La de små barn komme til meg!
På søndagsskolen lærte vi teologi, med flanellografen…
Jeg gikk på to søndagsskoler, Betania som holdt hus i kirken og pinsevennenes søndagsskole Salen, begge i Gamlebyen.
Det var mest liv i Salen, lærerne der var rene underholdningsartistene og jeg glemmer ikke når onkel Torleif fortalte om Daniel i løvehulen, hans innlevelse gjorde at det kokte…
Og så sang vi; «syng som fuglen glad i lunden, kvirrevirrekvirrevirrekvittkvittkvitt…»
(selv om jeg aldri forsto den sangen).
Lær den unge den vei han skal vandre, så viker han ikke fra den selv når han blir gammel sier bibelen.
Her er søndagsskolen en viktig faktor.
Bibelhistorien er knaggen som troen hviler på. Den forteller oss om Guds handlinger og hvorfor. Det Gamle Testamente er «læreboken» for vandringen med Gud, der finner vi både advarsler og inspirasjon.
Og i det Nye Testamente troner Jesus, barnas venn.
Men i GT ligger troens mange forbilder. Tenk en søndagsskole uten GT?
Moses, Noa, Daniel og David…
«For disse ting hendte som forbilder for oss, så vi ikke skal ha lyst til det onde, slik de hadde lyst til det.»
1 Korinter 10:6.
For barna blir de spennende historiene fra GT som de hørte på søndagsskolen ankerfester for en fungerende tro, men da må det også få det inn!
I denne tiden.
I min barndom og ungdom var søndagsskolen lagt til en annen tid enn formiddagsgudstjenesten. Da var også søndagsskolen mer rettet mot barn fra ikke kristne hjem, de som bodde i nabolaget.
Eller som søndagsskolen på Sion, Sellebakk gjorde en gang, de hentet barna med buss fra områdene omkring.
Men etterhvert har denne viktige oppgaven med søndagsskole blitt kjørt samtidig med gudstjenestene. Og deltagerne er da for det meste menighetsbarna.
Bra dette, men har du tenkt tanken at barna da går glipp av gudstjenestene? Og når de en gang i blant kommer på en gudstjeneste er denne lagt opp som familiemøte og da møter de seg selv og sine ledere på en annen plattform enn de vanligvis er, i kirkesalen.
Men av og til bør barna bli med på skikkelige «Helligåndsmøter» for barn elsker dette.
Våre barna var under hele oppveksten med på møtene. Og det har jo gått bra.
Barn lærer jo også av rett og slett å være til stede. De lærer av å se foreldrenes begeistring og overgivelse under gudstjenestene.
Slik har det vært i generasjoner helt opp til nå, med mer «moderne» aktiviteter.
For nå er det nye tider!
La de små barn komme til meg!
(Om du lurer på hvorfor jeg skriver om ting jeg ikke har noe greie på så har jeg faktisk vært søndagsskolelærer i en årrekke. Brukt flanellograf, tegnet på tavle, sunget og spilt, arrangert barnemøter på ettermiddagene i Gamlebyen og faktisk ledet et juniorkor som reiste land og strand rundt)
4 kommentarer:
Ja, på mitt hjemsted Værøy i Lofoten var det stas å gå på søndagsskolen på Sion. Hver søndag.Jeg har fortsatt et søndagsskolekort med røde stempelstjerner i fra jeg var ei lita jente. Hver søndag kl 11 var det søndagsskole, på kvelden møter . Og mange fortellinger med flanellografbilder. Mye sang og glede.For ikke å snakke om juletrefestene 5 juledag. Oj oj som vi gledet oss til det. På Sion hadde de storsal og lillesal. I storsalen var det et stort fint pyntet juletre vi gikk rundt og sang de fine julesangene. I lillesalen var det dekket langbord hvor vi fikk komme inn i puljer for å spise og drikke varm sjokolade . Det var stor stas. Mat hadde folk med deg og det ble satt på lanbordene slik at alle fikk forsyne seg av det .
Så og så mange i hver pulje, til det gikk vi utdelt en brikke med et tall på , så ble tallene ropt opp . De voksne sørget for at de små barna fikk komme inn når deres tall ble ropt opp .
Jeg gikk på søndagsskolen til jeg var 14 år . Og gikk med mine barn til vi flyttet derfra . Så søndagsskole skulle alle barn få gå på. Der ute på øya var det vanlig at barn fra ikke frelste fam. også gikk på søndsgsskolen .
Fint det du forteller om , Johan . Koselig å lese 🥰
Mitt navn er Doris Anita Berg. Har kommentert i alle fall en gang før her 😊
Det var tider det!👏
Elsket søndagsskolen! Og de stjernene vi fikk for oppmøte i de røde små bøkene,glemmer det aldri. I vår familie var det kun farmor og farfar Harry Halvorsen og Elin som var kristne,frelsesarmeen soldater,og vi ble hentet i gata og kjørt på søndagsskolen...bodde den gang på Borgenhaugen,herlig,viktig tid...hvor det tydelig vis ble sådd mye🥰
Legg inn en kommentar