søndag, august 31, 2025

Det personlige bønneliv

 20250826

Bekjennelse…

Jeg har aldri vært noen bønnekjempe, er sånn ganske alminnelig.

Men heldigvis har nok noe bedret seg noe med årene.

Når jeg som ung kristen havnet på bønnemøtene i menigheten jeg tilhørte var det ikke særlig trøkk der. Vi som var tilstede lå på kne i en ring (med endestussene mot hverandre) og ba så godt vi kunne. Gud gjør ditt og Gud gjør datt. Hørte aldri om bønnesvar så vidt jeg husker. 

Vi ba etter tur og når ringen var sluttet gikk vi hjem. 

I hvert fall min bønner gikk ut i fra mitt hode.

De andre kan jeg ikke dømme om.æ

På bønnemøtene var unggutten frimodig og ba høyt.

Hjemme var det annerledes.

Når jeg lukker min dør til lønnkammeret og ba så ble det ofte fort stille. Kom det skritt utenfor tok blygheten overhånd. Det var rett og slett lite trøkk på mitt personlige bønneliv, og jeg skjemtes ved det.

Men det merkelige var at på møtene både vitnet jeg og ledet i bønn som det het.

Men årene gikk og en dag fikk jeg en bok på min fødselsdag, Bønneeksplosjon av Colin Dye, en bok med krutt og utfordring.

Egentlig hadde jeg aldri hørt noen form for undervisning før jeg fikk denne kuttpakke i hendene.


Når jeg hadde lest hele boka fornemmet jeg likesom en stemme som sa; nå har du ingen unnskyldning lenger Johan!

Da omvendte jeg meg, selv om det ikke ble noen revolusjon da.

Det skjedde gradvis…

Før så ba jeg bare ut fra min forstand, nå begynte jeg å oppleve et slags trykk i mitt indre, likesom fra mageregionen, nå begynte jeg å be ut fra min ånd.

Det blir et trykk, en nød som gjør at mitt eget språk ikke rekker til, nå hjelper Guds Ånd meg i min bønn (Rom. 11:26). 

Når dette overtar blir ikke bønnemøtene våre kjedelige, spesielt når alle i bønnesamlingene har bønnens ånd.


Det har vært mye sterk bønn i Norge tidligere, og vi kan lese at mange steder varte bønnemøtene til langt utpå natten, og om Ånden som faller og om mennesker som blir frelst og satt fri. 


Jeg vet ikke hva som foregår i bønnemøtene i de forskjellige menighetene nå, men jeg har aldri opplevd at bønnens ånd til de grader har overtatt, slik som det jeg nå skal fortelle om. 

Jeg har vært i Georgia mange ganger, både som teamdeltager med Livets Ord og som utsendt fra nevnte menighet sammen med Tormod. 

Første reisen dit ble ganske dramatisk. Vi reiste til en by som heter Zugdidi ved grensen til Abhkasia, et område med uro. 

Kvelden før et møte holdt teamet bønn i leiligheten til pastor Levan. Da kom vi virkelig  en sterk bønnens ånd over oss, vi ba i Ånden og ropte og Guds kraft var så sterk at hele teamet lå utslått på gulvet, en sterk opplevelse, men hvorfor?

Det forsto vi dagen derpå. Mens Carl-Gustaf Severin talte Guds ord gikk døra opp med et smell og en gjeng «hooliganere» stormet inn. For å gjøre en lang historie kort, hele forsamlingen ble kastet ut, inventaret maltraktert og vi måtte rømme fra byen.

Men ingen ble skadd. 

Heller ikke jeg, og for å si det litt vulgært, mens jeg sto på trappeavsatsen til kirkelokalet i 2. etg. ble jeg tatt i «hue og røva» løftet opp og kastet med hodet først ned i gården.

Pass hodet, tenkte jeg mens jeg seiler nedover. Men da kjente jeg plutselig at jeg likesom fløt på en sky og jeg landet mykt nede på gårdsplassen.

Jeg er overbevist om at den sterke bønnen kvelden i forveien hadde løst ut engler slik at ingen i teamet ble skadd. 

Og ikke nok med det, fikk høre etterpå at 

når vi hadde forlatt kirken så hadde den  Abkhasiske geriljaen møtt opp med sine kalashnikover for å ta oss som gisler. 

Å be mot noe slikt er det umulig for forstanden å tenke ut. 


Så tenker jeg, er ikke samme format  av bønn like viktig når vi ber for vår by?


Har egentlig den oppfatning at vi avslutter bønnen før den begynner. Men er ikke bønnens ånd tilstede rekker det nok med en halvtime… 


“Men dere, kjære: Oppbygg dere på deres høyhellige tro, be i Den Hellige Ånd, og hold dere slik i Guds kjærlighet, mens dere venter på vår Herre Jesu Kristi miskunn til evig liv.”

‭‭Judas‬ ‭1‬:‭20‬-‭21‬. 

tirsdag, august 26, 2025

Vi vil vinne

 # 20250814


Vi vil vinne!


Det er å vinne som gjelder i Guds rike. 

Og vi har alle hvert vårt løp som skal vinnes.

Den verdslige tanken om at viktigste ikke er å vinne, men å delta, det gjelder ikke i Guds rike. 

Der skal vi stå ette å ha overvunnet sier bibelen, og det gjelder også vårt bønneliv. 


«Vet dere ikke at de som løper på idrettsbanen, de løper alle, men bare én får seiersprisen? Løp da slik at dere kan vinne den!»

‭‭1 Korinter‬ ‭9‬:‭24‬. 


Bønnen er et område hvor alle kan vinne sitt eget løp, men da må man også delta. 


«Men en kan si: Du har tro, og jeg har gjerninger. Vis meg din tro uten gjerninger, så vil jeg vise deg min tro av mine gjerninger!»

‭‭Jakob‬ ‭2‬:‭18‬.


Bønnesvar er et resultat av tro og total overgivelse. 


«Dersom dere blir i meg, og mine ord blir i dere, da be om hva dere vil, og dere skal få det.»

‭‭Johannes‬ ‭15‬:‭7‬.

Vi kan ikke ha kjærlighet til denne verden i oss samtidig med kjærligheten til Jesus, det ene utelukker det andre. Ordet må leve i oss. 


Alle kan mene noe om bønn, men det vel bare den som ber ting igjennom eller får bønnesvar som egentlig kan noe om bønn. Og det er også disse som skal undervise oss. 

Enhver som er fullært blir som sin mester, og bare den som er fullært kan føre andre til samme nivå. Derfor har vi en klar advarsel i bibelen; ikke mange bli lærere. Heller ikke om bønn. 


Bønn er Guds metode for at hans rike skal bryte gjennom i denne verden. Han har bestemt at det skal være slik. For det er ikke slik at om vi ikke ber så gjør han det likevel?

Da blir jo det hele et religiøst skuespill.

Jesus lærte oss å be; å be bønnen komme ditt rike…

Og om vi ikke ber kommer da Guds rike likevel? Neppe…


Vi kan lure hverandre, men ingen lurer Gud. En menighets standard er dens bønn. Om det vi bedriver i menigheten ikke er et resultat av bønnen er det bare halm og strå som brenner opp på hin dag. 


En rettferdigs manns bønn har stor kraft og utretter mye sier bibelen. Men rettferdigheten betyr også et  totalt overgitte liv i ydmykhet og helliggjørelse. 

Å hellige seg er å la Å den slippe til og fjerne alle villskudd i våre liv, fjerne verdsligheten.

Det er å elske Jesus og ikke verden. 


«Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden! Om noen elsker verden, da er ikke Faderens kjærlighet i ham. For alt som er i verden, kjødets lyst og øynenes lyst, og hovmodig skryt av det en er og har, er ikke av Faderen, men av verden. Og verden forgår og dens lyst, men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid.»

‭‭1 Johannes‬ ‭2‬:‭15‬-‭17.


Derfor, om vi elsker denne verden kan bønnen bli matt, kraftløs, ingen gidde å gå på bønnemøtene…

Men dette kan vi snu på, og det er tvingende nødvendig!


På Hebridene utenfor Skottland brøt det ut en sterk vekkelse. Men den kom ikke av seg selv. Det var en gruppe kristen som over lang tid hadde bedt om frelse for sine landsmenn. Det kulminerte da Guds Ånd kom over en diakon i bønnefellesskapet, kall det en doms og renselsen ånd, disse innviede bønnemeneskene ble kalt til en dypere innvielse. Diakonen fikk dette ordet fra Salmene; - «Hvem skal stige opp på Herrens berg? Hvem skal stå på hans hellige sted? Den som har skyldfrie hender og et rent hjerte, som ikke har vendt sin hu til løgn og ikke sverger falskt. Han får velsignelse fra Herren og rettferdighet fra sin frelses Gud.»

‭‭Salmene‬ ‭24‬:‭3‬-‭5‬.


De ba om renselse, og da brøt vekkelsen løs. Først berørte Gud de som ba og deretter strømmet folk til kirkene for å bli  frelst. Det ble brutt noe i den åndelige verden.

Sterk bønn er å binde satan, det er dette som er menighetens oppgave. 

Finns det noen lettere vei i dag? 

Om Gud ikke får berørt oss som ber,  kan vi da forvente at verden utenfor berøres?


