Eldstetjenesten - over og ut?
De fem tjenestegaver og de eldste.
Har hørt mye om disse menighetsbyggerne, de fem tjenestegavene, som beskrives i Ef. 4:11, men har hørt fint lite om eldstetjenesten, og det er denne siste jeg skal skrive litt om.
Hvem er disse eldste, hva gjør de og er de nødvendige? Hørte ofte i min ungdom at eldste var synonymt med noe tørt, trist og trenerende. Og mulig har den nye forstanderens første viktige oppgave vært å vinne over eldsterådet. Det fortelles at den kjente grunnleggeren av Filadelfiakirken i Stockholm, Lewi Pethrus, brukte tyve år på å få eldsterådets godkjennelse for sine prosjekter. I hvert fall så slet han ifølge ham selv.
Og slik skal det jo ikke være.
Etter denne litt "mørke" innledningen så er hensikten min å løfte denne eldstetjenesten opp. Når menigheten skal bygges opp så må vi også bruke de nødvendige håndverkere. Altså apostler, profeter, evangelister, hyrder og lærere og - eldste.
Jeg tviler vel på om jeg i dette innlegget serverer noe som teologen applauderer, men dette er bare slik jeg ser det.
Vil begynne med ordene Paulus gav til sin medarbeider Timoteus, - du skal innsette eldste i hver by.
«Jeg lot deg bli igjen på Kreta for at du skulle ordne det som ennå sto igjen, og innsette eldste i hver by, slik jeg påla deg.» Titus 1:5
Om vi ser nærmere på dette verset så var det visse ordninger Paulus ikke hadde fått på plass ennå og som Timoteus skulle fullføre og i tillegg da innsette de som skulle våker over verket videre - altså eldste.
Men har vi overlatt denne tjenesten bare til pastorene eller skal menigheten voktes av et team eller en utvidet gruppe?
«..men der det er mange rådgivere, er det frelse.» Salomos Ordspråk 11:14
«De eldste blant dere formaner jeg som medeldste og vitne om Kristi lidelser, og som en som også har del i den herlighet som skal bli åpenbart: Vokt den Guds hjord som er hos dere, idet dere har tilsyn med den, ikke av tvang, men frivillig, heller ikke for ussel vinnings skyld, men med villig hjerte, heller ikke som herskere over menighetene som er betrodd dere, men slik at dere blir forbilder for hjorden.» 1 Peter 5:1-3
Her ser vi en interessant vinkel, de eldste er ikke nødvendigvis bare møteledere, komitéledere, møteplanleggere eller menighetens merkantile ledere. De er først og fremst sjelehyrder.
(Mulig at eldstetjenesten har forflyttet seg inn i Husgruppevirksomheten?)
I ordet eldste ligger både autoritet og ansvar. Man kan ikke ha autoritet uten å ta ansvar eller få ansvar uten samtidig å få autoritet i sitt ansvarsområde. Eldstetjenesten er derfor i mine øyne like guddommelige som de andre tjenestene fordi den er forordnet av Gud. Og de eldste er våre sjelevoktere som skal gjøre regnskap for Gud.
Selvfølgelig er jeg for gammel, men jeg tør ikke gå inn i et eldsteansvar. I yngre år var jeg riktig nok med i eldsterådet, men jeg forstod lite av tjenesten da og ingen hadde lært meg noe heller.. For eldstetjenesten krever ansvarlighet.
«..For de våker over deres sjeler, og skal avlegge regnskap for det. Se til at de kan gjøre det med glede og uten sukk, for ellers vil det ikke være til gagn for dere.» Hebreerne 13:17
Vi lærer også av bibelen at det er to slags eldste, de som underviser og de som ikke gjør det. Men verset nedenfor kan også indikere at eldstetjenesten er "gjemt" i to av de fem tjenestegavene - hyrde og lærer.
«De eldste som er gode forstandere, skal aktes dobbel ære verd, særlig de som arbeider i tale og lære.» 1 Timoteus 5:17.
Så langt kan vi altså se at oppgavene er å vokte, tale og lære. Ettersom det er en gudgitt oppgave vil jeg kalle det et embete. Det som er innsatt av Gud er livsvarig.. jeg mener de som er innsatt av Gud. Et embete inneholder autoritet og oppgaver.
«Det du har hørt av meg i mange vitners nærvær, overgi det til trofaste mennesker, som også er i stand til å lære andre.»
2 Timoteus 2:2
Om ikke verset over sikter direkte til eldstetjenesten så er det jo dette som er en del av eldstetjenesten, å lære bort den Paulinske eller bibelske lære. Eller som Jesus sier i Matteus 28, lære dem å holde. Altså ingen er utlært før han lærer å praktisere lærdommen - eller "holde" som Jesus sier. Dette kan bare utføres i et miljø hvor man kjenner hverandre - i den lokale menigheten.
Men som i 1. Tim. 5:17 sier er det også eldste som ikke har forkynnelse og undervisning som hovedoppgave. Like fullt er disse ansvarlig for sjelene.
Det kan få de underligste utfall når "ikkelærere" begynner å undervise eller tale.
Jeg har opplevd mange underlige prekener, for eksempel når predikanten uteble og en eldstebroder påtok seg forkynnelsen og talte om hestene i Johannes Åpenbaring. Hverken jeg, forsamlingen eller ham selv forstod noe. Det var heldigvis denne ene gangen. Har hørt mye rart, men det er ikke nødvendig med flere eksempler her.
Vi behøver eldste som synes, fungerer og er verdsatt. Eldstebrødrene er gjerdet rundt menigheten, de skal vokte fårene mot ulven. Deres tilstedeværelse må også synes. De er ikke bare en hemmelig gruppe som fungerer bak lukkede dører i eldste- og ledermøter. De eldste er bærere av troens gave.
«Er noen blant dere syk? La ham kalle til seg menighetens eldste, og de skal be for ham og salve ham med olje i Herrens navn. Og troens bønn skal hjelpe den syke, og Herren skal reise ham opp, og har han gjort synder, skal han få dem tilgitt.»
Jakob 5:14-15.
Og vi må ikke glemme at tro er en av de tolv nådegavene. Eldste og ledere er etter mitt syn mennesker fylt med Den Hellige Ånd og tro.
Jeg vil ikke gå inn på her hvordan eldste velges ut, men i ytterste konsekvens må det tilskrives Den Hellige Ånds utvelgelse.
Jeg kan selvfølgelig legge til mer her, men det får bli en annen gang....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar