Jeg har også en fortid, på en bondegård, Grafslund.
.Våningshuset lå nær Torsnesveien og Kattebekken, en plass for småfisken mort og rumpetroll. Det var også sorte blodigler der. Mitt første vage minne var nok fra Oldenborgila, eller Ila som vi kalte stedet som ligger i veikrysset Torsnesveien-Turveien (til Gansrød). Mitt første vage minne må nok være fra tørkesommeren i 1947, da jeg bare var tre år gammel. Har ennå minnet om mange hester og vogner. Plassen var nok Oldenborg-Ila, det var et rikholdig oppkomme av vann som lesket husdyrene på de omliggende bondegårdene i nærheten. Vannet ble dratt opp i ei bøtte som hang i et tau fra en bom som var hengslet i toppen på en tømmerstokk.
Husker også fra samme plassen der kvinnene var samlet for å vaske og skylle tøyet sitt.
Det gikk en smal grusvei forbi ila som vi kalte det opp til et barnehjem. Det var ikke helt godt å være barn der. Ikke mye festlig for disse hospitantene.
En gang mens jeg gikk i småskolen (Østsiden skole som den het den gangen) ble jeg invitert til fødselsdagsselskap av en av beboerne der, han var litt yngre enn meg.
Ingen sier nei takk til et festlig lag og mamma pyntet meg og gav meg noen mynter i en pakke som gave.
Glad gikk i vei til selskaper og traff Jan Erik opp i bakken utenfor barnehjemmet. Men han gikk ikke inn, men han ble mer og mer still og gikk ikke inn, men opp til fjellet ovenfor.
Han fikk ikke noe selskap. Og jeg gikk skuffet hjem - men hvem som ble mest skuffet vet jeg ikke…. Jeg eller Jan Erik.
Og jeg glemmer det aldri!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar