Når Israel under Mose ledelse skulle innta det forgjettede land var det splittelse i leiren. Noen fryktet ”kjempene” der og noen trodde. Oddsen var 10 mot 2. I begynnelsen seiret vantroen, men troen vinner alltid til slutt. Josva og Kaleb marsjerte inn i landet 40 år senere. Selv om statistikk viser at Islam er på framgang, så ser troen dette som en fantastisk mulighet. Men det ser ut som om det for mange har blitt en slags islamfobi. Men burde vi ikke heller se dette som vår store mulighet? Tidligere sendte vi misjonærer rundt til alle verdenshjørner, nå kommer verdenshjørnene i fanget vårt. Mange av de som kommer til oss er redde, jagede og har gjennomlevd traumer og tragedier. Det første de burde oppleve når de kommer til vårt land var varmhjertede, levende kristne som støttet og hjalp. Dette er en virkelig utfordring. Er ganske sikker på at dette ville føre til tallrike omvendelser. Og tenk på ringvirkningene! Når disse …limene og ..nduene møter Jesus så vil de jo reise tilbake til sine egne med disse gode nyhetene. Og når imamene og presteskapet ser at Norge er et ”farlig” land vil de sikkert advare sine artsfrender…
Det er jo også et tankekors dette at når muslimene bare er seg selv så blir de flere og flere, men når vi kristne bare er oss selv så blir vi færre og færre (deverre)!
Men la oss innse dette, muslimene bare kommer og kommer. Men nå møter vi dem med våre bønner, kjærlighet og utstrakte hender. Jeg tror det vil virke bedre en Frp politikk.
Atter en gang, Jesus er på tronen og alt er mulig for den (de) som tror!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar