Heller en liten stund med Jesus..

Jeg elsker forkynnere som elsker Jesus. Det er jo Jesus som er vårt liv, så når jeg hører om Ham som er mitt liv og personlige frelser – da skjer det noe i mitt indre menneske – det brenner. Min tanker begynner å vandre når jeg lytter til forkynnere som vel er bra talere, men ikke har funnet sin hvile i Ham. Det samme skrev Frank Mangs i en av sine bøker, han brydde seg ikke om å høre på mennesker som ikke bar på Jesu kjærlighet i sitt indre. Da lot han tankene gladelig vandre.. De (forkynnere) som ikke har en brennende kjærlighet til Jesus kjennetegnes ofte (ikke alltid)ved alle punktene. Det er egentlig kjedelig å høre en reisebeskrivelse fra en som selv ikke har vært der. Ofte kan man si eller hører etter et møte:
”Å, for en lovsang!” eller ”for et herlig møte!” eller ”dette var sterkt!” Men hvor ofte hører eller sier vi: ”Å,hvilken Jesus vi har!” Eller for å si det sånn, har Jesusbarnet blitt borte i sengehalmen? Om jeg taler med mennesker eller englers tunge, men ikke har kjærlighet, da er jeg som en lydende malm (jernstykke) eller en klingende bjelle. Slik var ikke T.L.Osborn når jeg hørte ham på Livets Ord for mange år siden. Han fikk noen minutter i begynnelsen på et møte under en sommerkonferanse. Alle ventet vel at han skulle si noe om sine korstog eller mirakler han hadde opplevd. Men nei – han bare sa noen enkle ord om sin kjærlighet til Jesus.
Det er vel det sterkeste inntrykk jeg har fått fra samtlige konferanser jeg har vært på.
Heller en liten stund med Jesus…. enn hundre punkter!