Drap i India - abort i Norge

Når endene møtes..

Eller når feministene møtes. (eller å møte seg selv i døra!) Jeg oppfatter det slik at ”retten” til selvbestemt abort har sitt utspring i feminismen. Kvinnen skal selv bestemme over sin egen kropp og fosteret blir da betegnet som en del av kvinnekroppen. Eller, først blir jeg ”konge” og så får jeg land. Jeg må jo ha noe å regjere over. Med all respekt for likestilling, så har jo kvinnen blir ”overlikestilt” når saken gjelder selvbestemt fosterdrap. Man er så likestilt at man står alene på toppen. Hvem er fosteret likestilt med? Ja, dette er gamle fraser, men har du giddet å lese så langt, så verst for deg.
Når kvinnen (jentefosteret) diskrimineres i mors liv da er det drap, men når en kvinne velger selvbestemt abort av andre grunner…

Grunnen til at jeg skriver dette er en artikkel av Anne Samuelsen som jeg leste i Aftenposten 26. september. Jeg gjengir innledningen her:
Selvbestemt abort. Det skrives om drap på jentefostre og jentebarn i India. Bruken av ultralyd gjør dette mulig. Omkring 7000 (syv tusen) jentefostre aborteres hver dag i India. Ifølge Vårt Land synes kvinnepolitisk leder i SV, Tina Åsgård, at dette er forferdelig. Hun er tilhenger av selvbestemt abort, men finner det ”heilt uakseptabelt når denne retten fører til at jenter blir drepne fordi dei er jenter”. Hun sier at dette er noe man må ta opp i bistandsarbeidet.
Så langt Anne Samuelsen.
Altså her møtes endene, eller femnistene. Her sier altså en abortforkjemper at selvbestemt abort er DRAP, men det er ene og alene fordi det er ufødte medsøstre det gjelder.
Det er jo skremmende når man reagerer, ikke på at aborter utføres, men på hvem som blir avlivet.
Samuelsen skriver videre:
Har vi i Norge rett til i det hele tatt å uttale oss om abort i India når vi uten å blunke godtar historiens største systematiske avlivninger av individer basert på helse og økonomisk posisjon?