Den kjente trosmenigheten Levende Ord i Bergen skifter navn til Credokirken.
Ja, dette kunne leses i Vårt Land i dag. Egentlig er det trist dette som hendte med Levende Ord. Når det er problemer i den institusjonen som kalles sannhetens støtte og grunnvoll, hvor kan man da finne sannhet og støtte? For en tid tilbake reiste jeg nordover i Sverige sammen med en godt voksen broder. Etter hvert som vi kjørte gjennom landskaper og distrikter kunne han fortelle ”her var det engang en pinsemenighet og der var det en pinsemenighet”: Alle eventyr begynner med ordene det var engang. At menigheter ser det nødvendig å legge ned virksomheten på grunn av fraflytting, det må aksepteres. Men når herligheten forsvinner…?
Synd dette med Levende Ord, det rammer oss alle. Vanskelig å si følg meg for den som står på et synkende skip. Men nedleggelser har alltid forekommet i kirkens historie og vi må for all del ikke bli deppet av den grunn.
Fremdeles er Jesus den samme. Fremdeles står løftene ved makt. Fremdeles er Guds hånd utrakt for å frelse. Fremdeles er Gud rik nok for alle som påkaller hans navn.
Disiplene hadde fisket hele natten uten å få så mye som en reke. Da ber Jesus dem om å kaste garnet ut på den andre siden og de fikk mer enn nok å bale med. Vi ønsker fremgang og velsignelse for Credokirken, kanskje de en dag kaster garnet på den andre siden av båten. Og for å bruke litt ”kananspråk”: Det siste husets herlighets skal bli større enn det første.
1 kommentar:
bra skrivet...
Legg inn en kommentar