La pastoren gjøre det han er betalt for!

Slipp pastoren fri til å be - det fortjener vi.
Morgan Kornmo kom med et hjertesukk i Korsets Seier for mange år siden; det lukter svette av den vekkelsen! Og så beskrev han alt kontorarbeidet som hindret ham i å gjøre det han egentlig var kalt til - ordet og bønnen. Tragisk, ikke for pastoren, men for de pastoren skal betjene - deg og meg.
Derfor må vi sørge for at pastoren får tid til å gjøre det Gud har kalt ham til. En pastor er en hyrde, ikke kontorist eller administrator.
«Brødre, velg derfor ut blant dere sju menn, som har godt vitnesbyrd og er fylt av Ånd og visdom. Dem vil vi sette til denne oppgaven. Men vi vil holde ved i bønnen og Ordets tjeneste.»
‭‭Apostlenes gjerninger‬ ‭6:3-4‬
En pastors oppgave er ikke først å fremst alene å betjene menigheten, men å gjøre den selvbetjenende, som Paulus skriver i Efeserbrevet - ...hyrden skal gjøre de hellige fullkomne  til tjenestegjerning.
Oppgaven er altså å sørge for at menigheten klarer seg selv, for i et sunt menighetsliv hjelper og betjener alle hverandre.
Jeg har arbeidet på steder hvor sjefen gjorde alt selv, han visste best, men det lå hauger med ugjort arbeide bak ham. Hva forteller det? Jo, enten er han veldig usikker på sine medarbeidere eller så klarer han ikke å ansette riktige medarbeidere - eller utvikle de han har.
Gode ledere kan unne seg fri når de vil.
Om en menighetsleder sukker under arbeidsbyrden fortelle det bare noe om hans lederegenskaper.
For bønnen er også forumet der Gud taler (til lederne), om de praktiske ting, om situasjonen blant "fårene", om hva som skal gjøres og alt annet som bønnen innbefatter.
Pastorer, forstandere og eldste som alle er likestilte er ansatt av Herren, ikke av menigheten. De er der for å formidle Guds ord og Guds vilje. Vi kan vel si at deres tjeneste er profetisk - en åpenbaringstjeneste.
Om noen er ansatt som sjåfør i et transportfirma og bilen stopper fordi tanken er tom, så er det dumt å skylde på at det ikke var tid til å fylle tanken fordi det var så mye å gjøre? Logisk det! Og det er det samme med tiden i bønn.
Våre eldste, forstandere, hyrder og pastorer må få tid til å frigjøre seg selv - til ordets og bønnens tjeneste. De likestilte lederskapet må få tid til å være i himmelen, innfor Guds og nådens trone. Ut fra dette springer alt menighetsliv ut.
Og så må vi ikke glemme at bibelen taler om to former for eldstetjeneste - den ene er de som arbeider i tale og lære.
La det ikke lukte svette av vekkelsen - det er bedre med Kristi vellukt.
Spør ikke din pastor om hva han gjør - ber han så vet du det...
Sett ham fri!
Ja, det er mange måter å avlaste pastoren på - om han vil.
Alle kan formane hverandre og hjelpe hverandre. Noe sjelesorg kan også være unødvendig eller overflødig. Behovet kan mer være nærhet...
En pastor fortalte at han var overarbeidet av all alle samtalene og sjelesorgarbeidet. Det ble da bestemt at menn med samtalebehov gikk til pastoren og kvinnene med lignende behov gikk til pastorfruen. Etter dette sank antall sjelesorgsamtaler dramatisk (!). Mange har mer behov for oppmerksomhet en hjelp, men dette belaster sjelesorgapparatet og stjeler tiden for de som virkelig har behov.
Går det an å bygge fungerende, selvbetjenende menigheter?
Slipp pastor'n fri så går det!