En kristendiagnose?

Fra sin bok Thruth Aflame siterer forfatteren en interessant tanke fra William H. Willimon, studentprest ved Duke University:
All evidence to the contrary, we continue to sin against Pentecost, Continue to attempt to explain away the disruptive descent of the Spirit. And you know why. The Acts 2 threat that on Sunday we might all gather here in our bolted down pews, with our smug reasonableness, our bourgeois respectability, only to be grabbed by our collective collar, shaken up, thrown into confusion, intoxicated, is not a suggestion we welcome. Most of us come in here to be confirmed in what we think we already know; not to be dislodged, led by the Spirit into terra incognita we do not know. But be careful. As you come to the table today, with open hands, maybe even minds open, be careful. The wind blows where it will (John 3), Gods spirit will not be housebroken by us, and your soul might catch fire, even yet, even here.
I will hate to see nice, respectable people like you with mortgages go out of here drunk. No I wouldn´t.
Til denne kraftsatsen kommenterer L.D.Hart;
Willimon´s delightful, yet disconcerting, diagnosis is disturbingly accurate.
Boken jeg siterer fra har rystet meg positivt mange ganger. Den er på 500 sider og har overgått de fleste karismatiske bøker jeg har lest. Den er ydmyk i sin grunntone samtidig som den forteller at slik er det i Guds rike – ikke at dette burde vi ha!
Tittel: Truth Aflame, A balanced Theology for Evangelicals and Charismatics.
Forfatter:Larry D. Hart. (lett å kjøpe på Amazon)

Frelse i Sölvesborg

Den Hellige Ånd i Sölvesborg.
Den Hellige Ånd, vårt liv og vår enest mulighet. Den Hellige Ånd er ikke et teoretisk begrep som tilhører vår kristne bekjennelse, Ånden er vårt liv. Det er sagt at om Den Hellige Ånd plutselig forsvant ville mange menigheter ikke merke noen ting. Mulig litt overdrevent, men i Johannes Åpenbaring står det om en lysestake som flyttes fra en menighet. Men hvorfor leve ut kristenlivet med programmer, artister og menneskelige påfunn. Når det mangler liv i menigheten kommer ikke framgangen av å endre agendaen. Eller som forslaget en kristenleder kom med en gang - ta en tur til naboen med en flaske vin. Det med en tur til naboen er vel og, det med vinen var heller dårlig. For det vi behøver er Den Hellige Ånds vin, det rekker lengre, det er det vi må by naboen på!
Derfor er det virkelig oppmuntrende det som hender i Sölvesborg i Sverige. Åndsfattigdom erstattes ikke av kjipe innfall og såkalt trendy menighetsliv. Åndsfattigdom erstattes bare av Guds Ånd. Så jeg ble virkelig glad når jeg leste en artikkel i Världen Idag (7. desember). Der beskrives en vekkelse som berører på dypet.
En ny våg av Gudsnärvaro har sedan ett halvår berört Folkykrkan i Sölvesborg. Pastor Tommy Lilja beskriver skeendet som en andelig explosion. Dette kan man lese i overnevnte avis.
Videre vil jeg ta med flere sitater fra Världen I dag; När människor ute i samhället börjar längta efter Gud så söker de inte efter en välfungerande fösamling, de söker Gudsnärvaron./ - Det var som en explosion av andelig kraft och folk var alldeles druckna av den helige Ande. Till och med utanför kyrkan, på trottoaren, föll manniskor av Guds kraft. Efter detta har Guds närvaro fortsatt att vara väldigt stark vid våra gudstjänester…./ - På lördagkvällen var det nästan ingen som inte låg utslagen av Gud på golvet eller som grät, skrattade eller eller stod og darrade under Guds kraft…/ Pastor Tommy berättar att den ökande Gudsnarvaron är noget man har bett om och sökt länge… (Så langt Världen I dag).

Denne menigheten som er en pinsemenighet og nå heter Folkkyrkan het tidligere Filadelfiaförsamlingen. Og etter hva jeg erfarer fra artikkelen har det blitt en virkelig folkekirke. Halvparten av medlemmene er førstegenerasjonskristne – det sier ikke lite.
Så løsningen er egentlig enkel der vi synes er vanskelig, svaret er Den Hellige Ånd. Jeg sier til meg selv og jeg sier til andre – slipp det du har i hendene og slipp Den Hellige Ånd til. Som en person sa en gang; Når har jeg prøv alt, nå er det bare deg igjen Gud. Hvorfor ikke prøve Gud først…
Egentlig kan jeg vel ikke anbefale noe jeg vet veldig lite om, jeg kjenner jo ikke denne forsamlingen og hva den står for. Men ut fra det jeg leste i denne korte reportasjen kan det tenkes jeg har havnet i kategorien til Maria og Josef som trodde at Jesus var i reisefølget…. Ransak meg Gud!

