Den glemte pastortjenesten?

Den glemte pastortjenesten.
Å være pastor kan i noens øyne være synonymt med å være sjefen for en flokk. Men det er noe mye, mye mer. Det er å være omsorgs, forpleinings og forsyningssjef. Pastoren vandrer i fotsporene til den gode hyrde, han/hun legger ned sitt liv for saueflokken. Og så har jeg sakset litt:
«Pastoral kommer fra latinske pāstōrālis, igjen avledet fra greske pāstor = hyrde. Ordet går igjen i den kristne betegnelsen pastor som er den som gjeter menigheten».
Å være gjetergutt eller gjeterjente er den mest ansvarsfulle stillingen i Guds menighet. Vi er takknemlige for evangelistene, men de som tar hånd om barna på en slik måte at de følger Jesus resten av livet er muligens de som får størst lønn.
I gamle dager hadde vi søndagsskolebestyrer, nå har de blitt barnepastorer.
Så hadde vi ungdomslederen, nå er han ungdomspastor.
Før hadde vi dirigenten, nå har vi lovsangspastoren.
Vi har altså barnepastorer, ungdomspastorer, pastorer for voksne unge eller omvendt og selve førstepastoren da, men da finner vi ofte en andrepastor også. Og i noen tilfeller har også noen tittelen distriktspastor.
Og slik er det, i våre velsmurte menighetsmaskinerier må jo alle vite hvem som er hvem.
Eldrepastor da?
Når jeg søkte på ungdomspastor fikk jeg plenty med treff, når jeg søkte på eldrepastor ble det null. Har forøvrig aldri hørt om det selv heller.
Ungdomspastorer er ofte førstepastorens høyre hånd og hjelper ham til å ta hånd om ungdommen, de som sliter, vingler, vil gå med Gud, de som skal konfirmeres og de som har fått fast følge.
Men hvem tenker på de eldre, de gamle?
Det er ikke lett for gamle å søke råd fra sine barn, de som de har oppdratt. Det blir likesom noe feil da. Men alle behøver noen å åpne seg for. På samme måten kan de som er langt oppe i årene å ha en skulder å lene seg mot. Mange av de gamle har ikke alltid vært overvinnere i livet, men ingen tenker på det.
Vi må heller ikke glemme at det med overgrep eller mobbing bare er noen nymotens greier. Jeg vet (virkelig vet) at mange av de eldre og eldste har mange sår på sine sjeler, selv om de for omgivelsene fremstod så glade og sterke...
De opplevde også overgrep, voldtekter, incest, mobbing og forkastelse. Og så gikk de der stille ut og inn av våre lokaler med sine smerter.
Husker for mange år siden hvor jeg var engasjert som forbeder og sjelesørger på et arrangement ett sted.
Jeg fikk samtale med en eldre, pensjonert pastor. Så fortalte han sin historie, det handlet ikke om synd. Dette har jeg ikke fortalt noen før sa han. Først på sine gamle dager øynet han hjelp og fikk løftet vekk noen steiner....
Og noen tar med seg steinene i graven.
Og glem ikke du 40 åring som leser dette, like plutselig som du ble 40 blir du 80.
En annen side er at som oftest blir en alene. Ingen arm å ligge på, ingen godnattklem eller en pust å lytte til. Og ingen å prate med.
Og når kroppen sender ut foruroligende signaler, er det slutt snart? Ikke alle flagrer rundt med englevinger og lengter hjem til himmelen. Alle vil leve litt til.
Og så vil de ikke belaste forstanderen, mase på ham - han har jo såååå mye å gjøre!
Sertifikatet har gått ut, nå blir det hjemmesitting.
Ingen vennegjeng som kjører opp foran døra og tuter med bilhornet.
Da blir det Kanal 10 da, men vanskelig å prate med en kanal.
Menigheten er ingen klubb, forening eller interessegruppe. Den er en kropp med lemmer som har omsorg fir hverandre - om den er en kropp da.
Mulig jeg ikke har fulgt med i timen, men jeg har aldri hørt om noen menighet som har en eldrepastor. En person, gjerne en kvinne, med møterett til alle ledermøter og innsatt til tjeneste.
Det er lett å glemme de som er satt til siden. Virksomheten krever.
Det er ikke alltid godt å bli gammel som kristen, få det salige smilet og lengte hjem til Jesus. Å bli født kan ta timer, å dø kan ta mange år og uten bistand av jordmor.
När du går över floden går du ensam synger Pelle Karlsson. Ja, vi er ensomme helt til vi slår øynene opp og tar Jesu utstrakte hånd.

En liten fattig människa
du föddes av din mor
för att leva några korta dagar här.
Men snart är tiden mogen
och du lämnar denna jord.
Du går bort och kommer aldrig mer igen.

När du går över floden går du ensam.
När du går över floden lämnas allt.
Inga vänner följer dig,
rikedomen räknas ej.
När du går över floden lämnas allt.

De korta åren går så snabbt,
Snart lider det mot höst.
Men din stund på jorden ville du så väl.
Men vad hjälper det en människa
om hon vinner världen först
men ändå till sist förlorar sin själ.

När du går över floden går du ensam.
När du går över floden lämnas allt.
Inga vänner följer dig,
rikedomen räknas ej.
När du går över floden lämnas allt.

Guds menighet behøver eldrepastorer....