Lønn som fortjent kan koste oss dyrt!
«Når vi har sådd de åndelige goder hos dere, er det da for mye om vi høster timelige goder fra dere? Har andre slike rettigheter hos dere, skulle da ikke vi ha enda mer....»
1 Korinter 9:11-12
Om vi skulle betale våre predikanter og pastorer etter "prestasjon" skulle vel mange ha mye mer. Men det er nå en gang slik at pengene avslører vår (menighetenes) tro.
Jeg har hørt mange og lange kollektprekener gjennom mitt korte liv. De prekenene som slo alle rekorder ble levert av en utenlandsk predikant som besøkte Fredrikstad for en del år side, kollektprekenene hans varte ca en hel time(!). Bibelen sier tydelig at den som gir han får, men 1. Kor. kap. 13 sier at om jeg gir uten kjærlighet så gagner det meg intet.
Selvfølgelig skal det undervises mye om å gi, det er absolutt påkrevet, men om man elsker den menighet og sammenheng man er med i gir man mye uansett.
Tilbake til verset på toppen, jeg har aldri hørt noen brukt Paulus argument i sine offertaler for å få folket til å ofre mer - jeg preker så bra så gi meg mer! Men jeg tror mange kunne ha sagt det....
Om vi setter dette med å gi under lupen så er det etter mitt syn ubibelsk å la våre forkynnere leve på lusekost. De skal heller ikke leve mer i tro enn oss benkesittere (unnskyld, ikke noe pent ord) og givere. I mine altfor unge år som eldste la jeg fort merke til at disse eldstemøtene stort sett gikk med til kalenderarbeide og å svare predikanter som ønsket å besøke oss. Praten dreide seg ofte om hvor mye (les hvor lite) skal de få. En av disse gamle brødrene nevnte med forundring for meg at hvorfor skal så mange ha lønnen utbetalt som reiseutgifter. Er overbevist om at det er slutt på denslags økonomiske i disse dager.
«Dersom dere ikke er tro i den urettferdige mammon, hvem vil da betro dere de sanne skatter?» sier Jesus i Lukas 16:11
Med andre ord, om det er misligheter og uryddigheter på det personlige plan eller i menigheten kan man se langt etter "de sanne skatter" som er Guds rike åpenbart i kjærlighet med tegn under og mirakler...
Hørte en historie en gang (skal være sann) om en påtroppende forstander som satt sammen med eldsterådet, som ofte består av forretningsfolk, og pratet om lønnen. Hva kunne du tenke deg i lønn ble det spurt. Han tittet rundt på eldsterådet og svarte - jeg vil nok klare meg om jeg fikk gjennomsnittslønna deres!
Og til slutt dette med å så og høste da som er mye brukt argument i offertaler. Så inn og få ut fra gudsrikets pengemaskin. Jeg som har vokst opp på en bondegård lærte at det å så korn hadde en maksimum mengde per arealenhet. Sådde man for mye vokste det for tett, da ble det mindre avling og det ble også problemer med modningen. Om man skal så mer må arealet (arbeidsoppdraget) utvides.
En venn av meg fortalte at han så seg nødt til å forlate sin sammenheng fordi han oppdaget at mesteparten av gavene ble brukt opp i unødvendig administrasjon!
Misjonspenger skal ikke lønne kontorister..
Paulus førte nøye regnskap med gitt og mottatt, det samme bør vi alle gjøre i våre sammenhenger.
Men la oss være rause mot våre forkynnere......
lørdag, august 26, 2017
søndag, august 20, 2017
Brev 91 - Kjenner du tegningen?
Bygg sjeler, bygg kirken.
Gode forberedelser fører til varige resultater. Å ville noe forteller om et dypt ønske og besluttsomhet. For eksempel kan valg av yrke innebære å godta år av hardt arbeide og forsakelse. Å nå et mål krever alltid en plan for gjennomføring, enten hensikten er god eller dårlig. Målet er premien for innsatsen.
Ikke minst gjelder dette våre menigheter. Mange proklamerer visjoner, men handlingsprogrammer mangler. Ofte er visjoner bare ønsker. Et klart definert mål krever en klart definert handlingsplan, som for eksempel å bygge et hus. Det er for sent å legge inn vann og avløp når huset er bygd, dessuten blir det ubeboelig...
«Etter den Guds nåde som er gitt meg, har jeg lagt grunnvoll som en vis byggmester, og en annen bygger videre på den. Men enhver se til hvordan han bygger videre.»
1 Korinter 3:10
Grunnvollen er Jesus Kristus, materialvalget og planen for det videre bygget er vårt eget. Uten planer bygger vi kråkeslott. Noen ganger har jeg lurt på hva vi kristne driver med når det gjelder menighetsbygging. Innfallsmetoden, det vil si at hver enkelt bidrar etter eget forgodtbefinnende og gode hjerte, behøver nødvendigvis ikke bety at resultatet blir bra. Gode ledere må først vise hva oss tegningen, så kan vi vanlige bidra med det som byggingen og fullførelsen krever.
Det ser vi klart i GT hvor Moses bygde Tabernaklet og David/Salomo bygde templet. Felles for disse var at de bygde etter tegninger gitt fra himmelen.
