Avlat

Avlat og skjærsilden.
2. november er allesjelersdag. Da ber vi for de avdøde, og de sjeler som ennå befinner seg i skjærsilden og trenger vår forbønn sier katolsk.no i dag.
Fra den katolske katekismus leses følgende:
HVA ER AVLAT?
"Avlat er ettergivelse overfor Gud av timelig straff for synder hvor skylden allerede er slettet ut, ettergivelse som den troende med den rette innstilling kan oppnå på visse betingelser gjennom en handling fra Kirkens side som, i egenskap av gjenløsningens forvalter, fordeler og ved sin myndighet anvender den skatt av godtgjørelser Kristus og de hellige har vunnet".
"Avlat er delvis eller fullstendig, alt etter som den helt eller delvis fritar for den timelige straff som skal sones for synd". [428]. De troende kan vinne avlat for seg selv eller anvende den for døde.[428b]

For å si det med andre ord - avlat er å hjelpe "salige" ut av skjærsilden. De befinner seg der av den grunn at de ikke har fyldestgjort pålagte botsøvelse for synder de har bekjent. Da blir manglende botsøvelser fullbyrdet i skjærsilden.
Om syndenes forlatelse.
Syndene er ved skifting tilgitt, syndenes forlatelse (absolusjon)er tilsagt, men boten er ikke fullført tilstrekkelig. Absolusjon eller syndsforlatelse er en formell uttalelse fra en biskop eller prest om at en persons synder er tilgitt.
Om boten.
Bot kan vi gjøre på så mangt et vis: Vi intensiverer bønnelivet. Vi leser daglig i Bibelen. Vi fordyper oss i en from bok. Vi går helt konkret inn for nestekjærligheten. Vi forsoner oss med dem vi er kommet på kant med. Vi sparer penger ved å gi avkall på mer eller mindre unyttige ting og gir beløpet til Caritas Norge.
De som befinner seg i skjærsilden har altså fått syndenes forlatelse ifølge den katolske kirken, men i skjærsilden får de en form for "etterrenselse" så de blir skikket for å komme inn i himmelen.
Selv om bønner for de avdøde finnes på innskrifter i noen romerske katakomber fra de første kristne århundrene, var Kirken relativt sent ute med en egen liturgisk fest med messer og bønn for alle sjelene som renses i «skjærsilden», purgatoriet. Feiringen er basert på den lære at sjelene til de troende som ved døden ennå ikke har blitt renset for venielle synder, eller ikke har sonet for tidligere overtredelser, ikke kan gå direkte inn til himmelens glede, selv om deres evige frelse er sikret. De må først gjennomgå en renselse, slik at de kan få den hellighet som er nødvendig.3 «Venielle synder» kalles også svakhetssynder i motsetning til «dødssynder».
På konsilet i Trent ble det i 1563 sagt:«Det finnes et purgatorium. De sjeler som blir holdt tilbake der, blir hjulpet når de troende ber for dem, særlig når messen blir lest for dem.» Fra de tidligste tider har Kirken æret de avdødes minne og båret frem forbønner for dem, særlig det eukaristiske offer, slik at de kan nå frem til det salige syn etter å ha blitt renset. Kirken anbefaler også almisser, avlat og botsøvelser til fordel for de avdøde.

For å si det litt forenklet.
Den katolske kirken har et overskudd av gode gjerninger som er tilført kirken gjennom helgenens fromme liv. Når en stakkars synder mottar syndenes forlatelse kan denne i tillegg bli pålagt botsøvelser. Det er noe kirken fant på i det andre århundre, og har forblitt i den katolske kirken. Når så en stakkars kristen dør vet man ikke om denne har utført tilstrekkelige botsøvelser og man frykter da at denne har havnet i skjærsilden for nødvendig renselse før himmelporten kan åpnes. Ved forbønn, messe og avlat blir da "overskuddet" av det kirkelige forråd overført til denne stakkars sjel som derved blir frigjort fra purgatoriet. Avlat er altså befrielse fra den timelister straff, bot, for de synder som er begått.
Men husk, skjærsilden og avlat har ingen ting med syndenes forlatelse å gjøre!
Egentlig litt inn innviklet å være katolikk!