Litt fra hjertet

Veien videre. Det er lov å være litt personlig.

Finns det noe liv etter 80? Man har havnet på museumshylla og nyter respekt, men ikke for det man er, men bare fordi man er gammel. Rett og slett, de som blir gamle må finne seg i det. For noen er det andre alternativet ille, for andre er det best.

Pratet med en venn som har droppet førerkortet, ikke fordi han mente at kjøreferdighetene var redusert, men fordi familien rådet ham.

En klok beslutning.

Gammel er man når man ikke forstår at man er det. 

Men nå er det tid for å gi rom for nysgjerrigheten. Så i den kommende tiden har jeg tenkt å lære det jeg burde ha lært for lenge siden, kirkehistorie.

For det var faktisk noen som måtte ta grep når apostlene var døde. Menighetene vokste og satan ville kvele eller forføre den levende Guds menighet.

Ulven som Jesus taler om i Johannes kapittel 10 var alltid der. Og Paulus sier; - «Jeg vet at etter min bortgang skal det komme glupende ulver inn blant dere, som ikke skåner hjorden. Ja, blant dere selv skal det fremstå menn som fører falsk tale for å lokke disiplene etter seg.»

‭‭Apostlenes gjerninger‬ ‭20‬:‭29‬-‭30‬. 

Derfor har jeg begynt å studere boken til Justo L. González - The story of Christianity, The Early Church to the Dawn of Reformation.

Og blir jeg ikke ferdig så har jeg begynt å spille harpe…

O jul med din skuffelse…

 Kringkastingsstasjonen som ble anlagt i 1927 på Øra utenfor Fredrikstad i en stor trevilla er det ikke mange som husker. Stasjonen var en relestasjon for NRK sine sendinger fra Oslo kringkaster. Stasjonen som var en kortbølgesender og kringkastet sine sendinger som det het: til nordmenn i utlandet.

Det var hilsener, nyheter og ønskekonsert.

Ta nordlandsnetter i favn om du kan og Flygende måke fortell, fikk du gitt dem ditt siste farvel og mange andre hulk og gråt sanger. Men sendingene var viktige. 

Øra var da ei kjempestor gresslette uten fabrikker eller annen bebyggelse. Der beitet kvigene og hestene fra de omliggende bondegårdene.

På Øra var det plassert en hel rekke master med barduner, og imellom disse var senderantennene. Masten var høye, godt over hundre meter. Nærmest Gamlebyen var ei mast på 120 meter. Og hver jul ble det plassert et stort juletre med lys på toppen av denne, et koselig syn. Det jeg ikke tenkte på var at noen måtte plassere denne julegrana der. Og det var etter det jeg husker at noen fortalte meg at det var to mannfolk som helt frivillig gjorde dette. Men så var det jo slik at det nyttet jo ikke å heise opp et juletre med belysning 120 meter oppover. Det jeg har hørt i ettertid er at når grana var festet helt på toppen så klatret en av gubbene vider opp i treet og festet lysene på grana, tøffinger!

Denne praksisen varte i mange år.

Like spennende var det ikke i stua vår på Grafslund. Mamma ordnet juletreet og vi barna pyntet med hjemmelagde lenker og kurver.

Husket faktisk at vi hadde levende (brannfarlige) lys også på juletreet.

Under treet lå det gaver, for det meste bløte pakker som for en guttunge var ganske kjedelige, underbukser og votter. 

Jeg var ikke gamle karen når jeg ga bort min første pakke, det var til broren min som var tre år yngre. Jeg hadde nemlig etter beste evne snekret en lastebil av noen bordbiter.

Men den ville broren min gjerne låne, han prøvde å gråte seg til det, men nei - bilen var ikke til låns.

Julekvelden nærmet seg og generøsiteten min vokste med julestemningen, broren min  skulle overraskes med å få den etterlengtede bilen. Den ble pakket inn og lagt under juletreet. Og så kom kvelden med pakkeutdelingen. Til broren min fra Johan ble det lest opp og så åpnet han pakken mens jeg kikket spent på. 

Så kom livets største skuffelse, han ville ikke ha den!

Og jul med din glede!

Julegrisen

 Nøff, nøff historier!

Å slakte grisen før jul var et høydepunkt, særlig for en liten gutt. Det begynte med å sørge for kokende vann ved å fyre opp bryggepanne som rommet flere hundre liter vann. Vannet ble brukt til å skolde grisen slik at busten løsner.

Én heller det kokende vannet fra ei nøtte og én skolder. For å fjerne grisebusta  brukes et kremmerhus av metall og med skarp kant som drar av busta og det det ytterste hudlaget.

Men først ble jo grisen skutt. Det ble gjort med ei grisemaske, en lite trompet-lignende  gjenstand med en patron i som ble plassert på grisens panne, og med et slag på denne med ei klubbe smalt det og grisen falt….

Det var jo «lovfestet» hjemme at barn ikke fikk se på når grisen ble skutt. Men det var jo ikke enkelte å holde styr på guttunger da!

Så ble grisen heist opp, innvollene tatt ut, og deretter  ble griseskrotten hengt en stund på låven inntil mamma parterte den.

Men jeg hadde også en viktig funksjon i slakteprosessen. Leverlappen måtte fremvises for dyrlege for å fastslå at grisen ikke hadde trikinose. Dyrlege Begby, en meget tykk mann, hadde ei rødmalt bu på torget i gamlebyen. Dit måtte jeg sykle med vareprøven som så havnet under et slags mikroskop. Det ble aldri funnet trikiner.

Men en gang ble det krise.

Slakteren møtte opp og grisen ble skutt.

Men slakteren hadde noe medbragt fludium på ei flaske og dette gikk tydeligvis ned i beina på ham.

Telefoner var det lite av da så pappa hev seg på sykkelen for å få tak i en annen slakter. Det gikk bra og slaktet ble reddet. 

Det var kalde vintere med mye snø når jeg var liten. Ikke sjelden var det sprengkaldt med isende nordavind.

Da ble det rimelig kaldt i fjøset hvor vi også hadde en binge til grisepurka.

Når purka fikk unger under slike omstendigheter ble de nyfødte ungen kalde og stive. Men det var råd for det. Ungene ble lagt i en foret pappeske og plassert i stekovnen på kjøkkenet, ovnen var sånn passe lunken. 

Etter en stund hørte man fornøyde grynt på kjøkkenet.

Så ble de fraktet tilbake til bingen hvor de la seg godt tilrette i halmen under ei rød varmelampe.

Troen kommer!

 Hva vil Jesus si oss?

«…Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?»

‭‭Lukas‬ ‭18‬:‭8‬.

Av og til hører vi når noen er på sporet av noe at de sier; men jeg har trua!

Eller jeg tror det blir regn, eller jeg tror at det skal bli bra til slutt. Det henger likesom et usikkert håp i slike «tros» uttalelser.

Og spørsmålet jeg stiller meg selv er; er det forskjellige slags «tro’er» vi praktiserer som kristne?

Jesus uttaler ordet i bestemt form - troen.

Men en annen form for tro er tro å være enig med, eller å holde for sant tro. Jeg tror deg,  kan vi si når noen forteller sin versjon av en sak.

Eller at jeg bare holder for sant at Jesus helbreder syke. 

Men troen Jesus sikter til er den Peter og Johannes praktiserte når de møtte lamme mannen; - «Og ved troen på Jesu navn, har dette navnet gitt styrke til denne mannen som dere ser og kjenner. Troen som var virket ved Jesus, har gitt ham full førlighet tilbake, slik dere alle kan se.»

‭‭Apostlenes gjerninger‬ ‭3‬:‭16‬.

Troen på kraften i Jesunavnet er avgjørende. For dette navnet har en kraft i seg selv når det blir uttalt gjennom munnen til hvilken som helst kristen. Vi er jo troens folk…

En annen form for tro er å tro at det vi selv sier skal skje; - «Sannelig sier jeg dere at den som sier til dette fjellet: Løft deg og kast deg i havet! - og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier skal skje, for ham skal det skje.»

‭‭Markus‬ ‭11‬:‭23‬.

Bak dette ligger det faktum at vi finner vår identitet i Kristus. Og styrken i den identiteten ligger tiden vi har i lønnkammeret, det er der troen fødes og det er utenfor den forløses. Heldigvis ikke for ofte, men jeg har faktisk sett mennesker (heldigvis ikke predikanter) som i «tro» haler og drar i en rullestolbruker.

Men Paulus gir oss en nøkkel her. 

«I Lystra satt en mann som var lam i føttene, han var vanfør fra fødselen av og hadde aldri kunnet gå. Denne mannen hørte Paulus tale. Paulus så nøye på ham, og da han så at han hadde tro til å bli helbredet, ropte han: Reis deg og stå på dine føtter! Da sprang han opp og gikk omkring.»

‭‭Apostlenes gjerninger‬ ‭14‬:‭8‬-‭10‬.

Hva er nøkkelen som gir oss denne troen da? For det første skal vi ikke forkynne meninger, men som Paulus sier; -«La Kristi Ord bo rikelig i blant dere!»

Dernest kommer følgene; - «Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi ord.»

‭‭Romerne‬ ‭10‬:‭17‬.

Så er det altså troens ord, og ikke vantroens  ord vi forkynner. Kommer det kompromisser fra talerstolen du sitter under - så bytt!

Til slutt har vi to valg; holde for sant tro eller åpenbaringstro!

En skuffelse?

 Julebasar

Det var før jul i Betania i Gamlebyen. Indremisjonen hadde julebasar og det bugnet med saker man kunne ta lodd på. Jeg var ikke så gamle karen der jeg gikk rund og tittet på all herligheten.

Så falt øynene mine på ei hvit tavle med voksfargestifter til. 

Den ville jeg ha!

Og jeg tok et lodd, ruslet rundt, gikk tilbake og tok et lodd til. Slik fortsatte jeg til jeg var helt blakk.

Og det var lenge til trekninga. Tror også at presten skulle si noe og mannskoret synge før den store trekningen fant sted.

Endelig var trekninga i gang og turen kom til den hvite tavla.

Og så var det ei gammel dame vant, så skuffet jeg ble…

Alle pengene forgjeves!

Men damen med gevinsten hadde nok merket seg hva jeg begjærte. 

Værsøgo’ den tavla skal du få!

Gjett hvem som ble glad?

Livet på Kalnes

  Minner fra Kalnes…

For 65 år siden var det en egen justis på Kalnes jordbruksskole. Andre års agronomstudenter  rådet grunnen og bestemte kleskoden, de som ikke bøyde seg ble straffet. På den tiden var cutting begynte å bli moderne, altså litt lengre hår i nakken på guttene. Men på Kalnes var dette «forbudt» og de som hadde denne sveisen ble resolutt klippet. En oppsetsig student nektet dette og han ble resolutt skamklippet. Det var også en vanlig herskemetode å kaste folk i dusjen med klærne på. Da dukket en mobb på 15-20 eller fler opp på rommet til den utvalgte og tvang ham inn i dusjen.

En stakkar som ikke hadde oppdaget dette med renslighet og gikk med samme klærne hele døgnet med den følge av dette bærer av en spesiell odør. Han ble også regelrett dusjet med påfølgende oversprøyting av parmfyne, tror det var Yaksa som ble brukt. 

En dag dukket mobben opp på mitt rom og jeg ble fraktet til dusjrommet. Og der sto jeg fullt påkledd med dusjen på den ene siden og mobben på den andre, motstand var nytteløst. Og så sto jeg der da og ventet og ventet. Men til min store overraskelse turde ingen å røre meg, så forsvant mobberne en etter en.

Og jeg sto forundret tilbake…

Men slike gjenger er også feige. På Kalnes var det fire grupper elever - agronomer, gartnerer, husdyrlærlinger og verksted og mekanikk. I sistnevnte gruppe var det en raggartype med langt hår og eier av en typisk raggarbil, en amerikaner. Den lange hengslete raggaren fikk gå i fred med sitt hår langt nedover ryggen, heia mobben.

Og noen elever var fulle av ondsinnede påfunn. Det var ei klokke der, i et tårn på låvetaket og ble bruk til å varsle dugurd, et måltid som i gamledager i Norge ble holdt på formiddagen, mellom frokost og middag og andre måltider. En gammel fornem og pensjonert herre ved navn Krogh dro i klokkerepet ved disse tidene. Da fant en kløktig agronomstudent ut at om han plasserte ei bøtte full av vann ved denne klokka, da ville det bli liv. Og liv ble det, gubben ble våt og heretter ble klokka taus. Samme kløktige elev kjørte også bilen til en av sine medstudenter inn i møkkakjelleren, da kremtet rektor…

Vann ja, om sommeren gjerdet vi kuene inne med strømgjerde. Tøff som jeg synes jeg var flyttet jeg gjerdestolpene med strømmen på, inntil…

Det var på et jorde på veien til Engelsrud fyrverkerifabrikk. Der måtte gjerdet nødvendigvis gå et stykke ut i vestvannet og jeg vasset uti. Men når jeg tok på ståltråden sa det pang i mitt hode og hele kroppen og jeg så soler. Fikk virkelig se lyset…. Aldri mer!

Men under tiden på Kalnes fikk jeg virkelig se lyset, under den tiden ble jeg frelst!

NB, mannen med hestene er Krogh som fikk vannbøtta i hodet!

Iron Dome

 I 1948 ga verdenssamfunnet jødene tilbake sitt land Israel. Araberlandene likte dette dårlig og det ble krig, flere kriger…

Kast jødene på havet, fjern dem. 

Hva om ikke jødene hadde hatt Iron Dome?

Hva om de ikke hadde fått kampfly?

Hva om USA hadde vært likegyldige?

Hvem hadde befolket landet da…

Israel har alltid drevet forsvarskriger, men propagandanyhetene har gjort Israel til angripere.

Hamas er fjernet fra nyhetsbildet, i alle fall det norske, men det er Hamas som holder gislene i fangenskap!

Hamas har fredsnøkkelen. 

Totalt ble 251 gisler tatt under Hamas' angrep mot Israel 7. oktober. Ifølge IDF er 70 gisler bekreftet døde på Gazastripen, mens Israel anslår at rundt 64 gisler fortsatt er i live og holdes fanget av Hamas og andre militante grupper. I november ble 117 gisler løslatt i en fangeutveksling mellom Israel og Hamas.

Hva vil skje med befolkningen i Gaza om Hamas slipper gislene fri og legger ned sine våpen?

Ikke vanskelig å gjette det?

Den apostoliske trosbekjennelsen.

 Vi har den Apostoliske trosbekjennelse, men nå inkluderer den også kristne som bevisst lever i- og godkjenner synd.

Uten tillegget jeg skriver nedenfor har den Apostoliske trosbekjennelsen gått ut på dato. For nå kan jo alle som lever i samkjønnede «ekteskap» og de som holder med disse, både biskoper og prester, stille seg under Den Apostoliske trosbekjennelsen. 

Den norske kirke og noen trossamfunn er eksempler på dette!

Derfor har jeg dristet meg til å foreslå tillegget nedenfor;

Jeg tror at mennesket ble skapt til mann og kvinne. 

Jeg tror på det hellige ekteskap mellom mann og kvinne, inngått i helligelse og ære.

Jeg tror på fosterets rett til å leve og at barna får komme til Jesus.

Den apostoliske trosbekjennelsen stammer fra 500-tallet, men i en noe kortere form kan den følges tilbake til før år 150 og Symbolum Romanum ('den romerske bekjennelse').

Forskjellige versjoner av den  ble brukt i kristendommens første århundrer for å verne mot mot gnosistiske og markionistiske tanker og teser. 

Kommer tilbake til disse lærene senere…

Villmannskjøring

 Ung og dum og redd…

Når jeg var rundt 18 kjøpte min far en Volvo PV med B16 motor. Han kjøpte den av en kjenning (Jan Karstensen) mens han tok kjøretimer. Jeg hadde allerede førerkort og bilen ble likesom min. Ja, jeg innrømmer det, kjørte for fort for ofte.

En dag lå jeg på låvebrua og koset meg i sola. Da hørte jeg en bil som sakte skled  inn på tunet og parkerte foran husdøra. Den var svart med hvite skjermer. Hjertebank. Og ut skred to menn i politiuniform, de gikk fram til gangdøra og banket på. Det ble lukket opp og de gikk inn. Jeg lå og ventet på at mamma skulle rope; Johan, kom!

Så kom politimennene ut, satte seg i sin Volvo Amazon og kjørte ut.

Jeg ble liggende litt til, men tok etter hvert mot til meg og gikk inn.

Hva ville politiet her, spurte jeg.

De kjøpte egg da mamma…

Tilgivelse

 Guds rike, det omvendte riket, altså riket for de omvendte!

Han talte og det skjedde…

Og jeg tror derfor, taler jeg sier bibelen. Men tro er også å uttale, for eksempel tilgivelse.

Corrie ten Boom, den kjente forkynneren fra Nederland er et eksempel på tilgivelsens kraft, for tilgivelse sitter ikke i følelseslivet.

Hun hadde og søsteren hadde vært plassert i en konsentrasjonsleir under krigen og som følge av behandlingen fra leirsjefen døde søsteren.

Noen år senere møtte Corrie ten Boom en pastor som ville prate med henne. Han presenterte seg som den leirsjefen hennes under tiden i konsentrasjonsleiren.

Nå er jeg frelst, kan du tilgi meg det jeg gjorde mot deg og søstera di.

Corrie forteller at hun ble som is, klarte ikke å rekke hånda frem og tilgi denne mannen.

Da tok hun en viljesbeslutning og i trass rakte hun fram hånda.

Da kom Gud og løste henne fra hennes bitterhet!

Dette er veien for oss alle…

Hørte et annet vitnesbyrd. Det var en dame  som var blitt misbrukt av sin pappa mens hun var barn og som følge av dette fikk hun store personlige problemer. Hun tok kontakt med en venn som hjalp henne til å tilgi sin pappa.

Når hun gjorde og uttalte det ble det en dobbelt forløsning, ikke bare ble damen fri, men det brakte også frihet til pappaen hennes, og tross fortiden ble de forlikt.

Gud er miraklenes Gud.

Peter måtte ta de første skrittet over båtripa, det er mange måter å gå på vannet på!

Overgrep kan nemlig også være løgn og falske beskyldninger - det er noe som svir. 

Forlat oss vår skyld som vi forlater våre skyldnere!