fredag, november 29, 2024

Julegrisen


 Nøff, nøff historier!

Å slakte grisen før jul var et høydepunkt, særlig for en liten gutt. Det begynte med å sørge for kokende vann ved å fyre opp bryggepanne som rommet flere hundre liter vann. Vannet ble brukt til å skolde grisen slik at busten løsner.

Én heller det kokende vannet fra ei nøtte og én skolder. For å fjerne grisebusta  brukes et kremmerhus av metall og med skarp kant som drar av busta og det det ytterste hudlaget.

Men først ble jo grisen skutt. Det ble gjort med ei grisemaske, en lite trompet-lignende  gjenstand med en patron i som ble plassert på grisens panne, og med et slag på denne med ei klubbe smalt det og grisen falt….

Det var jo «lovfestet» hjemme at barn ikke fikk se på når grisen ble skutt. Men det var jo ikke enkelte å holde styr på guttunger da!

Så ble grisen heist opp, innvollene tatt ut, og deretter  ble griseskrotten hengt en stund på låven inntil mamma parterte den.


Men jeg hadde også en viktig funksjon i slakteprosessen. Leverlappen måtte fremvises for dyrlege for å fastslå at grisen ikke hadde trikinose. Dyrlege Begby, en meget tykk mann, hadde ei rødmalt bu på torget i gamlebyen. Dit måtte jeg sykle med vareprøven som så havnet under et slags mikroskop. Det ble aldri funnet trikiner.


Men en gang ble det krise.

Slakteren møtte opp og grisen ble skutt.

Men slakteren hadde noe medbragt fludium på ei flaske og dette gikk tydeligvis ned i beina på ham.

Telefoner var det lite av da så pappa hev seg på sykkelen for å få tak i en annen slakter. Det gikk bra og slaktet ble reddet. 


Det var kalde vintere med mye snø når jeg var liten. Ikke sjelden var det sprengkaldt med isende nordavind.

Da ble det rimelig kaldt i fjøset hvor vi også hadde en binge til grisepurka.

Når purka fikk unger under slike omstendigheter ble de nyfødte ungen kalde og stive. Men det var råd for det. Ungene ble lagt i en foret pappeske og plassert i stekovnen på kjøkkenet, ovnen var sånn passe lunken. 

Etter en stund hørte man fornøyde grynt på kjøkkenet.

Så ble de fraktet tilbake til bingen hvor de la seg godt tilrette i halmen under ei rød varmelampe.

Ingen kommentarer: