Ettertanke etter to dager på Livets Ord.
Litt fåmælt etter hjemkomsten fra Livets Ord i Uppsala. Det har hendt noe på bibelskolen, Guds Ånd kom nær og fylte elevene under en undervisningsdag. Mange opplevde Guds kraft og de åndelige gavene kom i funksjon. Noen profeterte, talte i tunger og opplevde befrielse. En skjev rygg ble også plutselig rettet opp, samt flere andre helbredelser ble registrert. Det bare hender...
Vekkelsen, gudsnærheten har spredd seg videre, inn i forsamlingens gudstjenester og til andre forsamlinger... Det normale unormale begynner å ta sin plass - lenge etterlengtet.
Men det fulgte noe mer med dette, en nød for de ufrelste har begynt å vokse fram blant elevene i bibelskolen. Det samme har våknet i menigheten, en nød for Sverige og det svenske folket, det fikk vi oppleve på bønnesamlingene tirsdagskvelden hvor over 1000 mennesker var samlet. Det var sterk profetisk bønn med tårer frembåret av menighetens ledere. Har aldri opplevd slik bønn, men nå innser jeg at det er slik bønnen må være, i alle menigheter.
Jesusbønnen er vår mal og vårt forbilde;
«Han har i sitt kjøds dager, med sterkt skrik og tårer, båret fram bønner og nødrop til ham som kunne frelse ham fra døden. Og han ble bønnhørt for sin gudsfrykt.»
Hebreerne 5:7
Noe av dette, smerten, opplevdes på Livets Ord i går kveld. Da går vekkelsen på dypet.
Profeten Jeremias skriver;
«Å, om mitt hode var vann, og mitt øye en tårekilde! Da ville jeg dag og natt gråte over de drepte blant mitt folk.»
Jeremia 9:1
Jeg er ikke der ennå - men jeg vil dit. Eneste veien for å redde vår kjære nasjon for himmelen.
Vekkelser som også tar tak i tårekanalene vil jeg leve i.
http://www.varldenidag.se/nyheter/andligt-skeende-pa-bibelskola-oppnas-for-allmanheten/reprcs!2vlys0coS2eTc9IiqFDGNA/
Her deler jeg mine tanker med deg, kommenter gjerne på bloggen slik at ettertiden kan lese meningsutvekslingene. Facebook er et dårlig sted å kommentere blogginnlegg på...
1 kommentar:
Hvor seriøs er den vekkelsen? Jeg har selv gått på Bibelskolen i 1989-91 - og det var en type vekkelse og forfølgelse da. Jeg og min familie bodde der også i 1998-2001 - og da var det enorm stolthet i lederskapet. Ulf Ekmans konvertering til Katolismen - som han selv advarte mot - har skapt mye forvirring. Robert Ekhs samboerskap har heller ikke vært så bra - med tanke at han underviste oss om familien.
Gud kan komme med sin ånd - men har lederskapet tatt avstand fra katolismen? Ikke nødvendigvis katolikker - som ikke bøyer seg for Madonna ol., men surdeigen som katolismen har. Da Ulf Ekman sa han skulle bli katolikk - så klappet de høylyst på Livets Ord.
Og jeg hørte at noen var på sommerkonferansen i fjor (eller forfjor) - så hadde man bilder av katolsk katedral bak på veggen.
Jeg har sett at Ånden ofte har bevegd seg - men så har den også etterhvert raskt blitt kvelt. Fordi man ikke er nøye med å vandre i lydighet - i hjertet innenfor den Hellige - og fordi man ikke klarer å skille gode og dårlige kristne fra hverandre. Dvs. kristne som lever i lydighet kontra kristne som lever i vantro.
Så hva skjer egentlig på Livets Ord?
varning@frisurf.no
Legg inn en kommentar