Sjelesorg

Bare en liten betraktning om sjelesorg.

Sjelesorgens hemmelighet er Guds nærhet.

Noen behøver hjelp, andre behøver nærhet. Noen behøver å bli sett, andre behøver å bli elsket. Noen behøver formaning, andre behøver irettesettelse. Noen behøver å vite at de er elsket, andre behøver å oppleve det i praktisk hjelp.

Noen behøver å bekjenne, andre behøver å tømme sitt hjerte.

Alle har behov av å dele noe med noen... og alle kan på noen måte hjelpe noen.

Likevel skal ikke alle hjelpe alle med alt, i mange tilfeller kreves det modenhet og ryggrad hos hjelperen...

Det gjelder å forstå hva vi mestrer og hva vi skal overlate til andre!

Det kan spenne fra et vennlig ord til å lappe sammen overgrepsofre.

Men i fellesskapet av Guds menigheter finnes alltid hjelpen den enkelt behøver.

«Brødre! Om også et menneske skulle bli overrumplet av en eller annen synd, da hjelp ham til rette, dere åndelige, med ydmyk ånd. Men ta deg i vare, så ikke du også blir fristet. Bær hverandres byrder, og oppfyll på den måten Kristi lov.»

‭‭Galaterne‬ ‭6:1-2

Når dette er skrevet så må vi ikke glemme at Den hellige Ånd er vår hjelper.

For å hjelpe en søster eller bror kreves tre aktive elementer; hjelperen, Ånden og bønnen.

1. Hjelperen (du) er en ganske alminnelig kristen som vandrer i lyset, har gjort opp med sin synd og har sin personlige relasjon med Jesus i andakt og bønn og gudstjenestene.

2. Ånden vet alt, den ransaker alle ting og kjenner hjertenes dyp. Ånden gir åpenbaringen, ordne, innsikten, visdommen og helbredelseskraften.

3. Bønnen gir Gud handlefrihet og løser ut det som er bundet.

Sjelesorg begynner med den gode samtalen, men noen ganger fører den gode samtalen til betroelser og sjelesorg. Gudsnærværet skaper trygghet som igjen, ved Den Hellige Ånds hjelp, en person til å åpne seg... Dette kan skje hvor som helst hvor to eller fler kristne møtes, i hjemmet, ved cafébordet eller i kirkebenken. For hvor to eller tre er samlet i mitt navn (der er jeg midt i blant...) Men på samme måten som man ikke foretar et kirurgisk inngrep før bedøvelsen virker er det lite lurt å gjøre noe i en sjelesorgsituasjon før gudsnærværet er tilstede. Derfor er et godt utgangspunkt dette å ha erfaring fra en varm, fungerende bibelgruppe hvor nådegavene fungerer på en normal måte. Forstå når Guds Ånd beveger seg. Her vil  jeg legge til, selv om jeg motsier meg selv litt, alle bør ikke bli sjelesørgere på samme måte som bibelen sier at ikke alle skal bli lærere. 

Hjelperen (du) er altså et menneske som er vant til å omgås Gud i det personlige, i grupper og i gudstjenester.

Tilbake til den gode samtalen. Den er frukten av gudsnærværet (uansett hvor man befinner seg) som gjør at den som betror seg virkelig tør å åpne de innerste gjemmer. Og under ligger håpet, kan jeg bli fri?

«Det sanne lys, som opplyser hvert menneske, var i ferd med å komme til verden.»

‭‭Johannes‬ ‭1:9‬. 

Jesu lys inneholder varme, kjærlighet, forståelse og tilgivelse.

Jesus er aldri teoretisk til stede, han er nær hos dem som søker ham. Og så kommer ordene fra den som søke hjelp; dette har jeg aldri fortalt til noen. Når denne betroelse kommer forteller det at Ånden har gjort sitt verk. Da er det tid for bønnen, befrielsen, tilgivelsen.

Sjelesorg behøver ikke alltid å bety at det er synd i bildet. For ganske mange år siden betrodde en eldre, pensjonert pastor meg; dette har jeg aldri fortalt til noe menneske før. Som pastor følte han seg alene og gjennom mange år bar han på noe han omsider fikk lagt ved Jesu føtter. Hvor mange pastorer går ensomme i dag?

Bønn er ikke bare å be kjære Jesus, gjør ditt og datt. Det er nødvendig, men det er også å proklamere frihet, seier og Guds plan videre ettersom Guds Ånd leder...

«Vi formaner dere, brødre: Irettesett dem som ikke skikker seg vel. Sett mot i de mismodige. Bistå de svake! Vær tålmodige mot alle!»

‭‭1. Tessaloniker‬ ‭5:14‬ 

Som en sjelesørger sa en gang; sjelesorgens mål er å føre personen tilbake til sitt eden!

Dette var bare en betraktning, du finner sikkert mye bra litteratur om emnet..