Fordom mot fordommer

Oppfatning kontra fordom...
Å ha en oppfatning om noe bør nødvendig vis ikke være det samme som å ha en fordom. Jeg har for eksempel den oppfatning at boksing er dumme greier, men jeg har ikke fordommer mot boksere. På samme måte tenker jeg om homofilt og lesbisk samliv. Har den oppfatning at seksuelt samliv bare hører hjemme i ekteskapet mellom mann og kvinne. Man kan jo ikke samtidig mene at to i mine øyne motstridende ting er riktig og så kreve at man er ved sine fulle fem.
Å være uenig om livsførsel eller handlinger er jo noe som alltid har fulgt menneskeheten.
Definisjon på fordom:
«En fordom er en forutfattet, oftest negativ, holdning overfor noe eller noen. At den er forutfattet, betyr at den ikke baserer seg på saklig, rasjonell betraktning. Fordommerkan ofte være basert på mangelfull kunnskap.»
Til denne definisjonen vil jeg påpeke at min holdning til temaet er grunnet på en saklig, rasjonell betraktning og at det er fordi jeg har tilstrekkelig kunnskap.
Det jeg nå risikerer er å møte fordommer mot mine holdninger, men det lever jeg gladelig med!
Måtte bare tenke over temaet når jeg leste at det blir en pridemarsj i Fredrikstad 25. august.
Selvfølgelig skal vi ikke mobbe, trakassere eller henge ut de som har en annen oppfatning enn andre, men om noen skulle føle at andre oppfatning er fordommer....

https://www.dagsavisen.no/fredrikstad24/klart-for-pride-parade-i-fredrikstad-1.1121910

Livets Ord og vekkelse!

Ettertanke etter to dager på Livets Ord.
Litt fåmælt etter hjemkomsten fra Livets Ord i Uppsala. Det har hendt noe på bibelskolen, Guds Ånd kom nær og fylte elevene under en undervisningsdag. Mange opplevde Guds kraft og de åndelige gavene kom i funksjon. Noen profeterte, talte i tunger og opplevde befrielse. En skjev rygg ble også plutselig rettet opp, samt flere andre helbredelser ble registrert. Det bare hender...
Vekkelsen, gudsnærheten har spredd seg videre, inn i forsamlingens gudstjenester og til andre forsamlinger... Det normale unormale begynner å ta sin plass - lenge etterlengtet.
Men det fulgte noe mer med dette, en nød for de ufrelste har begynt å vokse fram blant elevene i bibelskolen. Det samme har våknet i menigheten, en nød for Sverige og det svenske folket, det fikk vi oppleve på bønnesamlingene tirsdagskvelden hvor over 1000 mennesker var samlet. Det var sterk  profetisk bønn med tårer frembåret av menighetens ledere. Har aldri opplevd slik bønn, men nå innser jeg at det er slik bønnen må være, i alle menigheter.
Jesusbønnen er vår mal og vårt forbilde;
«Han har i sitt kjøds dager, med sterkt skrik og tårer, båret fram bønner og nødrop til ham som kunne frelse ham fra døden. Og han ble bønnhørt for sin gudsfrykt.»
‭‭Hebreerne‬ ‭5:7‬
Noe av dette, smerten, opplevdes på Livets Ord i går kveld. Da går vekkelsen på dypet.
Profeten Jeremias skriver;
«Å, om mitt hode var vann, og mitt øye en tårekilde! Da ville jeg dag og natt gråte over de drepte blant mitt folk.»
‭‭Jeremia‬ ‭9:1‬ ‭
Jeg er ikke der ennå - men jeg vil dit. Eneste veien for å redde vår kjære nasjon for himmelen.
Vekkelser som også tar tak i tårekanalene vil jeg leve i.

http://www.varldenidag.se/nyheter/andligt-skeende-pa-bibelskola-oppnas-for-allmanheten/reprcs!2vlys0coS2eTc9IiqFDGNA/

Dagens overskrifter og innlegg 24. mars...

Hva mener avisene i dag, hva er pulsen, overskriftene og tankene.

Mine kommentarer i parentes. Vil du kommentere så les innleggene i de respektive avisene først. Avistekstene i kursiv...

Fredriksstad Blad:

Klubbe-regime?
Kritiserer ordførerens møteledelse (med hyppig bruk av ordførerklubben).
Nygård vil rette opp feil og løse opp stemningen.

Biskop Sommerfeldt har en påskebetraktning med tittelen; Frykt ikke!

Og så skriver han at; «frykten hadde drevet Jesu inn i døden» (?).
(Vi vet at Jesus hadde angst (Getsemane), men det var ikke frykten som drev han, det var kjærlighet og lydighet)!
(God teologi av Sommerfeldt?)

Vårt Land;

KrF er i full gang med å utvikle sin tros- og livssynspolitikk. De vil ha innspill fra ulike kristne, men også fra buddhister, muslimer og humanetikere.
(Bra med en menneskevennlig politikk, men i ærlighetens navn - bytt til RfK - religiøst folkeparti)

Aftenposten;

Det er farlig!
Natosjef Stoltenberg; «Vi lever i det noen kaller dyp fred. Det betyr at vi ikke kan forestille oss krig, og det er farlig!»

Om Sylvis ordbruk!

Nå må bunnen være nådd. Det er ikke rart Jonas Gard Støre provoseres av Sylvi Listhaug. Likevel må også han velge sine ord med omhu.

Trump innsetter Bolton som sikkerhetsrådgiver.

(jeg lurer litt på Trumps evner som menneskekjenner når han har bytter ut så mange medarbeidere allerede, han har også bytter ut koner)

Sylvi Listhaug

Listhaug listet seg ikke ut nei!
Norges justis- beredskaps- og innvandringsminister trakk seg fra stillingen 21. mars 2018 etter mistillitsforslag fra Rødt v/ Bjørnar Moxnes støttet av Senterpartiet, SV og Arbeiderpariet. Om KrF hadde stemt for mistillitsforslaget hadde Erna Solberg stil kabinettspørsmål og regjeringen hadde gått, derfor dette diktet"
Et dikt - om politisk plikt.
Listhaug gikk,
men en "ny" talerstol hun fikk.
Hareide vant ingen seier her
Nå gir Listhaug ham enda mer besvær.
Fikk Støre seg en på øre?
Det er jo lite han kan gjøre.
Det er "martyren" som vinner på sikt
Hadde opposisjonen tenkt noe slik?
Hareide kan vinne en debatt
Men folkets gunst er tapt
Listhaug gikk ned med flagg på topp
For FrP det gav nytt håp
Men hva var sakens kjerne
At AP ikke ville passport fjerne
For derved å gi IS gunst (slik Listhaug så det).
Der mestret ikke Listhaug talens kunst
For noen er så lette å såre
Og tyr til krokodille tåre
Det er sagt
At tårer er verdens største kraft
Listhaug satte følelsene i sving
I vårt kjære storting
Min største frykt er at KrF er ute
Det er nok en synkende skute
Når alt dette er sagt
Trist om FrP får mere makt
Og til slutt
det ble ingen salutt
for partiet rødt
deres løp ble ganske dødt

Vente inntil!

Kveldstanker om å vente inntil...
Dumt å sette i gang på egenhånd selv om meningen er god.
Vi kan lese at profeten Samuel gav streng beskjed til kong Saul om å vente til han kom, men så ble Samuel forsinket..
«Han ventet sju dager - til den tiden Samuel hadde fastsatt. Men Samuel kom ikke til Gilgal, og folket spredte seg og forlot Saul. Da sa Saul: Kom hit til meg med brennofferet og fredsofferet! Og så ofret han brennofferet.»
Det skulle ikke Saul ha gjort, da tapte han kongedømmet.
Men det hender vel med oss også, setter i gang på egenhånd og ber Gud velsigne våre beslutninger og tiltak.
Tenk deg den utenkelige tanken at de 120 på Øvre salen hadde blitt utålmodige og sagt til hverandre, dette tar for lang tid, nå begynner vi å evangelisere...
Slik jeg ser det er det alltid best å gjøre ting når Guds manifesterte nærvær er der - som på Øvre salen..
«Men de som venter på Herren, får ny kraft. De løfter vingene som ørner. De løper og blir ikke utmattet, de går og blir ikke trette.» Jesaja‬ ‭40:31‬ ‭
Så kan de med teologisk innsikt motsi dette jeg skriver. Vi HAR kraft, Ånden HAR falt, det er BARE å gå ut! Selvfølgelig riktig, for mange fungerer det, men jeg vil også si - bare se deg rundt... Hva har hendt i Norge etter Hans Nielsen Hauge?
Selvfølgelig vekkelser her og der, men hva er situasjonen i Norge nå?
Gjennom alle tider har det kommet vekkelser fordi mennesker gjennom lengre tid har søkt Gud. Nå er det på høy tid å begynne igjen, på nytt...
‭‭

