søndag, april 10, 2016

Öppna landskap og lederskap...


Jag trivs bäst i öppna landskap,nära havet vill jag bo... Ja. Jeg trives også best i åpne landskap, både åndelige og naturlige. Derfor er det også viktig med åpne landskap, både i foreninger og menigheter. Jeg blir livredd når noen blander egne ideer med Guds tanker, altså kaller sine egne tanker for Guds vilje. Men det har nok hendt gjennom kirkehistorien. Alt som sies og gjøres må tåle ilden, dvs. mine nære og kjære.
«Uten styre faller et folk, men der det er mange rådgivere, er det frelse.»
‭‭Salomos Ordspråk‬ ‭11:14‬ ‭NB‬‬
Åpenhet og trygghet fører til kreativitet. Der det er betrykk og dominans leder det til sikring og gardering. Bare trygge ledere tør være åpne og vise sine svakheter (som vi alle har). Mannen som gravde ned sitt pund oppfattet sin leder som en hard herre...
Til og med Paulus prøvde sine åpenbaringer ovenfor sine brødre:
«Fjorten år senere dro jeg igjen opp til Jerusalem, sammen med Barnabas. Jeg tok også Titus med. Jeg gikk dit opp etter en åpenbaring. Og jeg forela dem, og særskilt dem som gjaldt mest, det evangelium som jeg forkynner blant hedningene - om jeg på noen måte løp eller hadde løpt forgjeves.»
‭‭Galaterne‬ ‭2:1-2‬ ‭NB‬‬
Vi behøver lederskap, menighetsråd, eldstebrødre, eller kall det hva du vil, slike som lever i Salme 133:
«En sang ved festreisene. Av David. Se, hvor godt og hvor vakkert det er at brødre også bor sammen! Det er som den gode oljen på hodet, som flyter ned på skjegget, Arons skjegg - den flyter ned på kanten av hans kledning. Det er som Hermon-dugg, som flyter ned på Sions berg. For der har Herren satt velsignelsen, liv til evig tid.»
‭‭Forutsetningen for alt lederskap er selvfølgelig å være salvet og fylt med Guds ånd, men i tillegg bør et lederskap bestå av mange. Det gir trygghet.
«I Antiokia, i menigheten der, var det profeter og lærere: Barnabas og Simeon, som kaltes Niger, og Lukius fra Kyréne og Manaen, fosterbror til fjerdingsfyrsten Herodes, og Saulus.»
‭‭Apostlenes gjerninger‬ ‭13:1‬ ‭NB‬‬
Har du forresten lagt merke til at det er sjelden dirigenten selv spiller under en konsert, selv om denne muligens er den beste? Men uten dirigent blir det likevel en dårlig konsert. Og tenk om dirigenten skulle spille alle instrumentene....
Jag trivs bäst i öppna landskap, også leder(land)skap.
Gjør du?





Sendt fra min iPhone

1 kommentar:

Helge Groth sa...

Det vi ser i mange menigheter i dag, er pastorer med så sterke egne meninger å abisjoner, så de er ikke i stand til å samtale eller rådføre seg med andre, som også hører fra gud, derfor har de, av frykt, inget ledreskap med seg. Enkelte har kanskje en eller to med seg i ledereskap, men det er mennesker som de triller rundt fingeren etter sitt beste befinnende. Hvor er Jesus i dette? Gud satte i menigheten: Og Han ga noen til å være apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere,
12 for at de hellige skulle bli utrustet til tjenestens arbeid, til oppbyggelse av Kristi kropp, inntil vi alle når fram til troens enhet og til kunnskapen om Guds Sønn, til manns modenhet, til det mål av vekst som rommer Kristi fylde,
Ef. 4.11-13