Menigheten er ikke et åndelig spleiselag, menigheten er sannhetens støtte og grunnvoll. Det er den fremste institusjon i denne verden.
Derfor er menigheten(e) og ordningene der er forbilde for all annen virksomhet.
«Og Herren svarte meg og sa: Skriv synet opp og skriv det tydelig på tavlene, så det er lett å lese det!»
Habakkuk 2:2
Tydelighet gir trygghet. Tydelighet gir også enhet, alle vet hva som gjelder og bare de som vil være med på fullførelsen forblir. Da blir det også liten plass for egne motiver og egen agenda. Gode leder vet hva de vil og hvordan de kommuniserer det.
Gode ledere forener.
«Men jeg formaner dere, brødre, ved vår Herre Jesu Kristi navn, at dere alle må føre samme tale, at det ikke må være splittelse blant dere, men at dere må være fast forenet i samme sinn og samme tanke.»
1 Korinter 1:10
Hvem har ansvaret for å formidle disse "samme tanker"?
Å lede en menighet er å lytte til Gud for deretter å sette det ut i live.
Jeg hverken kan eller vil foreslå for noen leder hva denne skal gjøre eller ikke. Men jeg er hundre prosent ansvarlig for hvilken sammenheng jeg slutter meg til og hvordan jeg lever ut mitt kristenliv på plassen jeg velger. Der jeg er må jeg være en bidragsyter til den plan, oppgave og visjon som gjelder, men et åpent miljø er forutsetningen. Der det er åpenhet er det frihet og trygghet.
Når alt dette er nevnt anser jeg at menigheten har to oppgaver, forkynne evangeliet for all skapning og fø og vokte fårene. Klarere vi ikke det siste kan vi plystre etter det første.
Hva er tegningen for din menighet?
«?..Dere er Guds åkerland, Guds bygning.»
1 Korinter 3:9 b
Gode forberedelser fører til varige resultater. Å ville noe forteller om et dypt ønske og besluttsomhet. For eksempel kan valg av yrke innebære å godta år av hardt arbeide og forsakelse. Å nå et mål krever alltid en plan for gjennomføring, enten hensikten er god eller dårlig. Målet er premien for innsatsen.
Ikke minst gjelder dette våre menigheter. Mange proklamerer visjoner, men handlingsprogrammer mangler. Ofte er visjoner bare ønsker. Et klart definert mål krever en klart definert handlingsplan, som for eksempel å bygge et hus. Det er for sent å legge inn vann og avløp når huset er bygd, dessuten blir det ubeboelig...
«Etter den Guds nåde som er gitt meg, har jeg lagt grunnvoll som en vis byggmester, og en annen bygger videre på den. Men enhver se til hvordan han bygger videre.»
1 Korinter 3:10
Grunnvollen er Jesus Kristus, materialvalget og planen for det videre bygget er vårt eget. Uten planer bygger vi kråkeslott. Noen ganger har jeg lurt på hva vi kristne driver med når det gjelder menighetsbygging. Innfallsmetoden, det vil si at hver enkelt bidrar etter eget forgodtbefinnende og gode hjerte, behøver nødvendigvis ikke bety at resultatet blir bra. Gode ledere må først vise hva oss tegningen, så kan vi vanlige bidra med det som byggingen og fullførelsen krever.
Det ser vi klart i GT hvor Moses bygde Tabernaklet og David/Salomo bygde templet. Felles for disse var at de bygde etter tegninger gitt fra himmelen.
Menigheten er ikke et åndelig spleiselag, menigheten er sannhetens støtte og grunnvoll. Det er den fremste institusjon i denne verden.
Derfor er menigheten(e) og ordningene der er forbilde for all annen virksomhet.
«Og Herren svarte meg og sa: Skriv synet opp og skriv det tydelig på tavlene, så det er lett å lese det!»
Habakkuk 2:2
Tydelighet gir trygghet. Tydelighet gir også enhet, alle vet hva som gjelder og bare de som vil være med på fullførelsen forblir. Da blir det også liten plass for egne motiver og egen agenda. Gode leder vet hva de vil og hvordan de kommuniserer det.
Gode ledere forener.
«Men jeg formaner dere, brødre, ved vår Herre Jesu Kristi navn, at dere alle må føre samme tale, at det ikke må være splittelse blant dere, men at dere må være fast forenet i samme sinn og samme tanke.»
1 Korinter 1:10
Hvem har ansvaret for å formidle disse "samme tanker"?
Å lede en menighet er å lytte til Gud for deretter å sette det ut i live.
Jeg hverken kan eller vil foreslå for noen leder hva denne skal gjøre eller ikke. Men jeg er hundre prosent ansvarlig for hvilken sammenheng jeg slutter meg til og hvordan jeg lever ut mitt kristenliv på plassen jeg velger. Der jeg er må jeg være en bidragsyter til den plan, oppgave og visjon som gjelder, men et åpent miljø er forutsetningen. Der det er åpenhet er det frihet og trygghet.
Når alt dette er nevnt anser jeg at menigheten har to oppgaver, forkynne evangeliet for all skapning og fø og vokte fårene. Klarere vi ikke det siste kan vi plystre etter det første.
Hva er tegningen for din menighet?
«?..Dere er Guds åkerland, Guds bygning.»
1 Korinter 3:9 b
Abonner på:
Innlegg (Atom)