Markedsføring med sus!

Å markedsføre Gud…

Utdrag fra boken Høyst personlig II av Frank Mangs, utgitt på Filadelfiaforlaget i 1979.

Fra side 90 hvor Frank Mangs forteller:

Trondheim

Etter det som ble meg fortalt, hadde pastor Nesbakken i Trondheim reklamert kraftig før jeg kom til hans forsamling på vårparten 1934. Som naturlig var. Han hadde nemlig i yngre dager  vært i Amerika, gått på Moodys Bibelinstitutt og vært med på både Billy Sundays og Gipsy Smiths vekkelsesmøter. Og der forsto man seg på reklame.   Og derfor hadde avisene i Trondheim i ukevis en annonse – hver dag – om det som var i vente. Ingen stor annonse, bare en enkel setning på to ord:

-        Mangs kommer.

Selv om jeg hadde vært i Oslo en god stund, så fantes det jo masse mennesker i Trondheim som ikke visste om Mangs var fugl eller fisk, en vekkelsespredikant eller kabaretsanger. Men det stadige dryppet av de to ordene i den korte annonsen vakte naturligvis folks nysgjerrighet. Og da jeg endelig kom og vi begynte møtene i Arbeiderforeningen i byens sentrum, var nyfikenheten på kokepunktet. Folk holdt nesten på å tråkke hverandre ned.

   Jeg hadde ingen anelse om den saftige reklamen som hadde vært på forhånd. Jeg bare så resultatet av den og opplevde at atmosfæren var ladd med noe usunt. Min intuisjon sa meg at de store forventningene mer var rettet mot det menneskelige redskapet enn mot den levende Gud og hans Hellige Ånd. Mot min vilje kom jeg til å stå i veien for Gud. Og ut av den situasjonen fantes det bare én vei. Jeg måtte preke så dårlig at hele massen ble så grundig skuffet at den kom ned på jorden igjen – og så langt det var mulig, lærte seg å regne med Gud.

Denne veien valgte jeg så. Skjønt det ikke var så morsomt å gå den. Men etter hvert virket kuren. De som kunne be, fikk en ny tone i sine bønner: «Hjelp den stakkars evangelisten!» Og de som ikke kunne be, sluttet med å vente undre og mirakler av et menneske.

De første kom ned på kne og de andre kom ned på jorden. Og begge deler var veldig bra.

(det som så hendte videre er en sak for seg selv. Frank Mangs ladet kanonen, han prekte som han pleide og åndskampen var i gang – nå på Guds premisser. Forløpet videre er en historie for seg selv. En dag ble lokalet fylt av hatske mannfolk med egg og tomater i hendene. På et gitt signal fra lederen skulle så Mangs bombarderes med denne ammunisjonen. Men akk, man leker ikke med Gud. Denne mannen som skulle starte slaget ble selv slått ned av Guds kraft og stupte framover fra plassen sin bakerst på galleriet. Tomater og egg forble i lommene og vekkelsen var i gang! Men det er en historie for seg selv som jeg gjerne skulle ha delt med deg også!)