Nærvær

Gudsnærvær er ikke teoretisk, det er som varme, det gjør noe med de som er der. Det gjør også fravær av varme... 
Varme er energi som går fra et sted til et annet på grunn av temperaturforskjell. Varme går alltid fra et sted med høyere temperatur til et sted med lavere temperatur. 
Det er det tilbedelse gjør, bringer den himmelske energi inn i frosne hjerter..

Den evige ring!

Pinjeprosesjonsspinneren.
«Det gjelder bare at vi, så langt vi er kommet, holder fram i samme spor.»
‭‭Filipperne‬ ‭3:16‬ ‭
Da spørs det på hvilket spor man følger da. For noen ville kanskje en avsporing være bra. Jeg mener om man går i ring og tror man går framover..
Når man etterhvert har kommet seg opp på høyden og ser seg bakover kommer uvegerlig spørsmålet, vil du ha med deg fortiden inn i framtiden? Vet de som er unge i dag hva vi gamle håpet på og trodde og forventet dengang vi (gamlinger) var unge? Vi hørte for eksempel på 80 taller at det kommer en ungdomsvekkelse. De som ble født eller var unge på den tiden er foreldre og kanskje besteforeldre nå - uten å ha sett noen ungdomsvekkelse. Men fremdeles ser vi framover og profeterer - det kommer snart, det kommer, det kommer... De fleste av oss gjør det de fleste av oss alltid har gjort - det samme! Og så løp og løp vi etter gulroten (som vi aldri fikk tak i) isteden for å stoppe opp og søke Gud, ja hvorfor søke Gud personlig når vekkelsen er rundt neste hjørne!
Bare vi holder ut kommer det! Ja, det er alltid noe kommer, men det kan bli alt annet enn en vekkelse om vi ikke forstår vår besøkelsestid!

Pinjeprosesjonsspinneren er et merkelig vesen. Den kan bevege seg i en rekke på opp til 300 individer. Så på et naturprogram at de flyttet de første i
prosesjonen mot baktroppen. Da ble de plutselig en evig sirkel, alle trodde de var på vei mot noe nytt og spennende, alle gav sitt bidrag, alle var ivrige, men hvor kom de hen?
Noen må bryte ut av sirkelen.. Jeg mener ikke å bryte ut av menigheten, men å bryte ut av egne (u)vaner. Jesus behøvde ikke å bryte med noen uvaner, han hadde som vane å søke ut i ensomheten når han ville være sammen med sin far. Det gav frukter i hans daglige vandring. Her er Jesus vårt eksempel, når vi søker Jesus i det skjulte så lønner han oss i det åpenbare. Om vi har gått i samme tralten i årevis så kaller Gud oss til noe som er annerledes, det intime samfunn med Ham. Man kan faktisk velge for seg selv, uten dramatiske proklamasjoner å ta mer tid for Gud - bare noen minutter kanskje. Alt tar tid, men er retningen riktig kommer man til målet. Det viktige er å bryte ut av sirkelen når Jesus kaller.
Selv kjenner jeg meg som en Pinjeprosesjonsspinner, har vært trofast mot "ringen" i alle år, men føler samtidig at jeg har stått på stedet hvil store deler av livet. Har ikke noe å klage på i så måte, jeg har jo "gått i ring" på ganske fine steder, på områder  med salvelse og kraft. Men samtidig er situasjonen stort sett det samme som det alltid har vært, litt opp her og litt ned der.
Om vi gjør det vi alltid har gjort vil vi få det som vi alltid har hatt det! Logisk?

