Homohets

Homofobi og homohets….

 

Når KrFs leder Hareide mener seg å ta et oppgjør med den såkalte homohetsen i kristne miljøer, hva mener han da? Vet han hvordan det skjer, hvor det skjer og vet han hvem som hetser? Det er vel heller et spill fra galleriet fra Hareides side.

 

Homohets fra kristne miljøer, stemmer dette? Veldig mange minoritetsgrupper har blitt og blir hetset - jøder, sigøynere og tatere. Hetsing er vel mobbing opphøyd til et høyere ”akseptert” sosialt nivå. Men hetser de kristne de homofile da? I mitt 70 årige liv har jeg aldri opplevd fragmenter av noe sånt. Vi har alltid lært å elske de som ikke akkurat er som oss.

Og det er vel ikke hetsing å forhindre noen å praktisere egne ting som bryter med reglene i en definert sammenheng, som gruppe, forening eller det en kirke står for?

Så det at noen hevder (grunnløst) at kirken hetser de homofile er jo egentlig å hetse kirkene.

Man kan for eksempel ikke si at Høyre hetser SV selv om de avstår fra deres program og politiske holdninger. Å ha saklige motmeninger er ikke hetsing. En håndballspiller kan heller ikke forvente å få forsette med sitt håndballspill i et fotballag. Å utvise en spiller med slik spillestil er ikke hetsing, det må ansees som nødvendig. Og om en medlem i SV begynte å hevde høyrevridde teser ville denne sporenstreks ha blitt kastet ut. Det er regler i alle idretter og foreninger og det er allment akseptert at de som notorisk trår over de vedtatte normer kan miste sitt medlemskap. Men.... 

Er det homohets i de kristne miljøene?

 

Leser følgende i VG i dag:

"KrF-Hareide avlyser kampen mot homo-ekteskap

Tar oppgjør med homohetsen og kristne miljøer"

 

For det første er Hareides påstand for generell og for det andre lyser det klart at Hareide selv setter seg til dommer over Guds ord. Han har ingen rett til å "hetse" forkynnere og miljøer som ønsker å bevare de totusenårige nytestamentlige sannheter. 

Og det merkelige er at vi som hevder den totusenårige bekjennelsen om at ekteskapet er livsvarig og kun mellom kvinne og mann, vi blir fra den homofile verden hetset som homohetsere. Altså, de som påberoper seg å bli hetset, de hetser (om du forstår).

Om jeg altså har en agenda om å innføre noe jeg liker inn i et miljø som jeg vet misliker dette, da kan altså nevnte miljø bli anklaget for hetsing fordi de motsier seg nettopp dette, forunderlig.

 

Store norske leksikon definerer ordet hets slik:

Fra ty., eg. det siste stadiet av parforcejakten, når hunden får øye på viltet og går løs på det.

Hets, hatkampanje, ondsinnet og usaklig agitasjon rettet mot noe(n).

 

Naziregimet under Hitler hetset de homofile – den samme betegnelsen må ikke brukes på gode prester som ønsker å følge Guds ord. Ingen kan vel mene at kristne oppfører seg slik mot andre? Kristne har gjennom alle tider og alltid vendt seg mot de svake, de som er annerledes og de utslåtte. Men at det finnes brudne kar i kirker og bedehus, det er jeg den første til å innrømme.

 

Ordet fobi kan også miste sitt egentlige innhold og brukes til å sverte andre. Presten som beskrives nedenfor gjorde nettopp dette, hun karikerte kirken som homofob. Jeg har sakset noen linjer fra en avis og du kan lese følgende mening:

”Etter 18 år som prest velger Hilde Raastad å be om å bli løst fra ordinasjonen. Bakgrunnen er at Raastad mener kirken er homofob. – Det å være prest i Den norske kirke, slik den er i dag, er en mental påkjenning, sier Hilde Raastad til Blikk Nett. Hilde Raastad ble ordinert som prest av Rosmarie Køhn i 1995. Hun var da den første åpne lesbiske som ble ordinert til prest i Norge. Samme år inngikk hun partnerskap med Julie Hass.

– Jeg har tidligere blitt spurt hvorfor jeg ønsket å være prest i en kirke som ikke ønsker meg. Det er et godt spørsmål, sier Raastad til Blikk Nett”.

Hva er så fobi, hva mener og inneholder ordet? Det kan i hvert fall ikke brukes på de som vil håndheve eller følge gitte regler.

Og fobi beskrives slik:

"En fobi (fra phóbos, som betyr «frykt» eller «sykelig frykt») er en irrasjonell, intens og vedvarende frykt for visse situasjoner, aktiviteter, gjenstander, dyr eller mennesker. Det viktigste symptomet på denne lidelsen er et overdrevent og urimelig ønske om å unngå det fryktede stimulus."

 

Ordet fobi kan vel neppe brukes på de kristne miljøene som skal ta hånd om det oppdrag de fikk av Jesus - å lære dem å holde alt jeg har befalt dere. Kjærlighetsbudet som mange henviser til står ikke over Guds forordninger. Og bibelen sier ikke at størst av alt er kjærligheten, i bibelen står det i 1. Kor. 13 størst blant ”dem” er kjærligheten  og ”dem” er ordene tro og håp!

En annen sak er at å slippe homofilt/lesbisk praktiserene inn i den kirkelige funksjon blir som en omvendt syntese. I det øyeblikket man tillater dette i Guds menighet opphører det i prinsippet å være menighet. Og hva er vitsen med å trenge seg inn da? Det er jo da ikke lenger kirke, for kirken er satt til å forvalte Guds ord på rett måte. Ved vigslingen gir prestene et høytidelig løfte om nettopp dette.

