Brev 85 - Bladet fra munnen...

Bladet fra munnen.
Mye er ufyselig, noe er så ufyselig at vi hverken orker å høre eller se det (vi slipper heldigvis å se det selv), bestilte overgrep mot barn helt ned i spedbarnsalderen.
Hva vil du ha - en fjortenåring, femåring eller et spedbarn?
Hørte om dette på nyhetene i dag. Tenker på de stakkars etterforskerne, sover de om natta med alle disse bildene på netthinnen?
Skal man bære våpen i Norge må man ha bæretillatelse. Men med bæretillatelse følger det strenge vilkår for bruken av våpenet, er det brudd her blir våpenet konfiskert og bæretillatelsen inndratt.
Dette burde også gjelde for disse grovkalibrede overgriperne. Vår medfølelse må gå til ofrene som hvis kropper blir totalt ødelagt av denne torturerende sexpraksisen til disse sadistene.
Som ung gutt lærte jeg å kastrere grisunger. Grisungene virket helt uanfektet av inngrepet, de smågryntet og gikk rett bort  koset seg med maten i grisetroa etter inngrepet. Hingster og okser som er kastrert ble også mer omgjengelige og rolige.
Jeg vet det har vært en offentlig debatt om kastrering  og kjemisk kastrering av overgripere, men etter hva som har fremkommet av dette er at kjemisk kastrering er en høyst usikker metode.
For å beskytte spedbarn og småjenter mot disse etter min mening sadistgrisene bør myndighetene etter min mening overveie å kastrere disse mennene som bedriver denne motbydelige praksisen.
Men ingen skal selvfølgelig tvangskastreres, det er jo høyst usivilisert.
De burde få et valg etter fullført soning, forbli bak gitteret eller la seg kastrere.
Det det egentlig dreiet seg om er jo avvæpning eller isolering.
Og kanskje mange vil være takknemlige for den hjelpen, noen må jo være redde for seg selv?
Og når selvbestemt abort er lovfestet må det vel også være enkelt å lovfeste selvbestemt kastrering for de som ønsker å bevege seg utenfor fengselsmurene etter endt soning.
Jeg vemmes og gråter når jeg tenker på disse barna...

Ellinor Gimmark - Brev 84

Ellinor Gimmark.
Apartheid og rasediskriminering og abortdiskriminering. Det er forbausende at søta brors rettsapparat utøver apartheidpolitikk. Jeg tenker på de som ikke ønsker å ta liv i sin yrkesutøvelse. Om noen år tror jeg svenskene vil skamme seg mer over sin rettspraksis ovenfor de som ikke ønsker å være med på abortinngrep enn USA skammer seg over sin rasediskriminering.
I 1964 kom en lov i USA som forbød diskriminering basert på «rase, hudfarge, religion, eller nasjonal opprinnelse» i ansettelsesprosesser og offentlige bekvemmeligheter (transport, skole, etc);.
Sverige trenger en ny lov som benytter enkeltmenneskers samvittighet!
Dette med ordet ansettelsesprosesser i denne amerikanske loven peker direkte på situasjonen til den svenske jordmoren Ellinor Gimmark. Hun minner meg mye om menneskerettighetsforkjemperen Rosa Parks som ble arrestert den 1. desember 1955 for ikke å ha avgitt sitt sete på bussen til en hvit person. Hun stod opp (satt seg ned) mot en hel nasjon og vant - Ellinor Gimmark skal også vinne.
Rosa Parks "ikkeavgiplassennekt" resulterte i at millioner fikk rett til å beholde sine sitteplasser i bussene.
Den eneste forskjellen mellom den amerikanske borgerrettsbevegelsen og abortmotstandererenes kamp er at de ufødte ikke kan gå i borgerrettsmarsjer...
Vi støtter Ellinor og hennes sak i våre bønner!