«Men over Davids hus og over Jerusalems innbyggere vil jeg utgyte nådens og bønnens Ånd….»

‭‭Sakarja‬ ‭12‬:‭10‬. 


Er det dette vi må ha?





mandag, august 25, 2025

Førerkortet

 Henger førerkortet i ei ramme på veggen?


Vitsen var vel å begynne å kjøre bilen?


Bibelen taler om å vokse i nåde og kjennskap. Det betyr jo at jeg er en annen i dag enn det jeg var i går og mye mer om ett år? 

Om ikke har jeg stagnert da, eller kanskje jeg er en åndelig dverg?


“Derfor, etter at jeg har hørt om deres tro på Herren Jesus, og om deres kjærlighet til alle de hellige,”

‭‭Efeserne‬ ‭1‬:‭15‬. 


Menigheten i Efesus har bestått første trinn, de lever i troen og kjærligheten. 

Da kommer neste trinn, å få åpenbaring og et salvet åndelig syn så det vi vet virkeliggjøres. 


Det betyr ved tro å være i stand til å gripe løftene for deretter å praktisere dem.


Det er vel ingen som har bestått førerprøven for deretter å ramme inn førerkort og henger det på veggen? 


Derfor ber Paulus denne bønnen for Efeserne;


 “Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må gi dere visdoms og åpenbarings Ånd til kunnskap om seg, og gi deres hjerter opplyste øyne, så dere kan forstå hvilket håp han har kalt dere til, hvor rik på herlighet hans arv er blant de hellige, og hvor overveldende stor hans makt er for oss som tror, etter virksomheten av hans veldige kraft.”

‭‭Efeserne‬ ‭1‬:‭17‬-‭19‬. 


Da får vi;


1, Kunnskap om Gud ved åpenbaring. 

2, Får salvede åndelige øyne så vi ser. 

3, Forstår  håpet. 

4, Forstår rikdommen av herligheten vår. 

5, Fatter  hvilken overveldende makt vi har. 

6, Ser Guds makt i funksjon. 


Når vi vokser åndelig kommer vi ut av teorien og inn i praksisen. 


Gleder med til en herlig høst med åndelig virkelighet!

Bønn 20250825

 Om vi ikke gjør noe, gjør Gud noe da?


Kom til å tenke på nybrottsbonden som fikk besøk av presten. Bonden tok geistligheten med seg rundt for å vise ham eiendommen sin. Det vår åkrer som bølget i vinden, nyslåtte enger og enger hvor ku ene beitet. Det var grønnsaker og frukttrær og mye annet som fantes på en veldrevet gård. 

Når vandringen var over utbrøt en imponert prest; å du - så god Vårherre  er som har gitt deg alt dette! Men bonden repliserte tørt; du skulle sett hvordan det var her før når Vårherre hadde den sjøl!


Dette minner meg om det berømte sitatet til John Wesley; - «det synes for meg som om Herren ikke gjør noe på jorden før noen har bedt ham om det!»


Han hadde nok rett…

Drømmer, visjoner, planer, profetier og ønsker feies bort av vinden om det ikke ligger inderlig bønn bak. 


Om man ikke bøyer seg i sterk bønn når man har mottatt en profesi eller fått en «visjon» så tror man egentlig ikke på det. 


Når profeten Daniel så at oppfyllelsen av Israels tilbakevending etter 70 år i fangenskap nærmet segbegynte han å be. Og selv når tilbakevendingen begynte ble det kamp og bønnekamp når landet skulle inntas. 


Profetisk oppfyllelse er ikke alltid noe som kommer flytende på ei fjøl. 


Bønnen er ikke en spesialistsak, en sak for de med denne særinteressene, eller bare for ledere. Folket må også mobiliseres. 


En rettferdig manns/kvinnes bønn har stor kraft og utretter mye…


Ellers som Lewi Pethrus som spurte sine medarbeidere; ble noen frelst siste uken?

Var svaret nei sa han; - da må vi faste og be…


Tilbake til nybrottsbonden. Sår man ikke så høster man ikke, ber man ikke får man ikke, helliger man seg ikke så så taper man åndskampen…


Men bønn er mye mer enn bare å levere ord oppover. 

Det er først å fremst å søke Gud for å bli  fylt med bønnens ånd. Deretter å be i Den Hellige Ånd - komme ditt rike eller hva Ånden leder til. 


Da først  begynner ting å skje!


Logikken er enkel, slik som Jakob beskriver; - dere har ikke fordi dere ikke ber!


“De holdt urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved BØNNENE. Og det kom frykt over hver sjel, og mange under og tegn ble gjort ved apostlene.”

‭‭Apostlenes gjerninger‬ ‭2‬:‭42‬-‭43‬. 


DET ER EN SLIK HØST VI VIL HA…