Det lyder et rop i disse dager, ikke så høyt, men det er hørbart for de som vil lytte.
På 1900 tallet kunne man høre det kommunstiske manifest: proletarer i alle land, forén dere!
Nå lyder et nytt endetidsmanifest: Kristi disipler i alle land, forén dere, lovpris Gud, fast og be!
Ikke bare faste fra mat, men faste fra alle nødvendige "unødvendige" aktiviteter som hindrer tid for tilbedelsen av vår Far i himmelen... Nå er tiden for Menigheter hvis hovedaktivitet er å lovprise, tilbe og opphøye Gud - inntil himmelen kommer ned og Guds rike inntar våre byer og distrikter på nytt!

«Blås i horn på Sion! Lys ut en hellig faste! Rop ut en høytidssamling! Samle folket, innvi forsamlingen! Kall de gamle sammen! Samle de små barna, også de som dier mors bryst! La brudgommen gå ut av sitt rom og bruden av sitt kammer!»
‭‭Joel‬ ‭2:15-16‬ ‭

Nå er det tid for dette, eller skal vi ta noen runder til?

Fake news is forbidden!

Å gå ut over det som skrevet står…

En oppfatning blir ikke bibelsk sannhet om man skriver det ned og blander det med bibelvers. Har faktisk lest en del bøker av menn og kvinner med integritet og anerkjennelse av Guds menighet. Det er trygg lesing. Har også lest spektakulære «kristen» bøker av forfattere med selvutnevnte titler. Bare et eksempel fra en bok jeg har lest der forfatteren skriver; «Etter at jeg hadde mottatt det apostoliske kallet, fikk jeg tildelt forskjellige engler, og jeg var klar over det. Englene kjente min skjebne. De kjente til den før jeg gjorde det….» (for meg lukter det litt Märtha Louise her, men det hender jo også at jeg tar feil selvfølgelig)

Men av og til når jeg leser ringer varselklokka ganske fort. Men som Ulf Ekman sa for ganske mange år siden – skulle det dukke opp nye «sannheter» som ingen har hørt om tidligere, sky det som pesten…

Vel, vel, lengre har jeg ikke kommet, jeg har nok med det jeg allerede mener, det jeg forstår eller fatter. Jeg er ikke åpen for verken gamle eller nye åpenbaringer. Vil heller stride for den tro som én gang er overgitt de hellige. Fake news is forbidden!

Men bibelen sier at vi sammen med ALLE de hellige skal fatte hva bredde og lengde og dybde og høyde det er…

Inn på den røde løper..

Inn på den røde løper og ut bakdøra?

Vi sier at vi tror på vekkelse, at mennesker fra utsiden strømmer inn i menighetene. Men tror Gud på vår tro? Jeg har sett statistikker på hvor mange som har kommet «inn», men ikke fullt så ofte har jeg sett statistikker på hvor mange som har gått «ut». En forfatter ved navn Norman Grubb skriver i sin biografi om Rees Howells (som stor i sterke vekkelser) følgende:

«De virkelige problemene begynte å vokse fram etter hvert som vekkelsen fortsatte og mange tusen ble lagt til menighetene. Det ble født flere barn enn det var ammer til å ta seg av dem. Oppfølgingen av nyomvendte ble det største behovet, og hvis det ble tatt hånd om , ville det bli vekkelsens største svakhet. Etter hvert som entusiasmen dalte, var det ikke til å unngå at mange hadde satt sin lit til følelser og ennå ikke lært å få troen grunnfestet i Guds ord.»

Dette er vel ikke et ukjent problem etter «vellykkede» kampanjer – blir det frukt som varer. Derfor er ikke forberedelser noe som skal skyves fram i fremtiden. Den (menighet) som tror på vekkelse i morgen forbereder seg i dag.

Jesus sier at høsten er stor, men arbeiderne få. Dette er vel en sannhet som vært gyldig i alle tider. Ofte har det vært de med «kall» som har utdannet- og forberedt seg, mens de fleste av oss har vært lydige benkesittere og gjort så godt vi har kunnet på det lokale plan. Og så har vi sittet der og blitt matet av de som kan litt mere.

