Kirken i grøften!
Flertall for homofile prester
Kirkemøtet har vedtatt at Kirken må leve med to ulike syn på homofile i partnerskap. Det kan i praksis åpne for flere homofile prester. Det meste tyder på at et flertall av delegatene til Kirkemøtet fredag ettermiddag vil si ja til å gå bort fra homofilivedtakene fra 1995 og 1997. Disse vedtakene sier at det ikke fins tilstrekkelig overbevisende teologiske grunner for at kirken kan åpne for å ansette og vigsle personer som lever i homofilt samliv.
Det er mange kristne i kirken, men er kirken kristen? Å være kristen er grunnleggende å tro at Jesus er Guds sønn som døde på korset og stod opp igjen. Men det står også at djevelen tror og skjelver. Det betyr at den som tror også må ha Jesus til Herre. Men Jesus sier også at det ikke er nok bare å si Herre, Herre. En må også være villig til å gjøre Guds vilje.
Jesus døde for alle. Hetrofile, lesbiske og homolfile. Og Gud vil at alle skal bli frelst.
Den som vil til himmelen gå gjennom døren som er Jesus. Veien til døren heter tro og omvendelse. Alle er velkommen inn, men man må oppgi den praksis som bibelen kaller synd.
Men hvordan kan homofile eller lesbiske prester lede noen til himmelen. Når en blind leder en blind faller de begge i grøften. Nå har hele Den Norske Kirke kjørt i grøften.
Tårnene står, men kirken har falt!
Vi må virkelig be for dem!
Her deler jeg mine tanker med deg, kommenter gjerne på bloggen slik at ettertiden kan lese meningsutvekslingene. Facebook er et dårlig sted å kommentere blogginnlegg på...
7 kommentarer:
Du skriver:
"Men hvordan kan homofile eller lesbiske prester lede noen til himmelen."
Jeg tror ikke homofili er noe som man kan noe for, og jeg tror en homofil kan elske Jesus like mye som en annen som sliter med sitt. De homofile jeg kjenner er så utrolig fine mennesker. At de får bli prester er ikke deres skyld, men kirken.
Kirken har ikke blitt bygd på fjell! Det er feilen med den protestantiske kirke.
Og du spør om hvem kan bli frelst av en homofil prest. I Oslo har dem en prest som er ateist. Han tror på Jesus, men han tror ikke Jesus er Gud, og han tror ikke at det finns noen Gud. Hvem kan han frelse?
Jeg tror det er viktig å rette søkelyset på rett sted. Og det er til kirken.
I den katolske kirke så har man et flott syn på homofile (etter min mening)http://www.katolsk.no/artikler/homofili.htm Men der har de en ordning som står på fast grunn.
Spørsmålet er kansje heller hvilken grunn de protestantiske frimenighetene står på, og hva kommer til å skje der i framtiden?
Det finnes bare et sted for seksuellt samliv, i ekteskapet.
Homofilt samliv er synd.
Det prester, forkynnere og vanlige kristne skal gjøre er å peke på Jesus og å forkynne omvendelse fra det som er synd. Her har vi alle forskjellige ting vi har tatt et oggjør med. Jeg kommer ikke til himmelen om jeg holder meg til en annen kvinne enn min hustru.
Ei heller tror jeg homofilt praktiserende "kristne" kommer til himmelen. Det er omvendelse som gjelder!
Ellers har jeg tittet på lenken du henviste til, Rudie - mye nyttig å lære fra den kanten også!
Jeg tror ikke vi er så veldig uenige, men det er noe jeg lurer på. Skal en homofil som har lysst til å bli frelst, vente med å ta imot Jesus til den har ordnet opp i livet sitt, eller kan homofile ta imot Jesus slik som dem er?
Jeg tror ingen synd får innpass i himmelen, og i himmelen så er grensen synd og ikke synd. Jeg tror vi må bli renset fra all synd, før vi får innpass i himmelen.
Helliggjørelse er en prosess, og om den prosessen ikke er fullført her på jorden, så opplever vi den når vi treffer Jesus. Jeg er enig i at det som er synd skal hete synd, og at kirken skal ha klare rettningslinjer for dette, jeg er også enig i at homofili ikke får adgang til himmelen, men jeg er uenig i at homofile ikke kan få adgang til Jesus, og komme som dem er.
Og har man en kirke som har klare regler på hva som er synd og ikke synd, så trenger ikke alle i kirken å rope så høyt om hva som er synd. For da kan man som du sier heller peke på Jesus som gjør at man kan bli fri fra all synd.
Man skal ikke ”pynte på seg” før man blir frelst. Den som vender seg til Jesus vender seg også automatisk fra synden i samme stund. Om det er hjertets renhet man ønsker da? Deretter kommer fostringen, undervisningen og helliggjørelsen, som er et Åndens verk. Men Ånden er ikke bare en ”mystisk” kraft inni oss som gjør oss til engler. Den virker også gjennom Guds ord ved at den taler til oss både til formaning og trøst. Når du viker til høyre eller venstre skal du høre en røst som sier; ”dette er veien, vandre på den!”
Den som vil være kristen og ikke samtidig har et ønske om renhet er i grunnen hyklersk. Da har man navn av å leve, men er død.
Personlig har jeg aldri forsøkt å tilfredsstille Gud, jeg vet at han elsker meg uansett. Men jeg har bekjent min(e) synd(er) – og det var godt!
Men fordi Gud er så uendelig god mot meg vil jeg ikke gjøre Ham sorgfull på grunn av min slendrian, ulydighet, urenhet og synd. Jeg lar heller Far i himmelen tukte meg, korset drepe meg og ordet veilede meg. Ut av dette får jeg fred med Gud i en god samvittighet.
Dersom vi vandrer i lyset likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre og Jesu Guds sønns blod renser oss fra all synd.
Derfor tror jeg at de som vender seg til Jesus, kongenes Konge og herrenes Herre for å bli frelst, selvfølgelig også er villige til å følge Ham, koste hva det koste vil.
Derfor er svaret enkelt, alle som tar imot Jesus blir frelst, uansett fortid eller legning. Men for den som ikke omvender sier skriften; ”Hunden vender tilbake til sitt eget spy, og et nyvasket svin velter seg i sølen”.
Jeg er enig i alt du skriver. Jesus er vår helliggjører, og et liv med Jesus vil også føre til helliggjørelse.
Men jeg føler vel litt at om man sier til en som ikke lever "rett", at den ikke er kristen. At man da på en måte sier at de ikke lever bra nok til å ha Jesus! Men hva om man da heller ga de mer av Jesus?
Legg inn en kommentar