Skomaker bli ved din lest
heter det. Det gjelder også meg!!
Traff mange fine mennesker
i helgen, alle med hver sin unike historie.
Det som slår meg er at
mennesker som bidrar på en sterkere måte enn vanlig har ofte hatt et «uvanlig»
møte med Gud. Ofte sterke opplevelser som har satt alt på hodet. Jeg har også registrert
at enkelte får en dypere åndsdåpsopplevelse enn andre. Min var nokså vanlig,
Gud fylte meg, jeg talte i tunger og det var det. Ikke at det ble en
engangsopplevelse, jeg lever i strømmen den dag i dag. Men jeg kan vel beskrive
meg selv som høyst vanlig, men det er vel de aller fleste av oss.
Jesus sa at vi skulle få
KRAFT i det Den Hellige Ånd kom over oss, der fikk jeg vel noe, men ikke alt.
Når Jesus sier at disse
tegn skulle følge de som trodde så var det selvfølgelig underforstått at disse
også var beseglet med kraft.
Skal man føre andre ut på
åndelige dyp må man også selv både ha vært der og være der. Vanskelig å guide
folk på et område man selv er ukjent på.
Noen ganger er vi så
bibeltroende at vi hopper over bruksanvisningen. Skrift tolker skrift og Jesus
sa HVA vi skulle gjøre og Paulus sa HVORDAN vi skulle gjøre det. Jesus sa for eksempel
at det står atter skrevet…. Dette siste glemmer vi alt for ofte.
Paulus (altså Gud) sier at
menigheten fungerer som et legeme og at alle hverken skal eller kan alt. Alle
gjør ikke kraftige gjerninger for eksempel, men av den grunn betyr ikke det at
de har mindre kraft.
Og nå legger jeg hodet på
hoggestabben, jeg har lagt hendene på ganske mange syke og de fleste har IKKE
blitt friske. Så får du dømme meg som vantro, jeg er vel da den eneste i denne
gruppen. Men så vet jeg om andre som faktisk opplever at de syke blir friske…
Alle skal jo alltid bli
friske?
Og det som er farlig ved å
praktisere ting man IKKE er utrustet til er at de som blir utsatt for min
håndspåleggelse og IKKE blir friske eller helbredet faktisk vil tvile på sin
egen tro. Om de så får forbønn av en annen eller flere personer lik meg og ikke
blir helbredet så blir de hvert fall helt sikre i troen på sin vantro.
Det jeg mener med dette
jeg skriver her er at hele menigheten, legemet, må være ledet av Guds ÅND i alt
som praktiserer. De riktige lemmene gjør det de er designet til å gjøre. Så det
jeg prøver å beskrive her er den utøvende gjerning og må ikke sammenblandes med
løftet om å be og få eller kall på meg på nødens dag!
Husker jeg for mange år
siden at jeg la hendene på en ufrelst kollega som hadde vonde skuldre. Han ble
ikke frisk. Kanskje ikke merkelig, jeg gjorde et forsøk på noe som Guds Ånd
ikke ledet meg til å gjøre, altså frimodighet uten skjønnsomhet.
Jeg hadde en fin samtale
med en bror denne helgen. Han fortalte om hvordan han hadde blitt frelst og
hvordan han hadde blitt døpt i Den Hellige Ånd og fikk tale i nye tunger, noe
han ser viktigheten av og derfor ber i tunger daglig. Dette førte ham også inn
i et mye sterkere liv enn det jeg kan vise til. Ofte blir de som får et sterkt
gudsmøte når de blir frelst eller senere sterkere tjenere i Guds rike..
Når jeg gjennom årene har
sett strømmen av mennesker som søker helbredelse gang etter gang og ikke blir
friske så har vi noe å tenke på – er tro det samme som tut og kjør med lukkede
øyne? Vi vet at Jesus helbredet alle og det vil han fortsatt gjøre – føler bare
at jeg har kommet noe i veien. Tenk på alle vi mister som burde ha levd…
Jeg har også pratet med to
ikke ukjente forkynnere som sier at Gud kalte dem personlig til å gå ut i en
helbredelsestjeneste, disse har også resultater. Da blir det absurd om jeg skulle
påta meg en lignende tjeneste…
Tro er ikke eksperiment,
det er full visshet. Men tro er også å forstå de åndelige lovene slik som
høvedsmannen. Det er når vi bryter disse at ting vi «tror» skal skje ikke
skjer. Så kommer forklaringsrundene…. Hvorfor er det så lite fokus på forbederne?
Min enkle tro og overbevisning
i dette jeg prøver å beskrive her kan sammenfattes i ett ord – KRAFT! Det står
faktisk om Jesus at Herrens kraft var hos ham til å helbrede. Og da tenker jeg slik
at behøvde Jesus som ble sant menneske å være besittelse av Herrens kraft når
han vandret her på jorden da behøver jeg det desto mer. For min overbevisning
er at alle er helbredet ved Jesu sår, men vi som menighet klarer ikke å
distribuere Guds gaver til de som behøver det.
Så tilbake til meg selv.
Jeg ble frelst som 17 åring, åndsdøpt noe senere og var IVRIG med, trodde på
hele bibelen og praktiserte etter beste evne. Og det var alt. Som Piet Heine
skriver om innskriften på ei gravstøtte i et av sine grukk: «Han ble født til bagateller,
og noe stort han blev ej heller». Og bibelen sier jo at vi skal tenke sindig,
alt etter som Gud har tildelt enhver hans mål av tro. Trodde i tidligere år at
Gud hadde kalt meg til å forkynne eller noe slikt, mye å takke for ja….
Og jeg vil slutte med
dette hjertesukk. Få gudsmennene og kvinnene på plass, de som er fylt av Guds
Ånd og kraft. Vi må be om at de som ikke fyller disse kriteriene går inn på
områdene de egentlig skal være og ikke blokkerer plassen for de de andre. Guds
satte i menigheten apostler, profeter, evangelister, hyrder og lærere. Det må han
gjøre igjen – og det er bare én metode – faste og bønn.
I mitt yrkesaktive liv
fattet jeg interesse for et bestemt teknisk område og utviklet med årene en
ganske god forståelse i dette. Det innebar at jeg fikk de fleste henvendelsene
både når det gjaldt feilsøking og også nye konstruksjoner. Når det gjaldt ting
som ikke fungerte slik det burde var det noen hovedfaktorer som gikk igjen:
Ingen oljetilførsel, for lavt trykk, lekkasjer eller feilkobling av rør. Svært
ofte var det det siste. Det nytter lite å polere mekanikken om oljestrømmen er
blokkert.
Få løs oljen, kraften og
det rette trykket – da går resten av seg selv.
Ja, dette var et skråblikk
med lite tro på ditt og datt. Men jeg ser det slik at loven om årsak og
virkning også gjelder i Guds menighet. Vil avlutte med noe T.L. Osborne skriver
i en av sine bøker. Når jeg ble tilkalt til en syk person skriver han, så leste
jeg alltid løftene fra bibelen om løftene om helbredelse. Mang ble helbredet
før jeg rakk og ba….
Ja, det var litt sarkasme
om meg selv om min tro.
