Overgriperes samværsrett

19 ribbeinsbrudd og rettsstaten.
Man behøver ikke være brannmann for å kjenne røyklukt eller være ulærd i juss for å forstå at noe er rivende galt. For Høyesterett ga nylig foreldrene som hadde påført barnet denne skaden likevel å ha samværsrett. Foreldrenes behov var viktigere enn barnets var en av premissene for avgjørelsen.
Jeg hadde egentlig ikke tenkt å skrive noe om denne saken av frykt for å avsløre min uvitenhet. Men så skriver prof. II og psykologispesialist Dag Ø. Nordanger at det motsatt blir utfallet for barnet enn det som var Høyesteretts oppfatning. Altså i dette tilfellet ble dommen et resultat av uvitenhet.
Og han begrunner dette etter min oppfatning klart og tydelig i en artikkel i Aftenposten i dag.
Nå mener ikke jeg at Høyesterett skal være spesialister på alt mellom himmel og jord, men i visse saker burde de søke faglig bistand.
Vil bare legge til her at jeg har lest at dommere i barnevernsaker skal få spesialutdannelse for å forstå hva de egentlig befatter seg med. Hilser dette velkommen.
Og så er det noe som heter "å stride mot allmenn rettsfølelse" og fra U.i.O har jeg sakset følgende:
«Hensynet til allmennhetens rettsfølelse har i de senere år fått stadig større betydning som argument i rettslige og rettspolitiske debatter, og for de ulike avgjørelsene som fattes av strafferetts- systemets aktører. Rettsfølelsen har også vært fremtredende som argument for de senere års straffeskjerpelser, særlig for volds- og sedelighetslovbrudd. Den alminnelige rettsfølelse anføres som argument for hva som er en riktig og streng nok reaksjon.
2 Det er et alminnelig kjent faktum at de antatte følelsene befolkningen innehar om rettens rimelighet og rettferdighet, har betydning for hvordan de ulike aktørene i strafferettssystemet praktiserer og utformer retten.
3 Men det er også et alminnelig kjent faktum at man ikke helt vet hva allmennhetens rettsfølelse er og går ut på.»
I denne saken har nok hensynet druknet.
Og når ikke 19 ribbeinsbrudd kan hindre samværet med foreldre, hva kan gjære det da? er spørsmålet til Inga Marte Thorkildsen tidligere barneminister.
Egentlig må man være jurist for å forstå denne dommen. Men minner litt om en dom tidligere i år hvor en mann ble tilkjent samværsrett med et barn han hadde begått overgrep mot. Det blir vel som å ta fyrstikkene fra en unge som prøver å tenne på huset og etter en alvorlig formaning levere fyrstikkene tilbake.
Når man har sonet sin dom er jo utøveren "ren" og får tilbake alle borgerlige rettigheter, også ovenfor barn det er utført overgrep mot. Men det må jo være forskjell på å få igjen førerkortet etter et trafikkmessig lovbrudd og få igjen foreldrerettigheter etter gjentatte overgrep, eller?
Og her har vi et problem,modemene skal dømme etter lovens bokstav og ikke etter følelse og synsing. Men for vergeløse barn kan denne form for lovanvendelse bli katastrofal.
Dommere dømmer etter loven, og i visse tilfeller som nevnt ovenfor oppstår problemer.

Grunnlovens § 96 om at ingen skal dømmes uten etter lov, og Grunnlovens § 99 om at ingen kan fengsles uten i lovbestemt tilfelle, gjør at vi har et skjerpet legalitetsprinsipp innen strafferetten. Det er ikke mulig å straffe uten lovhjemmel, enn mindre fengsle. Fengsel er den strengeste straffeform vi har. Fengsel er påført pine. Den fengslede stenges fysisk inne, og samtidig ute fra samfunnet for øvrig. Kontakten med nær familie reduseres og reguleres. Arbeidsliv, sosialt fellesskap og andre livsvilkår som en fri person tar for gitt, er den fengslede utestengt fra. Så alvorlige inngrep som straff og særlig fengsel er, skal lovgiver vurderer nøye.

I den islamske verden faller dommer som vi synes er hårreisende, men i muslimske juridiske miljøer er de logiske og riktige. For eksempel at kvinner blir dømt for utukt når de har blitt voldtatt. De blir dømt for seksualakten uten hensyn til foranledningen. Ellers mener jeg ikke å sammenligne norsk rettsutøvelse med islamsk.

Når dommerne må følge loven må vi for å få forandring henvende oss til lovgiverne - Stortinget.
Er det noen som gjør noe med lovverket i denne forbindelse?
Kanskje noe for KrF...
Dette var noen spredte tanker i forsøk på å hjelpe forsvarsløse barn mot overgripende og voldelige foreldre.