Personlig tror jeg at alle Guds barn kan bli sterke vitner, lærere, forbedere, befriere, omsorgsarbeidere i Den Hellige Ånds Kraft – også i stand til å lære hverandre. Vi må ikke bli/gjøre som den norske integreringspolitikken, ønske alle asylsøker og flyktninger hjertelig velkommen for deretter å erfare at vi ikke vet hvordan vi skal behandle dette.

Det er ikke nok å være positiv og å ha tro, det kommer en virkelighet også. Nå det er sagt så er det jo ikke helt svart. Vi har to bibelskoler jeg vil fremheve, det er Livets Ord i Uppsala og Troens Ord i Sarpsborg. Begge har samme konsept og står i forbindelse med hverandre. Emnene de har gjør deltagerne «dugelig til all god gjerning» som bibelen sier. Der er det ikke bare intellektuell oppgradering, men også innføring i – og personlig erfaring av livet i Den Hellige Ånd. Hva de lærer og underviser får du finne ut selv.

Men hva hjelp er det i en bibelskole når de fleste kanskje havner tilbake i kirkebenkene? Leste for noen år tilbake at det i et bestemt land var et overskudd av personer med akademisk utdannelse. Når disse vendte tilbake etter fullført utdannelse og ikke fikk jobb endte det ofte i depresjoner – du forstår sikkert hvorfor.

Og hvorfor ikke kombinere den store drømmen og den praktiske virkelighet. Om vi bruker fiskenæringen som eksempel så kan vi spørre om Gud virkelig vil sende vekkelse når fiskemottakene er nedlagt og de kvalifiserte arbeideren på fiskemottakene kun sysler med hobbyfiskerne. Den fisken som ikke foredles vil jo til slutt bli gjødsel eller måkemat.

For tiden arbeides det med noe veldig viktig, hvordan få Guds manifesterte nærvær tilbake til våre menigheter. Når dette lykkes og det blåser vekkelsesluft ut fra våre menigheter og ut i våre byer og distrikter vil dette også resultere i noe annet – noe kommer tilbake til våre menigheter – mennesker. Disse menneskene trenger først og fremst omsorg og varme, men de har også med seg en ballast fra det gamle livet. Vi bare nevne tre ting – narkotika, alkohol og overgrep. Det er for sent å lære å ta hånd om disse når de er innenfor døra…

Her kommer bibelskole-elevene inn som den store resursen, de må inn i arbeidet med én gang etter fullført selv om den første nyfrelste ikke en gang har dukket opp i horisonten.

Bli med på et regnestykke. Om vi er veldig forsiktige og det «bare» blir frelst én prosent av en by på 80.000, da blir det faktisk 800 nye å ta vare på hvert år, vil vi klare det?

Jeg skriver ikke om pastorens forkynnelse, lovsangstjenesten og alt det viktige som holder gudstjenestene i gang. Det jeg mener er viktig er å ha mange, mange menighetsmedlemmer som er kjent med bibelens lære om rettferdighet og tro, som kan be troens bønn med kraft, kan undervise om sunt familieliv eller som «bare» kan vise varme og kjærlighet der det behøves. Alt dette er noe som må bevisstgjøres og etableres. Bibelen sier at vi skal bære hverandres byrder og på den måten oppfylle Kristi lov. Men sannheten er at ingen av oss klarer å bære mange byrder samtidig. Personlig har jeg (vi) erfart at når noen banker på vår dør og spør om hjelp så klarer vi ikke så mye mer enn den ene, og det kan også ofte dreie seg om en lengre tidsperiode. Og når det ikke alltid lykkes blir det også en byrde å bære…

Så egentlig tror jeg ikke på vår tro på vekkelse om ikke troen er bundet sammen med forberedelse, mulig Gud ikke gjør det heller?

 «Slik er det også med troen: i seg selv, uten gjerninger, er den død.
 Kanskje vil noen si: «Du har tro, jeg har gjerninger.» Vis meg din tro uten gjerninger, så vil jeg ut fra gjerningene vise deg min tro.» Jak. 2:17-18