Jomfru Maria - Brev 83

Mitt nye syn på jomfru Maria.
Utenfor en martyrkirke vi besøkte stod det en gruppe mennesker. Noen hadde instrumenter i hendene og det var en talerstol og plakater der. Det lignet veldig på et evangeliseringsopplegg. Og helt riktig, etterhvert kom sangen i gang og det var riktige pinsekarismatiske hallelujasanger med rytme og glede. I tillegg var det ringdans til rytmene - en overraskende gledesfylte opplevelse.
Mens vi, May-Britt og jeg stod der kom en kvinne bort til oss og begynte å prate til oss på italiensk. Det språket forstod jo ikke vi, men hun kunne også prate engelsk. Det ble da slik at det ble jeg som ledet samtalen og etterhvert begynte å spørre henne ut. Hvorfor gjør dere dette og hva har hend med deg ettersom du går ut på gatene og samtaler med folk?
Helt kort vil jeg beskrive hennes svar slik. Etter at hun ble gift og stiftet familie følte hun en maktesløshet ovenfor denne oppgaven og begynte å søke Gud. Gud besvarte hennes bønner og gav henne et nytt liv. Det var ikke noe jomfru Maria i denne samtalen. En av talerene (engelsk) hadde også et "før og nå" vitnesbyrd om hvordan han hadde levd i umoral og utroskap, men hadde fått et møte med Gud og et gjenopprettet ekteskap.
Men hvorfor ble så dette friluftsmøtet avhold? På spørsmål om dette svarte kvinnen at det var på oppfordring fra paven. Han hadde bedt sine underståtter om å gå ut på gater og torg i hele Europa fem søndager på rad etter påske for å forkynne og vitne.
Denne hendelsen gav meg ettertanker. Kan jeg uttale meg om hvem som kommer til himmelen, enten det er lutheranere, katolikker eller det norske bedehusfolket? Renlærighet i seg selv frelser jo ikke. Men alle dem som tok imot Ham, dem gav han rett til å bli Guds barn sier bibelen. Fromhet frelser ikke...
Da blir jo mariadyrkelsen en effektiv blokkering for mennesker som søker Gud - tragisk.

I Roma er det mye som fanger blikket, både utenfor og innenfor kirkene. Mye historikk i denne byen også, ruiner som forteller om livet helt fra tiden før Kristus. Og over alt så man prester og nonner, mens munkene var i mindretall så lang jeg kunne se denne uken jeg var i denne byen. Og Maria støtter og bilder var dominerende, i kirkene og utenfor.
Jeg tenkte faktisk på hva Paulus opplevde den gangen han vandret omkring som "turist" i Aten. Det er jo lov å reagere på det en ser, det gjorde Paulus også.
«Mens nå Paulus ventet på dem i Aten, ble han opprørt i sin ånd da han så at byen var full av avgudsbilder.»
‭‭Apostlenes gjerninger‬ ‭17:16‬ ‭
For å omskrive det litt kan jeg forme det omtrent slik:
«Mens nå Johan vandret om i Roma ble han opprørt i sin ånd da han så at kirkene og også spisestedene var full av Mariabilder og statuer.»
Mulig alle kirkelige bygninger og statuer var innviet til bildet av denne kvinnen, og det gikk faktisk så langt at på en restaurant vi besøkte at ble vi betjent med sang og musikk av noen nonner. Og hva sang de? Jo, en hyllest og takk til madonnaen som både hjelper, trøster og støtter gjennom livets problematikk. Der i restauranten var det både  pave og Maria.
Kan man ha økumenikk med en religion som kalles kristen og bytter Jesus ut med en himmeldronning? Jeg er bare åpen for økumenikk som bekjenner seg treenigheten - Faderen, sønnen og Den Hellige Ånd.
Jesus pratet om noen som hadde himmelrikets nøkler og stengte folket utenfor. Gjøres det i Den Romersk Katolske kirken?
Det er bare én mellommann mellom Gud og mennesker, nemlig mennesket Jesus Kristus. Hvor finner man vel en «mellomkvinne»?
‭På en restaurant vi besøkte som var drevet av noen nonner fikk vi servert førsteklasses mat og i tillegg sang og musikk. De tilhørte en evangeliserende gren av den Romersk Katolske kirken og deres visjon er følgende: "Re-establishing and carrying on the dialogue between God and humanity: that is what missionary apostolate is about." Men det jeg opplevde der i deres sang var ren Maria-dyrkelse noe versene de sang forteller oss:
Ave, Ave, Ave Maria!
In grief and temptation
In joy and in pain.
We'll seek thee our Mother
Nor seek thee in vain.
Ave, Ave, Ave Maria!
Jeg er døren til fårene sier Jesus, men den døren er sperret av læren om jomfru Maria. Derfor er det viktig å alltid fremholde at det bare er Jesus som er veien, sannheten og livet....
Når dette er skrevet så er det ikke min hensikt å forsøke å rive ned Den Romersk Katolske kirke, det blir som å prøve å rive ned Dovre med en knappenål.
Men det er jo unødvendig å spotte eller harselere....