Mulla Krekar går videre

(VG Nett) Najmuddin Faraj Ahmad, bedre kjent som mulla Krekar, sier til den finske avisen Turun Sanomat at «jihad er nødvendig i Danmark». Det har ikke gått PST hus forbi.
Karikaturtegningene av profeten Muhammed er ikke glemt, og skal hevnes gjennom nye attentat i Danmark, sier Krekar til den finske avisen Turun Sanomat.

Er det likheter mellom Krekar og Breivik? Begge hater og begge har attentater som virkemiddel. Ja, vi lever i en merkelig verden. Nylig ble noen karer fra tidligere Sovjetunionen arrestert og det ble funnet tappeustyr for dieseltyverier i bilen deres. Selv om saken var innlysende var det ikke bevis for at de virkelig stjal diesel, så de ble løslatt. Det samme er det med utsyr for skimming av kort i bankterminaler. Arresterte banditter fikk utsyret tilbake. Montro om Breivik virkelig hadde blitt arrestert pga. sitt kjempelager av kunstgjødsel?
Men i vårt demokratiske samfunn er det slik at ingen kan arresteres på ren misstanke. Og prisen kan for enkelte da bli høy, tenk på utøya. Likevek er det ingen hemmelighet at militane muslimer gjennomfører det de prater om. Krekar vil nok desverres muligens lykkes med sine hevnplaner. For det er vel en høyere pris for demokratiet å arrestere folk på grunn av misstanke om et mulig attentat enn å la de gå fri og heller la det smelle. Men truslene fra ytterliggående Islamister og andre "mister" kan nok føre oss nærmere et KGB samfunn.
Egentlig så er vel de fleste av oss allerede festet til en eller overvåkningstape!!!

Prayerlessness

Brenner det i meg?
Kom på denne forunderlige tanken når jeg leste boken Truth A Flame av Larry D. Hart. Denne mannen skriver mye fint og tankevekkende.
Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg en lydende malm eller en klingende bjelle. Her kommet ”jeg” inn ganske tidlig. Det er ikke om ”de andre” har kjærlighet. Personlig har jeg hatt det privilegiet å lytte til ganske mange sterke og salvede Herrens vitner. Har koset meg med sannheter, salvelse og ”trøkk!” Så kommer sannhetens øyeblikk, har det virket på meg? Føler meg som en tilskuer på en landskamp hvor Norge vant. Jeg føler meg som vinneren, men har ikke bidratt med noe som helst. Mer enn én gang har jeg konkludert etter endt gudstjeneste – dette var et bra møte! Men hjertets dyp er ikke berørt. Men når jeg ser meg om kring så gjelder det ikke bare meg, men det gjelder hele menigheter. Når det kan utbasuneres ”ikke bønnemøter i desember” samtidig som vi feirer universets største mirakel – inkarnasjonen – Jesus fødsel. Vår bønn forteller om vårt liv – eller mangel på liv. Det jeg gjør forteller hvem jeg er. Og, betyr bønn noe som helst. Er det bare noe vi gjør!
Bønnen forteller om vår tro eller mangel på tro. Hvorfor be når vi IKKE får. I hvert fall vil vi ikke ha bønnesvar i julen, da får vi så mye annet å glede oss over.
Julen er en gledens høytid og vi behøver den uten derved å utelukke det andre. Det paradoksale er at i julehøytiden så lider flere barn enn ellers i året. Skal vi bruke julen til å be for disse barna.
Hva skre så denne forfatteren jeg innledet med? Perhaps the greatest sin of the church today is prayerlessness?

Pensjonist

Man må være ung og sterk for å bli pensjonist. En mann som plutselig får flere fridager i uken blir jo ettertraktet! Selv har jeg aldri hatt det så travelt som nå. Jobbber fortsatt to dager i uken på Økonomi-deler AS. I tillegg er det full dag hver torsdag med Troens Ords kvledbibelskole. Da er det bare mandag og fredag igjen. Hva gjør jeg da? Jo, har har jeg gjort et lenge etterlengtet inngrep i stua, fjernet en vegg. Men når man fjerner en vegg må dette tilstøtende rommet få samme utseende som den eksisterende stuen. Men nå er det ferdig og jeg er støl i rygg, hofter og skuldre. Og så kan jeg begynne med det jeg alltid har drømt om, spille gitar, male og fotogrefere.
Har egentlig ikke begynt Trøster meg med at Winston Churchill begynte å male i 70 årsalderen og en misjonær som het Osvald Orlien læret seg å spille fiolin som pensjonist. Og når pensjonistlivet er slutt...