Vi vil vinne

 # 20250814

Vi vil vinne!

Det er å vinne som gjelder i Guds rike. 

Og vi har alle hvert vårt løp som skal vinnes.

Den verdslige tanken om at viktigste ikke er å vinne, men å delta, det gjelder ikke i Guds rike. 

Der skal vi stå ette å ha overvunnet sier bibelen, og det gjelder også vårt bønneliv. 

«Vet dere ikke at de som løper på idrettsbanen, de løper alle, men bare én får seiersprisen? Løp da slik at dere kan vinne den!»

‭‭1 Korinter‬ ‭9‬:‭24‬. 

Bønnen er et område hvor alle kan vinne sitt eget løp, men da må man også delta. 

«Men en kan si: Du har tro, og jeg har gjerninger. Vis meg din tro uten gjerninger, så vil jeg vise deg min tro av mine gjerninger!»

‭‭Jakob‬ ‭2‬:‭18‬.

Bønnesvar er et resultat av tro og total overgivelse. 

«Dersom dere blir i meg, og mine ord blir i dere, da be om hva dere vil, og dere skal få det.»

‭‭Johannes‬ ‭15‬:‭7‬.

Vi kan ikke ha kjærlighet til denne verden i oss samtidig med kjærligheten til Jesus, det ene utelukker det andre. Ordet må leve i oss. 

Alle kan mene noe om bønn, men det vel bare den som ber ting igjennom eller får bønnesvar som egentlig kan noe om bønn. Og det er også disse som skal undervise oss. 

Enhver som er fullært blir som sin mester, og bare den som er fullært kan føre andre til samme nivå. Derfor har vi en klar advarsel i bibelen; ikke mange bli lærere. Heller ikke om bønn. 

Bønn er Guds metode for at hans rike skal bryte gjennom i denne verden. Han har bestemt at det skal være slik. For det er ikke slik at om vi ikke ber så gjør han det likevel?

Da blir jo det hele et religiøst skuespill.

Jesus lærte oss å be; å be bønnen komme ditt rike…

Og om vi ikke ber kommer da Guds rike likevel? Neppe…

Vi kan lure hverandre, men ingen lurer Gud. En menighets standard er dens bønn. Om det vi bedriver i menigheten ikke er et resultat av bønnen er det bare halm og strå som brenner opp på hin dag. 

En rettferdigs manns bønn har stor kraft og utretter mye sier bibelen. Men rettferdigheten betyr også et  totalt overgitte liv i ydmykhet og helliggjørelse. 

Å hellige seg er å la Å den slippe til og fjerne alle villskudd i våre liv, fjerne verdsligheten.

Det er å elske Jesus og ikke verden. 

«Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden! Om noen elsker verden, da er ikke Faderens kjærlighet i ham. For alt som er i verden, kjødets lyst og øynenes lyst, og hovmodig skryt av det en er og har, er ikke av Faderen, men av verden. Og verden forgår og dens lyst, men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid.»

‭‭1 Johannes‬ ‭2‬:‭15‬-‭17.

Derfor, om vi elsker denne verden kan bønnen bli matt, kraftløs, ingen gidde å gå på bønnemøtene…

Men dette kan vi snu på, og det er tvingende nødvendig!

På Hebridene utenfor Skottland brøt det ut en sterk vekkelse. Men den kom ikke av seg selv. Det var en gruppe kristen som over lang tid hadde bedt om frelse for sine landsmenn. Det kulminerte da Guds Ånd kom over en diakon i bønnefellesskapet, kall det en doms og renselsen ånd, disse innviede bønnemeneskene ble kalt til en dypere innvielse. Diakonen fikk dette ordet fra Salmene; - «Hvem skal stige opp på Herrens berg? Hvem skal stå på hans hellige sted? Den som har skyldfrie hender og et rent hjerte, som ikke har vendt sin hu til løgn og ikke sverger falskt. Han får velsignelse fra Herren og rettferdighet fra sin frelses Gud.»

‭‭Salmene‬ ‭24‬:‭3‬-‭5‬.

De ba om renselse, og da brøt vekkelsen løs. Først berørte Gud de som ba og deretter strømmet folk til kirkene for å bli  frelst. Det ble brutt noe i den åndelige verden.

Sterk bønn er å binde satan, det er dette som er menighetens oppgave. 

Finns det noen lettere vei i dag? 

Om Gud ikke får berørt oss som ber,  kan vi da forvente at verden utenfor berøres?

«Men over Davids hus og over Jerusalems innbyggere vil jeg utgyte nådens og bønnens Ånd….»

‭‭Sakarja‬ ‭12‬:‭10‬. 

Er det dette vi må ha?