Saltholmen

Sommerkveld på Saltholmen. Her bare "nikoser" vi oss!

Joyce Meyers (engelsk)undervisning og meg...

Jeg innrømmer det gjerne, jeg var heller en slapp skoleelev. I 6. klasse begynte vi med engelskundervisning. Mens jeg var i det klassetrinnet brakk jeg høyre benet og fikk et ganske langt avbrekk fra skoleundervisningen. Påfølgende engelskeksamen strøk jeg med glans og ”slapp” 7. klassens engelskundervisning. Jeg forlot folkeskolen glad og dum. Etter hvert klarte litt fornuft å trenge seg gjennom mitt uvitende skall og jeg begynte på et Startkurs i engelsk for begynnere. Dette gav mersmak og fortsatte senere med et Linguaphone kurs. Språkapetitten økte og jeg begynte å lese både bøker og blader på engelsk (kraftig støttet av ordboken). Men en ting er å lese engelsk, en annen ting er å forstå samtaler og selv si noe.
Men det finnes hjelpemidler for dette også. Lydbøker. Min siste ervervelse er en lydbok av Joyce Meyer – og boken heter Approval Addiction. Jeg kjøpte både boken og lydboken. Nå sitter jeg og hører på lydboken til og fra arbeidet og papirutgaven koser jeg meg med om kvelden. En fin måte å utvide det engelske ordforrådet på – og ikke minst uttalen da.
Men hvorfor skriver jeg dette? Er det noe poeng i dette å fortelle at man egentlig ikke kan engelsk? Nei, det jeg vil fram til at boken er blitt veldig nyttig for meg. Joyce Meyer avslører faktisk områder i mitt liv som jeg aldri har tenkt på og gir nyttige råd og vink både om det ene og det andre. For meg er det faktisk mer land å innta, både sosialt, åndelig og ikke minst når det gjelder engelsk. Til høsten skal jeg til Georgia igjen og da må jeg faktisk preke på engelsk i hele fjorten dager. Kunnskapen jeg har ervervet meg fra boken er heller ikke unyttig ballast!

Hvor er den alkoholfrie plass?

Man hører faktisk av og til at enkelte engasjerer seg i idrettsarbeide med den begrunnelse å holde ungdommen borte fra gata/alkoholen. I og for seg en god og velmenende tanke.
Men en undersøkelse jeg leste i Aftenposten i dag gir ettertanke.
Komiker, forfatter, radiokåsør og selverklært klovn Per Inge Torkelsen ble berømt for utsagnet «gje ungdommen ei flaska brennevin før idretten tar de». Men undersøkelsen som er gjort blant mer enn 3.000 ungdommer gjennom 14 år viser at alkohol og idrett henger godt sammen.
Godt at det finnes rusfrie idrettsalternativer. For eksempel den kristne idrettsbevegelsen Kristen idrettskontakt som har en ikke-alkohol-profil. Ellers ar det bare å si at Guds menighet er den eneste plassen hvor man finner et rusfritt miljø! (?)

Lovsang

Simon og Martina var søndagens lovsangsteam i Zoe Kirken...

Regn fra Himmelen...

I dag regner det. Koselig å sitte inne da. Men ikke alle forsår koblingen mellom regn og velsignelser. Spesielt ikke bøndene i Kvinesdal for en mannsalder siden. Det var sommerstevne, men dessverre et regnfullt sådant. De som solgte gummistøvler og regntøy hadde gode dager denne sommeren. Men tilbake til bøndene. Mens de gikk rundt stevnehallen og tenkte på de gjennomvåte høysåtene sine kunne de høre begeistret sang innenfor: Regn. Regn, regn uti sildigregnets tid… Eller enda verre: Send oss strømmer i sildigregnets tid...
Det religiøse språket er vanskelig å forstå. Vi mener det samme med ild, vann, vind, vin og olje.