Det er lov å ha forskjellig syn, oppfatninger og holdninger. Men bruk ikke ordet hets og fobi til å binde munnen på de som vil være lydige mot sitt kall.

En snøballkrig kan være morsom iblant, men når man putter steiner i snøballene da er det en baktanke..

Så får vi fundere videre i sammen på hva fobi og hets egentlig er…..

 

 

 

Er jeg ærlig?

Er jeg egentlig ærlig?
«Se, du har lyst til sannhet i det innerste av hjertet! Så lær meg da visdom i hjertets dyp.»
‭‭Salmene‬ ‭51:8‬ ‭NB‬‬
Løgn kan være så mangt. Å tie om det som burde sies, å bevisst ignorere fakta, å bare fremme den sannheten man liker, bortforklaring, alt som gjøres eller ikke gjøres for at folks oppfatning ikke blir i overensstemmelse med de faktiske forhold. Manipulasjon.
På den andre siden sier et ordtak at alt man sier skal være sant, men at man av den grunn ikke bør si alt som er sant. Og i Forkynneren leser vi: «en tid til å tie og en tid til å tale,»
‭‭Forkynneren‬ ‭3:7‬ ‭NB‬‬
Og da felles dommen automatisk mot meg selv: hva ønsker jeg å oppnå med det jeg gjør eller unnlater å gjøre?
«De viser at den gjerning loven krever, er skrevet i deres hjerter. Om det vitner også deres samvittighet og deres tanker, som innbyrdes anklager dem eller også forsvarer dem -»
‭‭Romerne‬ ‭2:15‬ ‭NB‬‬

Utenfor eller innenfor?

Potetkasse?
Det er ikke lett å "trenge" seg inn i andre miljøer. Verken alminnelige eller kristne. Ofte kritiserer vi kristne hverandre fordi vi ikke er inkluderende nok ovenfor nykommere. Leste om gruvearbeidermiljøet i England. Var du ikke født inn i miljøet ble du aldri akseptert der. Det var nok en inngrodd mistroenhet i dette miljøet som sikret mot inntrengere. Lignende holdninger finns i alle miljøer. Er det ikke slik at mennesker vi er usikre på disse holder vi på armlengdes avstand? Ser gjerne en annen vei, pratet med andre og får det plutselig travelt.
Mange av oss vil ha sikkert skape kontakt, men føler oss keitete og ubekvemme. Sikkerhetssonene våre kan være ganske så velbygde og ugjennomtrengelige.
Lærte mye om dette når jeg anskaffet min siste båt i 2010. Jeg sikret meg vinteropplagsplass i en gammel og veletablert båtforening. Der betalte jeg for kran, kjøring og plassering. Og arbeidet med båten høst og vår ble utført av noen fine, gamle gubber som hver for seg hadde sin faste oppgave, men snakkesalige var de ikke. Én var kranfører, én sikter båten, én kjørte traktoren osv.
Her hadde nok gjeveste Kjell Aukrust kunne boltre seg i personligheter og mennesketyper.
Men jeg var luft for disse gutta, de knapt så på meg. Var det noe så måtte jeg ringe havnesjefen i båtforeningen (han som kjørte traktoren).
Slik gikk første og andre året, båten opp - båten ut - og få ord.
Tredje året kom en sprekk i isen. Kassen til dreggetauet akter var i minste laget og jeg brukte vinteren til å snekre en ny. Når tiden for sjøsettingen nærmet seg monterte jeg den nye kassen - noe som ble behørig bivånet og registret av gutta. "Potetkasse?"ble det slengt mot meg. Jeg ble glad og slengte et svar tilbake, de ville ha kontakt!
Etter hvert begynte de så smått å hilse på meg, vinket og løftet hånden,  vi kunne ta en prat - og i fjor ble det bare hyggeligere og hyggeligere.
I våres løsnet det helt - nå vår det åpent for en fleip. Det begynte å bli koselig.
Dessverre / nå er skuta solgt...
På et kurs jeg deltok på i min yrkesaktive tid ble ordet "markedsinntrenging" presentert. Det ble dosert der at det kostet mye og lønnet seg lite med slike aktiviteter. Men dette ordet kan vel anvendes i alle miljøer, også kristne. Er nye i våre menigheter markedsinntrengere?
Og man kan ikke, som vi blir ofte oppfordret til, bare gå bort å ta kontakt - hei på dei, her kommer jæi, vi du bli venn me mæi?
Mange av oss er rett og slett sjenerte, noe som prøves å skjules ved unnamanøvreringer...
Det tar dager og uker å skrelle bort slike sosiale skall. Erfarte faktisk dette nå nylig. Vi var noen dager på Stølsdokken Høyfjellshotell og ble "ufrivillig" plassert ved bordet i spisesalen sammen med noen andre meget ukjente personer. Alle har vel opplevd noe lignende. Men det tok faktisk flere dager før vi smeltet sammen. En av disse var en emeritus sokneprest, hvilken gudsmann han var - og kona hans også!
Men om vi ikke hadde blitt tvunget til å sitte ved samme bord i flere dager hadde vi mistet alt dette.
Lærdom: sørg for at nykommere blir tatt hånd om av samme personer over lengre tid og finn den passende metoden for dette.
Når mennesker oppsøker en kirke har de allerede tatt et langt og krevende steg bare ved å tørre å bevege seg inn i et nytt miljø. La dem slippe å vente til noen roper "Potetkasse".....