God ledelse en lettelse

En kronikk om lederskap.
Rett mann (kvinne) på rett plass gjør rett ting på riktig måte!
Jeg har ingen rett til å skrive det jeg skriver, men gjør det likevel. Hvorfor?
Jo, fordi jeg elsker Guds menighet og alt Guds folk. Paulus hadde en litt sår hjertebønn i sitt brev til Filipperne:
«Jeg har ingen likesinnet, som kan ha ekte omsorg for dere,» Filipperne‬ ‭2:20‬ ‭
Dere har mange læremestere, men ikke mange fedre skriver Paulus.
Gode ledere vokser fremdeles ikke på trær, derfor må vi hegne om, beskytte og be for de vi har.
Likevel er det kriterier og betingelser for å bli en leder, det er dette jeg drister meg til å skrive litt om her.
Som tidligere nevnt har jeg vært i arbeidslivet det meste av mitt liv. Og like lenge har jeg deltatt i menighetsliv og har erfart mange former for lederskap. Har også gjennom årene fått et lite innblikk i forskjellige firmaers indre liv på godt og ondt. På en plass med høy faglig kunnskap var én av medarbeiderene særskilt dyktig og løste "alt".
En av hans kollegaer virket ikke så vellykket. Slik jeg oppfattet det ble denne kollegaen holdt nede av førstnevnte. Men da denne særskilt dyktige byttet jobb og flyttet ble den andre fri og blomstret opp til å bli enda bedre enn denne som sluttet. Ikke lett å utvikle seg under "supermennesker".
Vi behøver ikke "superpastorer" heller....
Så i yrkesliv, foreningsliv, idrettsverdenen og selvfølgelig kirkelivet gjelder stort sett de samme lover for lederskap og lydighet.
Et annet velfungerende firma skulle ansette ny daglig leder og det ble "headhuntet" en gullkantet leder fra et annet velrennomert og kjent firma i Norge. Denne lederen hadde alt untatt sosiale antenner og snart var alle nøkkelpersoner i firmaet borte. Det gikk vel et års tid så var firmaet borte også. Å lede er ikke å sjefe, og det lønner seg for ledere å lytte til omgivelsene.
En annen sak er at ledere ikke alltid kan uttale seg om sitt lederskap for de vet jo ingen ting om hvordan de oppfattes og erfares som ledere. Og hvem skal gi dem tilbakemelding...
Det er et uttrykk som heter "å bli forfremmet til sitt inkompetansenivå". Altså å bli forfremmet til sjef eller leder på grunn av faglig dyktighet. Man havner på andre siden av bordet og kjenner seg høyst ubekvem. Jeg leste om en innkjøpssjef som byttet jobb og ble salgsrepresentant. Han knakk til slutt sammen av frykt og klarte ikke lenger å banke på dørene til innkjøpssjefene han besøkte i sin nye jobb. Han fikk angst, var redd han skulle møte noen slik han selv hadde vært...
Beherskes ikke lederskap bør man heller ikke lede.
Rehabeam, kong Salomos sønn hadde lite forståelse for godt lederskap og det ble et fall for nasjonen Israel.
«Kong Rehabeam rådførte seg med de gamle, som hadde gjort tjeneste hos hans far Salomo mens han ennå levde, og han sa: Hva råder dere meg til å svare dette folket? De sa til ham: Hvis du i dag hører på folket og retter deg etter dem og gir dem gode ord til svar, så vil de være dine tjenere for alle tider. Men Rehabeam brydde seg ikke om det rådet som de gamle hadde gitt ham. Han rådførte seg med de unge, de som var vokst opp sammen med ham, og som nå var i hans tjeneste.»
‭‭1 Kongebok‬ ‭12:6-8‬
Om du leser videre i Bibelen ser du hvordan dette ender.
De farligste lederne er de som mener seg selv virkelig dyktig og så av den grunn finner det best å gjøre alt selv. En slik holdning gir lite rom for utvikling av medarbeiderne og kan i tillegg skape frykt for ikke å gjøre alt riktig. Det blir retrett istedenfor progress. Her vil jeg skyte inn at jeg alltid har hatt frihet tillit og arbeidsrom i de miljøer jeg har vært med i.
Den farligste lederen behøver nødvendig vis ikke alltid å være den dirigerende sjefen, det kan også være det veletablerte rigide miljøet - "her har vi alltid gjort slik."
Man kan også underlegge seg regler og forordninger som ikke finns. Et eksempel på dette var de i mine ører "kjedelige" morgenandakter på NRK radio. Vokste opp med andaktskvartetten og Sigvart Fotland ved orglet. De som talte i disse andaktene la seg lydige under det de trodde var NRKs regelverk. Men så hendte det en dag at Aril Edvartsen fikk en uke på kanalen. En nå avdød venn av meg fortalte at alle på fabrikken han arbeidet på var denne uken samlet foran radioen for å høre på Aril. Hva var hemmeligheten? Aril fikk det som han ville, det ble andakter med ny vri, men det kunne de andre andaktsholderne gjort også!
Man kan altså legge seg under regler som ikke finns.
Gode ledere former ledere og gjør også seg selv til en viss grad overflødige. Om de ikke tør forlate byggverket i redsel for at det skal falle sammen forteller det noe om hva som bygges.
Det et selvfølgelig for lett en menighetsleder å si at alt som gjøres er inngitt av Gud og at han derved et jeg fritatt for alt ansvar. Men Paulus sier at enhver (menighetsbygger) må se til... for ingen kan fraskrive seg ansvar fordi det er Gud som har talt!
«Etter den Guds nåde som er gitt meg, har jeg lagt grunnvoll som en vis byggmester, og en annen bygger videre på den. Men enhver se til hvordan han bygger videre.»
‭‭1 Korinter‬ ‭3:10‬ ‭
Å bygge er ikke bare å gjøre ting, det er å forme etter en tegning eller plan. Denne planen må formidles videre til medarbeiderne som da vet hva de skal gjøre og ikke minst hvorfor...
Moses visste hva oppdraget var og hva han skulle gjøre, likevel holdt han på å hå feil...
Heldigvis hørte han på sin svigerfar Jetro. Dette leser vi i 1. Mosebok 18.
 «Neste dag satt Moses og skiftet rett mellom folket, de sto omkring Moses fra morgen til kveld. Da Moses’ svigerfar så hvor meget han hadde å gjøre for folket, sa han: Hva er dette for et arbeid du legger på deg for folket? Hvorfor sitter du alene og dømmer mens folket står omkring deg fra morgen til kveld? Moses svarte da sin svigerfar: Folket kommer til meg for å søke råd og hjelp hos Gud. Når de har en sak, da kommer de til meg, og jeg skifter rett mellom dem og lærer dem Guds bud og lover. Da sa Moses’ svigerfar til ham: Det er ikke klokt det du gjør her. Du må jo bli altfor trett, både du og dette folket som er med deg. For dette arbeidet er for tungt for deg, du makter ikke å gjøre det alene. Men hør nå på meg! Jeg vil gi deg et råd, og Gud skal være med deg. Tre du fram for Gud på folkets vegne og legg sakene deres fram for ham. Forklar budene og lovene for dem. Lær dem den veien de skal vandre og den gjerningen de skal gjøre. Velg deg så ut dyktige menn av hele folket, menn som frykter Gud, troverdige menn, som hater urettferdig vinning. Sett dem til førere over dem, noen over tusen, noen over hundre, noen over femti og noen over ti! De skal skifte rett mellom folket til enhver tid. Hver stor sak skal de komme til deg med, men hver liten sak skal de selv dømme i. Slik letter du byrden for deg selv, og de bærer den sammen med deg. Dersom du gjør dette, og Gud pålegger deg det, da vil du kunne holde ut. Da vil også alt folket her kunne gå hjem i fred. Moses hørte på sin svigerfar og gjorde alt det han sa.»
‭‭2 Mosebok‬ ‭18:13-24‬
Så kan vi prøve tanken, hva om Moses hadde neglisjert rådet fra Jetro med "jeg alene vite best"?
Å herske eller å ikke slippe til andre ved sin side kan være tegn på utrygghet. Det er farlig for ledere, for utrygghet skaper mistenksomhet og det vil igjen merkes av omgivelsene som vil havne i en situasjon av helgardering.
I en spørrespalte beskriver Aftenposten beskriver hva en utrygg leder kan utvirke.
Spørsmål: I 19 år har jeg jobbet i markedsavdelingen i en større bedrift. Trivsel og stadig nye utfordringer har gjort at jeg aldri har tenkt på å skifte jobb. For ett år siden var det omorganiseringer på jobben, og jeg fikk en ny sjef. Plutselig er alt blitt helt annerledes. Min nye sjef er ung og virker nokså uerfaren og usikker. Men hun har tydeligvis et sterkt markeringsbehov og har vunnet hjertet til toppledelsen, ser det ut som. Hun har flotte eksamensresultater fra kjent universitet, men lite jobberfaring.
Så langt Aftenposten, jeg tror denne nye lederen på sikt vil fremvise dårlige resultater.

Bibelen taler helt tydelig om lederstil- og egenskaper.
«De eldste blant dere formaner jeg som medeldste og vitne om Kristi lidelser, og som en som også har del i den herlighet som skal bli åpenbart: Vokt den Guds hjord som er hos dere, idet dere har tilsyn med den, ikke av tvang, men frivillig, heller ikke for ussel vinnings skyld, men med villig hjerte, heller ikke som herskere over menighetene som er betrodd dere, men slik at dere blir forbilder for hjorden.» 1 Peter‬ ‭5:1-3‬ ‭
Men det er jo så godt å ha ledere en vil følge da og ikke MÅ følge. Det har jeg hatt og har fremdeles. Men så er det jo slik da at en fotballtrener ikke kommer langt om ikke laget samarbeider.
Derfor er det nødvendig at min pekefinger rettes mot meg selv også.
«Vær lydige mot veilederne deres og rett dere etter dem. For de våker over deres sjeler, og skal avlegge regnskap for det. Se til at de kan gjøre det med glede og uten sukk, for ellers vil det ikke være til gagn for dere.»
‭‭Hebreerne‬ ‭13:17‬ ‭
Derfor må vi overlate til Gud å innsette ledere, det gir trygge ledere og trygge ledede.
Det er til syvende og sist Gud som kaller' utruster og innsetter.
Jeg tror bokstavelig på det Guds ord viser oss i Apostlenes gjerninger.
«Mens de holdt gudstjeneste og fastet, sa Den Hellige Ånd: Ta ut for meg Barnabas og Saulus til den gjerningen som jeg har kalt dem til!» Apostlenes gjerninger‬ ‭13:2‬ ‭
Det er med dette Guds menighet står og faller.
«Han er det som ga noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere, for at de hellige kunne bli gjort i stand til tjenestegjerning, til oppbyggelse av Kristi legeme, inntil vi alle når fram til enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde,»
‭‭Efeserne‬ ‭4:11-13‬
Det er slik Guds menighet skal bygges, det er dette vi må be om. Og så skal vi vise kjærlighet til de ledere som ikke alltid lykkes, for hvem lykkes alltid?