Sommerkonferanse, sommerstevene, workshop. Ja, det er ord vi muligens drar kjensel på.
”Alle” kristne med respekt for seg selv møter opp og deltar ett eller annet sted i sommer.
Fra vår grå bedehushverdag er det deilig å lytet til topp forkynnelse og topp lovsang. Og man kan faktisk bli litt inspirert også!
Disse sommerkonferansene er nødvendige. For det første så er jo sunt bare dette å gå omkring å ha det fint. Prate med venner man ellers ikke får tid til å prate med i den grå hverdagen. Litt pussig dette at folk man til vanlig har nakkefelleskap med kan man i hver fall prate med én gang i året. Bare dette gjør en sommerkonferanse verdifull. Og så er det forkynnelsen da – det er jo det som er det sentrale. Om man er bedende og virkelig ønsker et ord eller en tiltale fra Herren, så kan det faktisk skje her. Mange opplever også at familiemedlemmer blir frelst på slike sommerstevner. Det er lettere å bli med inn i en nøytral stevnehall enn inn på det lokale bedehuset hvor man likesom blir naglet fast av nysgjerrige blikk. Og ikke minst det å glede seg i Herren da – bare gå omkring å være glad.
Når Gud skapte Edens hage så var hensikten med den at her skulle mennesket bare gå omkring å nyte. Frukten var god å spise og trærne var vakre å se på. Fuglene sang vakkert i trærne og Guds kjærlighet dominerte grunnen. Et sommerstevne skal være en slik ”Edens hage!”
Et sangvers beskriver det slik:
Hvor deilig det er å møte, Når ene man vandrer frem.
En broder og søsterskare, på veien til samme hjem.
Det er som en kvegende luftning, som Herren oss sender ned,
Å styrke den trette vandrer, på veiens besværlighet.
(fra Maran Ata)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar