Bønnemøter eller stønnemøter?

Bønnemøter - over og ut eller fremover og opp?
Bønnens vesen.
Litt om min erfaring, eller rettere sagt mangel på det.
Som nykristen tenåring havnet jeg snart på menighetens bønnemøter. Disse ble avhold i bønnekjelleren. Der lå vi på kne og ba hver våre bønner - etter tur. Ofte ble det bare de enkeltes private ønsker og begjæringer som kom frem. Så gikk vi hjem...
Hørte ofte at vi skulle be mer, men lite om hvordan...
Selvfølgelig kan jeg ha gått glipp av en del, men ingen har noensinne  (i mine første tyve år som kristen) lært meg noe om bønn.
Det eneste jeg lærte var at en av lederne hadde fått klage på meg, jeg ba for mye slik at de andre ikke slapp til! Dette ble en klamp om foten for meg senere og gjorde meg tilbakeholde og usikker, men korrigeringen var kanskje på sin plass?
Dette var faktisk det eneste jeg lærte om bønn i denne sammenhengen...
Nå er jeg glad for at jeg har fått friheten tilbake!
I løpet av noen dager kommer jeg til å skrive om mine erfaringer fra bønnemøter, litt av hvert og mye og lære.
Jeg er fremdeles en læregutt ...