Er enhet utopi?

Når vi forener oss - en utopi?
Jeg har skrevet dette i all ydmykhet. Retter fingeren mot meg selv og mitt elitistiske sinn. Men det har blitt slik at jeg har blitt løftet opp og sett vårt kristelige strev fra fugleperspektiv.
Jeg vet at det ikke går an å organisere seg fram til vekkelse, på den annen side....
Det var en gang at Israels folk gjemte seg i sine huler.
"Da Israels menn så at de var i fare fordi folket ble hardt angrepet, gjemte de seg i huler og kjellere og fjellkløfter og kjellere og brønner". (‭1 Samuel‬ ‭13‬:‭6‬ NB)

Denne verdens barn er klokere mot sin egen slekt enn lyset barn (det bibelen kaller de hellige). Og jeg gjentar: "For denne verdens barn er klokere mot sin egen slekt enn lysets barn". (‭Lukas‬ ‭16‬:‭8‬ NB)
Det dannes stadig foreninger og forbund av alle slag over hele verden. Mennesket har forstått at samhold gir styrke. Dette fattet mennesket helt fra tidenes morgen og vi kan lese om det allerede i 1. Mosebok hvor vi leser følgende:
"Så sa de: Kom, la oss bygge oss en by og et tårn som når opp til himmelen. La oss gjøre oss et navn, ellers blir vi spredt over hele jorden.

Og Herren sa: Se, de er ett folk, og de har alle samme språk. Dette er det første de foretar seg. Nå vil ingen ting være umulig for dem, hva de så får i sinne å gjøre". (‭1 Mosebok‬ ‭11‬:‭4, 6‬ NB)

Dette forstod Karl Marx og Friedrich Engels som stod bak "Det Kommunistiske Partis Manifest" og de skapte en bølge som rullet over store deler av den daværende moderne verden - "Proletarer i alle lande, foren dere!"
Virkningene av dette manifestet kjenner vel alle til den dag i dag.

Dette er innledningen til noen tanker jeg ønsker å fremme. Og jeg har frimodighet til å gjøre dette da jeg kun er en benkesittende kristen uten noen form for lederansvar og uten noen underliggende agenda for den gruppen jeg tilhører. Tanken er fri og nå vil jeg la den få vinger gjennom denne bloggen.

Som utgangspunkt vil jeg henlede oppmerksomheten til en region jeg kjenne ganske bra. Der har jeg kommer fram til at i den pinsekarismatiske sektoren er rundt 15-20 forsamlinger, større og mindre. Jeg kjenner jo ikke alle disse inngående, men regner med at alle disse er gode og velfungerende. Var de ikke det hadde de jo ikke eksistert. Det første jeg tenker på er pastorene og forkynnerene. Den som tjener ved alteret skal leve av alteret sier Guds ord. Er det riktig at 100 personer her og 50 personer der skal lønne en pastor, betale hus, drift og avgifter og ikke ha råd til misjon. Om disse hundre eller 50 hadde vært samlet i en annen større menighet kunne jo alle kollektene være brukt til å sende pastorene ut som misjonærer for eksempel. Og for å forfølge tanken videre kunne ytterligere én menighet som slapp å betale for hushold og pastor faktisk med de frigjorte midlene drive en hel kristen  TV-stasjon?
Jeg vet dette er utopi og ugjennomførbart, hvem vil legge ned sin egen menighet?
Men her på min blogg tenker jeg høyt.....

Og jeg kiler inn et spørsmål, er kristen enhet at pastorene kommer sammen noen ganger i løpet av året og medlemmene ser hverandre (de som møter opp) på det årlige fellesmøtet?

Nå kommer neste påstand. Kan den ofte innadvendte virksomheten føre til ressurssløsing? Jeg mener sløsing med de menneskelige ressurser - tenker på alle de flotte og dyktige barnearbeidere som forkynner evangeliet til barna våre. I mine øyne de de viktigste vi har. Noen steder er det rikelig med mannskap, rekvisita og hjelpemidler, andre steder mer sparsomt. Og sang og musikkrefter da, hva tilbys barna? Ellers i uken ser de "flotte" barneprogrammer med topp regi og så kommer de til barnemøter hvor det knapt spilles på en gitar.
Man gjør det beste man kan med det beste man har. Men er det tilstrekkelig?
Det kan jo for eksempel være slik at de aller beste søndagsskolelærerne lever med en bitte liten barneflokk et sted langt der ute i det ukjente, mens de i heller burde løftes fram og være der det var samlet hundrevis av barn. Et ukentlig stort fellesarrangement for barn hvor alle barna opplever Jesus i et herlig fellesskap?
I tidligere tider hadde en menighet jeg kjenner egen buss som samlet barna hver søndag. Gi barna det beste, men da må muligens jeg slippe det nestbeste jeg tviholder på.

Ungdommen. Mulig den beste ungdomslederen er i den lille utkantmenigheten med få medlemmer. Han/hun har gaven, men ikke ressursene. Og ungdommen der i den lille menigheten sliter mellom lojalitet og lengsel, de vil gjerne treffe andre ungdommer, men så...... I dag er ungdommene mobile. Guds rike er større enn den enkelte menighet.

Vi utretter ikke mye ved å krype ut fra våre festningsverk én gang i blant for å proklamere ett eller annet sammen for deretter å trekke oss tilbake å spikke våre egne fliser. Det er ikke det som beseirer fienden. Vårt oppdrag er å beseire fienden for deretter å sette folket fri.

Hva er viktigste mangfold eller samhold. Mangfold kan være som en bukett blomster, samhold i ordets rette forstand er en spydspiss. Vi kan ikke slåss mot satan med blomster...

Og til slutt. Det var noen hellige som kom sammen og sa:
"Kom, la oss søke etter edle steiner og slipe dem  godt! De brukte kjærlighet som stein og samhold som mørtel.
 Kom, la oss bygge oss en by og et tårn som viser verden til himmelen. La oss proklamer Kristi navn, og la evangeliet bli spredt over hele jorden. Da steg ondskapens åndehær ned for å se byen og tårnet som de hellige barn bygde. Og satan sa: Se, de er ett folk, og de har alle samme sinn og samme mening. Dette er det første de foretar seg. Nå vil ingen ting være umulig for dem, hva de så får i sinne å gjøre. Kom, la oss stige ned og forvirre dem  så de ikke tåler og tilgir hverandre. Så spredte satan dem fra hverandre med fryktens våpen slik at de gjemte seg i særinteressenes huler, og de holdt opp med å bygge på byen..... eller?

La oss Bygge Kyrka uansett.....

"Etter den Guds nåde som er gitt meg, har jeg lagt grunnvoll som en vis byggmester, og en annen bygger videre på den. Men enhver se til hvordan han bygger videre. For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus. Men om noen på denne grunnvollen bygger med gull, sølv, kostbare steiner, eller med tre, høy, strå, da skal det verk enhver har utført, bli åpenbart. Dagen skal vise det, for den åpenbares med ild. Hvordan det verket er som hver enkelt har utført, det skal ilden prøve. Om det byggverket som en har reist, blir stående, da skal han få lønn". (‭1 Korinter‬ ‭3‬:‭10-14‬ NB)

(Håper du tilgir meg for dette innlegget, mener ikke å såre noen overgitte og kjempende gudsmennesker.)