En nestenulykke…
Ja, det kunne gått ille. Jeg var 16 år og hadde nettopp begynt på Kalnes Jordbruksskole som det den gang het.
Hadde begynt på husdyrlinjen og ved siden av teori var det også praktisk gårdsarbeid, for det meste med kuer. En dag skulle kullet mitt fylle opp surforsiloen og vi kjørte med Gråtassen med tilhenger opp på låven for deretter å tippe graset ned i siloen, det var mange meter ned til bunnen.
Jeg hadde aldri kjørt traktor tidligere, men likevel fikk jeg lov til å rygge.
Det som hendte var at traktor og henger sakset mens sjefsagronomen skrek stopp, stopp. Jeg trodde jeg tråkket på Clutch og bremse, men tydeligvis bommet beina.
Mens traktoren fortsatte sin ferd bakover mot siloen hoppet jeg av. Når det ene bakhjulet svevde utenfor kante på låvebrua kom hengerdraget i kontakt med silokanten og slik ble hele ekvipasjen hengende.
Jeg ruslet flau ned låvebrua.
Etterpå hørte jeg ingen ting om hendelsen, men jeg levde…
Jeg tenkte heller ikke på liv og død og livets alvor etter dette, tenker ungdommer på sånt?
At jeg senere ble kristen har ikke noe med denne hendelsen å gjøre, men kommer tilbake til dette senere.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar