Han lar meg ligge i grønne enger,
han leder meg til hvilens vann.
han dekker bord for meg.
Salme 23 viser oss allt Gud forsyner oss med. Men når dette blir bare teori er det død.
Og vi kan leve i det meste av dette Salme 23 beskriver og likevel mangle det mest vesentlige for et fungerende kristenliv - livet i Den Hellige Ånd.
Det var dette Gud gjorde noe med i 1906 i Azusa Street når han lot sin Ånd strømme over tørre marker. Det forandret klodens kristenliv.
Når dette er en normal del av menighetslivet vil det på samme måten forandre menigheten.
Du salver mitt hode med olje, mitt beger flyter over kan vi lese i salme 23 og så blir det med det. Det er her menighetsledere må legge tilrette slik alle i alle menigheter kan oppleve salveoljen eller Åndsfyldens kraft og velsignelse. Stunder mettet med gudsnærvær og salvelse slik at alt vondt bare renner av...
Robert Morris beskriver dette etter et møte med en pastor som var noe frustrert.
Når denne hadde fortalt Morris om sin visjon og virksomhet virket alt veldig bra, men så merket Morris seg at det var én ting som manglet og han beskriver det slik:
«... It was all great. There was nothing in his vision about providing people the opportunity to have regular, corporate encounters with the presence of God. There was a hole in his vision.»
Denne pastoren hadde "glemt" at folket også jevnlig behøvde å oppleve Guds manifesterte nærhet, og denne lille "greien" manglet i hans visjon.
Med andre ord, gi folket stunder med Guds manifesterte nærvær. På hvilken måte dette kan praktiseres er en annen sak, men dette som var så viktig for Jesus burde være enda mer viktig for oss.
Og Robert Morris avslutter kapitlet med følgende påstand:
«But the key to winning our cities consists of healthy, well-feed sheep.»
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar