Ledere

Lederskap og ledere...
Ledere vet lite om lederskap av den enkle grunn at de bare leder seg selv. Og jo dårligere ledere de er jo mindre vet de om seg selv fordi ingen tør si ifra eller si imot. Vi derimot som ikke er ledere vet det meste om dette emnet fordi de fleste av oss har hatt flere ledere og kan sammenligne.
Leste engang om motivasjonskonferanser for toppledere i næringslivet at de fleste som møtte opp ikke egentlig var så interesserte i å lære noe, derimot var det et større behov for å vise seg fram for andre.
Det er mange typer ledere. De siste ukene har det vært brukt mye trykksverte på å beskrive lederprobkematikken i toppledelsen iOsloskolene...
Og for noen år siden kom det fram at et ledende firma i bedriftsrådgivning hadde så store problemer at de kommuniserte med gule lapper...
Jeg er ikke leder, sikkert gode grunner for det.
Det er også noe som heter naturlig lederskap. I den engelske hæren skulle de plukke ut noen ledere blant offisersaspirantene. Det ble gjort enkelt ved å gi disse noen oppgaver som skulle løses. Snart viste det seg hvilke av disse som var de naturlige ledere.
På den annen side,  der ingen tar leder stepper ofte selvvalgte ledere inn. Det har noen ganger gjort stor skade i kirkelivet. Å bare bære leder av "ånden" er ikke alltid så lurt! Og den som må bruke sin autoritet for å få gjennomført noe har den egentlig ikke...
Og så er det ledertypene da. ”Jeg alene kan best" lederen er en slitsom type. Ofte har de hauger av ugjort arbeide som de ikke betror noen. I kirkelivet har de vanskelig for å slippe andre til.
Og så har vi "kontrolløren" da, som alltid skal sjekke og måle og vurdere. De har lett for å få en medarbeiderstab hvis hovedmål er å sikre seg - prøve å finne ut hva
sjefen ville ha gjort og sjekke ut de usynlige grensene. I slike miljøer er kreativiteten skrinlagt. Kontroll er heller ikke ukjent i kirkelivet...
Og en ikke ukjent type leder lider av "konfliktallergi" og ofrer gjerne sannheten for husfredens skyld. Vedkommende leder har også synsproblemer og "vet ofte ikke" hva som foregår. Han lar konflikter "løse seg selv" og på grunn av sitt dårlige syn ser han ikke de som ligger sårede igjen på slagmarken...
Videre har vi "favorittsøkeren" som omgir seg med en gruppe smigrere. Det lønner seg å være inne med sjefen. I slike miljøer trives mennesker med ambisjoner, viktig å klappe hverandre på skuldra. Veien til fremgang er å bli likt... I miljøer der mennesker med ambisjoner kommer i sentrum forteller det om svak ledelse...
Så har vi "du er bedre enn jeg" lederen. De ser potensialet i sine medarbeidere og er ikke redde for konkurranse. I kirkelivet lønnes de ofte med tilvekst..
"Jeg tror på deg" lederen kjennes ofte ved at de er trygge personer. Og som kjent, trygge personer føder trygghet i andre. Trygghet gir kreativitet og kreativitet gir vekst...
Om nakkemusklene dine spenner seg når lederen kommer forteller det mye om denne...
Og om noen tror at jeg med dette taler for galleriet så kan jeg meddele at jeg bare har hatt gode leder - har vært heldig i så måte!

Har du normal puls når du prater med lederen din?

Men det finnes masse god litteratur om lederskap, les...