De fleste fortjener mer lønn, de holder jo liv i meg! Brev 92

Lønn som fortjent kan koste oss dyrt!
«Når vi har sådd de åndelige goder hos dere, er det da for mye om vi høster timelige goder fra dere? Har andre slike rettigheter hos dere, skulle da ikke vi ha enda mer....»
‭‭1 Korinter‬ ‭9:11-12‬ ‭
Om vi skulle betale våre predikanter og pastorer etter "prestasjon" skulle vel mange ha mye mer. Men det er nå en gang slik at pengene avslører vår (menighetenes) tro.
Jeg har hørt mange og lange kollektprekener gjennom mitt korte liv. De prekenene som slo alle rekorder ble levert av en utenlandsk predikant som besøkte Fredrikstad for en del år side, kollektprekenene hans varte ca en hel time(!). Bibelen sier tydelig at den som gir han får, men 1. Kor. kap. 13 sier at om jeg gir uten kjærlighet så gagner det meg intet.
Selvfølgelig skal det undervises mye om å gi, det er absolutt påkrevet, men om man elsker den menighet og sammenheng man er med i gir man mye uansett.
Tilbake til verset på toppen, jeg har aldri hørt noen brukt Paulus argument i sine offertaler for å få folket til å ofre mer - jeg preker så bra så gi meg mer! Men jeg tror mange kunne ha sagt det....
Om vi setter dette med å gi under lupen så er det etter mitt syn ubibelsk å la våre forkynnere leve på lusekost. De skal heller ikke leve mer i tro enn oss benkesittere (unnskyld, ikke noe pent ord) og givere. I mine altfor unge år som eldste la jeg fort merke til at disse eldstemøtene stort sett gikk med til kalenderarbeide og å svare predikanter som ønsket å besøke oss. Praten dreide seg ofte om hvor mye (les hvor lite) skal de få. En av disse gamle brødrene nevnte med forundring for meg at hvorfor skal så mange ha lønnen utbetalt som reiseutgifter. Er overbevist om at det er slutt på denslags økonomiske i disse dager.

«Dersom dere ikke er tro i den urettferdige mammon, hvem vil da betro dere de sanne skatter?» sier Jesus i Lukas‬ ‭16:11‬
Med andre ord, om det er misligheter og uryddigheter på det personlige plan eller i menigheten kan man se langt etter "de sanne skatter" som er Guds rike åpenbart i kjærlighet med tegn under og mirakler...

Hørte en historie en gang (skal være sann) om en påtroppende forstander som satt sammen med eldsterådet, som ofte består av forretningsfolk, og pratet om lønnen. Hva kunne du tenke deg i lønn ble det spurt. Han tittet rundt på eldsterådet og svarte - jeg vil nok klare meg om jeg fikk gjennomsnittslønna deres!

Og til slutt dette med å så og høste da som er mye brukt argument i offertaler. Så inn og få ut fra gudsrikets pengemaskin. Jeg som har vokst opp på en bondegård lærte at det å så korn hadde en maksimum mengde per arealenhet. Sådde man for mye vokste det for tett, da ble det mindre avling og det ble også problemer med modningen. Om man skal så mer må arealet (arbeidsoppdraget) utvides.
En venn av meg fortalte at han så seg nødt til å forlate sin sammenheng fordi han oppdaget at mesteparten av gavene ble brukt opp i unødvendig administrasjon!
Misjonspenger skal ikke lønne kontorister..

Paulus førte nøye regnskap med gitt og mottatt, det samme bør vi alle gjøre i våre sammenhenger.

Men la oss være rause mot våre forkynnere......