Guds ord forteller oss at vi ikke skal spotte høyere makter, erkeengelen Gabriel torde heller ikke å refse satan. Derfor skal heller ikke vi spotte eller henge ut noen, hverken Islam, Den  Romersk Katolske Kirken eller noen andre for den saks skyld.
Det er umulig å vinne de man spotter!
Derimot skal vi alltid hevde det vi oppfatter som rett og riktig og advare mot det som vi mener skader og fører på avveier. Vi strider for sannheten med kjærlighet...
Jeg fikk vitnet for kvinnen jeg møtte om dåpen i Den Hellige Ånd og hun lyttet og var så åpen, det var en underbar samtale, mulig det var Herren som ledet henne i min veg? Tenk om jeg hadde møtte henne med å fortelle om hvor ille den katolske læren er?

Mitt (manglende) kall - Brev 82

En bønn fra en kvinnelig evangelist for mange år siden - «Herre, driv ut arbeidere til din høst, og send mange hjem igjen»!
Litt av en bønn det, men er man ikke utsendt, så har man ikke mandat. Vi kan ikke i alle tilfeller fastslå hvilke som er utsendt eller ikke, men er det bare virketrang som er drivkraften så er det best å slippe andre (med kall) fram på arenaen.
Hvordan kan de forkynne om de ikke er utsendt (Rom.10:15) sier bibelen, og det lurer jeg på også. Men når det er sagt så vil ikke jeg engang prøve å vurdere hvem som har forkynnerkall eller ikke. Det gjorde faktisk kong Davids brødre og far, David ble ikke engang regnet med når Samuel skulle salve én av Isai's sønner til konge.
For Gud ser til hjertet...

.. men det som er dårlig i verden, det utvalgte Gud sig for å gjøre de vise til skamme, og det som er svakt i verden, det utvalgte Gud sig for å gjøre det sterke til skamme,  28og det som er lavt i verden, og det som er ringeaktet, det utvalgte Gud sig, det som ingenting er, for å gjøre til intet det som er noget, 29forat intet kjød skal rose sig for Gud. … 1. Kor. 1:27-29.

Hvordan finner vi så ut hvem som har forkynnerkall og hvem som har virketrang? Til det vil jeg svare - aner ikke.
Men jeg er vel ikke dummere (og det er vel heller du) enn at det må vel i alle fall være en anelse .himmelsk duft der de med kall opptrer?

Selv har jeg aldri opplevd noe direkt kall (trodde det engang), har stort sett bare gjort det jeg har blitt bedt om. Og det er vel det som er mitt egentlige kall. Ellers er bibelen og troen min store interesse, men der skiller jeg meg ikke noe særlig ut fra den stor kristne masse. I gamle dager ble de kristne kalt for lesere, det betyr å lese ordet for deretter så langt man evner gjøre det ordet sier.

Kall ja, hvordan fanger menighetene opp de med kall. Skal man grunnlegge en ny menighet om ingen ser «mitt» kall i min menighet. Skal man gå veien om en bibelskole eller et teologisk studium for å bli «sett» eller rett og slett være trofast i det lille. Det sistnevnte er i hvert fall riktig.

Gud satte nemlig i menigheten apostler, profeter, evangelister, hyrder og lærere og med én hensikt. Å gjøre slike som meg brukbar.
Men når jeg tenker etter så har jeg vel veldig sjelden møtt noen av disse i mine mange år som menighetsmedlem. Jeg opplevde aldri systematisk bibelundervisning før jeg som 55 åring tok ett år på Livets Ord. Jeg har aldri opplevd noe profetisk som har veiledet meg i mine viktige unge år, hyrdene i min ungdomsmenighet forsvant etter ett til fire års tjeneste - de holdt fine prekener, men i mitt liv var de høyst fraværende. Hadde aldri noen mentor.
Likevel var jeg optimist, glad og full av virketrang. Det siste tok litt overhånd, ser det nå, og er glad for at barna mine er frelst tross dette.

Jeg lærte heller ikke å be, men deltok stort sett på bønnemøtene. Der lå vi på kne i bønnerommet og hver enkelt ba sin personlige bønn og så gikk vi hjem, ja -ja.

Jeg trodde i min pure ungdom at jeg hadde et kall, men det trodde ingen andre på. Jeg tror de hadde rett.
Og min bønn er - Herre, spar din menighet for de forkynnere som bare har virketrang og slike som meg. Det er ett ord som er viktig for meg - hold dere gjerne til det lave...

Menighetene har et stort ansvar, mens de fastet og ba sa Den Hellige Ånd, ta ut for meg.....
Det er nok her skoen trykker!

(Jeg har funnet mitt kall, det er siste benk og alle de andre)