Nyt sommerstevnene

Sommerkonferanse, sommerstevene, workshop. Ja, det er ord vi muligens drar kjensel på.
”Alle” kristne med respekt for seg selv møter opp og deltar ett eller annet sted i sommer.
Fra vår grå bedehushverdag er det deilig å lytet til topp forkynnelse og topp lovsang. Og man kan faktisk bli litt inspirert også!
Disse sommerkonferansene er nødvendige. For det første så er jo sunt bare dette å gå omkring å ha det fint. Prate med venner man ellers ikke får tid til å prate med i den grå hverdagen. Litt pussig dette at folk man til vanlig har nakkefelleskap med kan man i hver fall prate med én gang i året. Bare dette gjør en sommerkonferanse verdifull. Og så er det forkynnelsen da – det er jo det som er det sentrale. Om man er bedende og virkelig ønsker et ord eller en tiltale fra Herren, så kan det faktisk skje her. Mange opplever også at familiemedlemmer blir frelst på slike sommerstevner. Det er lettere å bli med inn i en nøytral stevnehall enn inn på det lokale bedehuset hvor man likesom blir naglet fast av nysgjerrige blikk. Og ikke minst det å glede seg i Herren da – bare gå omkring å være glad.
Når Gud skapte Edens hage så var hensikten med den at her skulle mennesket bare gå omkring å nyte. Frukten var god å spise og trærne var vakre å se på. Fuglene sang vakkert i trærne og Guds kjærlighet dominerte grunnen. Et sommerstevne skal være en slik ”Edens hage!”

Et sangvers beskriver det slik:

Hvor deilig det er å møte, Når ene man vandrer frem.
En broder og søsterskare, på veien til samme hjem.
Det er som en kvegende luftning, som Herren oss sender ned,
Å styrke den trette vandrer, på veiens besværlighet.

(fra Maran Ata)

Det blir seier for Credokirken

Den kjente trosmenigheten Levende Ord i Bergen skifter navn til Credokirken.
Ja, dette kunne leses i Vårt Land i dag. Egentlig er det trist dette som hendte med Levende Ord. Når det er problemer i den institusjonen som kalles sannhetens støtte og grunnvoll, hvor kan man da finne sannhet og støtte? For en tid tilbake reiste jeg nordover i Sverige sammen med en godt voksen broder. Etter hvert som vi kjørte gjennom landskaper og distrikter kunne han fortelle ”her var det engang en pinsemenighet og der var det en pinsemenighet”: Alle eventyr begynner med ordene det var engang. At menigheter ser det nødvendig å legge ned virksomheten på grunn av fraflytting, det må aksepteres. Men når herligheten forsvinner…?
Synd dette med Levende Ord, det rammer oss alle. Vanskelig å si følg meg for den som står på et synkende skip. Men nedleggelser har alltid forekommet i kirkens historie og vi må for all del ikke bli deppet av den grunn.
Fremdeles er Jesus den samme. Fremdeles står løftene ved makt. Fremdeles er Guds hånd utrakt for å frelse. Fremdeles er Gud rik nok for alle som påkaller hans navn.
Disiplene hadde fisket hele natten uten å få så mye som en reke. Da ber Jesus dem om å kaste garnet ut på den andre siden og de fikk mer enn nok å bale med. Vi ønsker fremgang og velsignelse for Credokirken, kanskje de en dag kaster garnet på den andre siden av båten. Og for å bruke litt ”kananspråk”: Det siste husets herlighets skal bli større enn det første.

Et herlig sted

Kållandsö er stedet for den som vil ”relakse” skikkelig.
Hvor men enn går så ser man et yrende dyre- og fugleliv. I disse dager er det høy aktivitet i fugleverdenen med klekking og mating. Fanget inn en blåmeis som matet sine små arvinger med larver og insekter.
Var også en tur ute hos rådyrene og en liten stund var jeg faktisk nesten omringet. De var så nærme at klikket fra kamereaet mitt skapte en hurtig retrett. Men vakre er disse dyrene! Kan du se den lille geita som titter fram fra buskaset? Hun stod slik veldig lenge før hun våget seg fram.

Surdeig?

Den som kun tar spøk for spøk,

og alvor kun alvorlig,

han og hun har faktisk fattetbegge deler dårlig.
(Kumbels Gruk)
Ja, det spøkes om det ene og det andre.
Av og til kan en spøk være litt ”profetisk”!

Men bibelen taler litt mer alvorlig om å gjemme litt surdeig i tre skjepper mel.
Det er alltid noe som øker og noe som minker.

Jeg tror ikke det blir noen religiøs revolusjon i Norge i nærmeste framtid,

men ting har faktisk forandret seg i tidliger tider også.

Grødums skarpe strek sier noen ganger mer enn tusen ord.

Hvilken surdeig tenker man på her?

Forøvrig så kan du se mer Grødum i Aftenposten HER.