Georgia in my mind…

 Georgia.

Når jeg tenker på alt jeg har opplevd der blir jeg varm. Kan vel si at de sterkeste minner jeg har som kristen er nettopp fra dette landet som jeg har besøkt flere ganger. Første gangen jeg kom dit var det ved en «tilfeldighet». Jeg hadde lyst til å bli med på misjon og kontaktet misjonsavdelingen pp Livets Ord i Uppsala. Snart fikk jeg tilbakemelding om at det var plass på en teamreise til Georgia. Jeg meldte meg på og fortalte dette til min kjære venn Tormod Stenseth. Han tittet lurt på meg å sa; vet du hvem som blir teamlederen? Nei, svarte jeg. Det er jeg svarte han, og dette ble starten på mange reiser dit sammen med Tormod (som dessverre døde alt for tidlig, savner ham.)

Dette skrev jeg på bloggen i 2007…

Zugdidi - dette var jeg med på!!!

Hør Carl-Gustaf Severin fortelle fra Georgia.

Bildene: Øverst ser du frelsessøkende i Zugdidi. Til venstre pastor Levan og til høyre Carl-Gustaf i aksjon.

Det var i 2001. Vi reiste fra herlige møter i byen Gori (Stalins fødeby) i Georgia hvor mange hundre blev frelst. Carl-Gustaf Severin var kampanjens taler. Zugdidi, en by like ved Abhkasia, var neste mål. Der var det en menighet med en håndfull medlemmer som var ledet av en pastor ved navn Levan. Teamet jeg reiste sammen med var fra Livets Ord i Uppsala, Sverige. Vi var 11 stk. til sammen og teamlederen het Tormod Stenseth (han er nå hjemme hos Herren). 

De første møtene ble avholdt i en restaurant i tredje etasje i en slags boligblokk. Her opplevde vi bokstavlig talt hva mørke er, både fysisk og åndelig. Elektrisitet var en mangelvare og de få lyspærene klarte ikke å lyse opp omgivelsene. I tillegg kjente vi de okkulte kreftene som hvilte over byen, det ble praktiserte mye okkultisme og hekseri her. Men Carl-Gustaf proklamerte evangeliet og litt etter litt brøt lyset fram. Det var ikke samme gjennombrudd som i Gori, men mange ble frelst og helbredet. Etter noen møter i denne bygningen skulle vi så avholde neste møte i menighetens eget lokale. Det lå i andre etasje i utkanten av byen og vi måtte gå opp en bred stentrapp på utsiden av bygningen for å komme inn i lokalet. 

Lokalet var innredet med kirkebenker, en smal plattform med talerstol og et enkelt høytaleranlegg. Det var kanskje plass til maks. 80 personer. Etter vanlig innledning og lovsang fikk så Carl-Gustaf mikrofonen. Han hadde bare talt noen minutter da hoveddøren gikk opp med et brak og inn valset en gorilla av en mann. Han rev bibelen ut av hendene på Carl-Gustaf, røsket ut ledninger og herjet vilt. Det ble full oppstandelse, som å slippe en sekk ned i en hønsegård, om noen har opplev dette. Så forsvant gorillaen og det ble helt stille. Men plutselig så var fyren tilbake sammen med flere og hele forsamlingen ble jaget på dør.

Situasjonen ble alvorlig. Tormod, som var kommet fram til trappeavsatsen, forøkte de nå og kaste over rekkverket og ned i gården. Han klamret seg fast og istedet fikk han en skikkelig ”klask” i hodet av gorillaen. Selv ble jeg løftet opp av sterke hender og kastet ned stentrappen.

Pass hodet tenkte jeg, og så for meg hvordan man knekker eggeskall mot stekepannen. Men her blandet englene seg inn. Jeg kjente hvordan jeg svevde gjennom luften og landet mykt som et dun nederst i trappa. Mirakel! Vel nede i gården stod vi (teamet) og summet oss litt før vi ruslet (ingen panikk) opp mot sentrum. Der stod det et par politifolk og vinket til oss, kom hit, her er det trygt. (de visste om hele opptrinnet, men gjorde ingen ting) 

Senere fikk vi vite at mobben hadde ramponert lokalet fullstendig, bøkene sammen med offeret (pengesedlene) var revet i småbiter, og de hadde også brukket armen på en eldre søster. Fem minutter etter retretten hadde det også dukket opp noen abkhasiske geriljasoldater bevæpnet med kalashnikover (maskingevær) med den hensikt å ta oss som gisler. Men da var vi på veg mot pastor Levans hus og ikke lenge etter ”flyktet” vi tilbake til Gori. For øyeblikket var det for risikabelt å forbli. Men Tormod og jeg har besøkt Zugdidi etter dette og menigheten som stagnerte litt etter denne episoden, er nå på full fart framover.

Jeg vil gjerne tilbake til Georgia igjen og helst sammen med Carl-Gustaf.

Nå 24/11 2024. > Ja, det har blitt fler turer til Georgia etter dette, som teamreise, med Tormod, Karl-Aksel, Anders og Hans. I Zugdidi, Rustavi, Kareli, Batumi og Tblisi og omliggende områder. Lange turer midt på natta i biler som nesten ikke hang sammen, i stummende mørke landsbyer uten gatelys og biler som kollapset. Husker en tur hvor vi ble «smuglet» inn i Nord Ossetia, et autonomt område, men under russisk kontroll. Det var Tormod og jeg som reiste dit og etterpå fikk vi greie på at under grensekontrollen hadde pastoren sagt at vi var kommuneansatte ifra Norge som gjerne ville bese området…

Sjåføren vår var en tidligere mafiaboss som var blitt frelst. Etter sin frelse hadde han sammen med pastoren sin kastet alle sine våpen i elva. 

Mange sterke minner ja!