanstrengelsen som gir svaret.
Men mange kristne har ubevisst hengt på den greien. Man ber, ber og ber – og for mange intet skjer, og dett var dett. Jesus sier at vi skal be og vi skal få for at vår glede skal bli fullkommen. Det er med bønn som det å drive sportsfiske, hvem fisker et helt liv om man aldri får napp. Derfor er bønnemøtene den mest glisne seansen i menighetslivsutfoldelsen. Den som trer fram for Gud må tro at han er til og at han LØNNER dem som søker Ham. Se der så, det er faktisk bibelsk å vente å få noe fra Gud. Men da må man jo vite hva man vil ha, eller?
Vekkelse. Det er greien. Da skjer det noe med alle andre som behøver det. Enveiskjøring inn kirkedøra.
Men bønn kan også staves relasjon. Faderen vil ha tilbedere i Ånd og sannhet. Trinn én i et fruktbringende bønneliv er å opprette et forhold til Faderen, sønnen og Den Hellige Ånd. Uten dette livsfellesskapet blir alt dødt. Dernest blir det et naturlig fellesskap med andre som også har funnet fram til dette intime livet med Gud. Like barn leker beste, og man har kun samfunn med de som har funnet det samme. Når man har oppnådd dette nivået av vertikal og horisontalt fellesskap, kan man begynne å utrette noe for andre i bønnen. For bønn er egentlig veldig tråkig uten Den Hellige Ånds medvirkning.
Bibelen sier at den som er fulllært blir som sin mester. Dette gjelde også bønnene. Den som vil inn i et rikere og fruktbærende bønneliv, må søke felleskap med de som allerede har det.
Her må menighetslederne gå foran. En menighets bønneliv er rett og slett et speilbilde av hyrdenes bønneliv. Gunnelementet i all bønn er tilbedelse og lovprisning, det åpner himmelens dører. Gud har beredt seg lovprisning. Dernest kommer forbønnen ledet av Den Hellige Ånd, det er lett å be når vi er i tronrommet. Jesus sa til Faderen, jeg vet du alltid hører meg. Det samme gjelder den levende Guds menighet. Gud har gitt oss alt som tjener til liv og Gudsfrykt, og vi får det når vi praktiserer det.
Anbefaler deg å søke opp og lese all litteratur du kan finne om bønn, vel å merke av personer som har resultater å vise til. Videre å praktisere det de skriver. Sett av en gunstig tid hver dag og heng deg ikke opp i hvor lenge du ber. Det viktige er at Gud kan finne deg hver dag. Uansett hva du føler og kjenner så pris ham. Dernest ber du om de nære behov, som det er naturlig å be for. Det er greit å nevne folk ved navn. Paulus bruker selv utrykket, - som jeg nevner i min bønner. 5 minutter hver dag er en utmerket start. For Jesus lønner i det åpenbare. Men bønn er også å lytte. For som regel kommer det et ord eller en instruksjon til den som ber, før eller siden. (men de fleste kristne ber også uavlatelig, men tenker kanskje ikke over det)
Gud velsigne deg med fremgang i bønnen!