Brev 81 - kald som døden...

Fra død til liv...
En enke gikk bak en båre, hun bodde i Nain.
På båren lå hennes eneste sønn...
Det har vel hendt at noen enkelte ganger at man har følt seg liggende på en båre, eller i en kiste - død, inntil Jesus kom.
Den som er død sanser ingen ting - det er bare kaldt.
Jesus vekket opp tre døde som vi vet om, det var Lasarus, enkens sønn og Jairus datter. Jesus talte eller berørte....
I blant kan troen være likesom død, den er ikke det, men det kjennes bare slik.
Frykt ikke, bare tro sier Jesus.
Men når berøringen kommer fra Jesu finger, fra Jesu tale eller bare fra hans nærvær, da kommer de varmende solstrålen inn i det frosne hjertet.
Av og til kan jeg oppleve denne nærheten, eller glimt fra himmelen.
Men jeg vil ha det hele tiden.
Min hjelp kommer fra Herren, derfor er mitt liv en stadig lengsel etter Ham.
Jeg er tilfreds, men samtidig full av lengsel etter Ham - mitt liv.
Oppover er det alltid åpent, den veien kan ingen stenge.
Om veien for øyeblikket synes blokkert og føttene mine sitter fast, da venter jeg på Herren.
Med Ham kan jeg springe over murer.
Mennesker kan ikke stenge meg, det kan bare virke sånn.
Herren har kalt oss til frihet, men denne friheten er bare til å følge Ham.
De mest dyrebare stunder jeg har er når han banker på min hjertedør og jeg får lukke opp. Da har vi nattverd sammen - fantastisk.
Paulus og Silas opplevde dette i Filippi fengsel - med oppflengte rygger og bena i gapestokken priste de himmelens Gud.
Men de begynte ikke lovprisningen der, de bare fortsatte med noe de alltid hadde gjort. Den som ikke har intimt samfunn med Jesus hjemme bør tenke seg nøye om før en deler ut til andre. Vi deler nemlig ut mere enn ordene vi sier, vi overfører det vårt hjerte er fylt av.
Noen ganger er det beste er å legge hånd på sin munn.
T.B.Barratt gikk en gang sammen med sin kone Laura til en gudstjeneste. I dag skal jeg tale om hellighet, kan jeg det? Klokt spørsmål av en klok mann.
Jesus talte livet inn i meg en gang - det er bare det livet jeg vil ha.
Hvordan komme ut av sin "kiste"?
En ting er å holde seg nær til de som er berørt av Jesus.

Brev 80 - Puh, nå er påsken over - eller?

Forplikter Golgata eller gir den nåde in blanco?
Vi taler om vekkelser, Åndens kraft, tegn under og mirakler, men burde vi ikke titte litt nærmer på hva Jesus sier til de syv menighetene i Lilleasia først?
Les Åpenbaringsboken kapittel 2 og 3.
Om Gud taler til din (min) menighet, hva ville han si da?
I Johannes åpenbaring leser vi hva Jesus meddelte syv menigheter, det var både ris og ros. Men grunntonen var kjærlighet, også der han mante til omvendelse. Saken er jo enkelt den at selv om vi er frelst uforskyldt av nåde, så er det et også liv å leve ut i henhold til det nye livet vi har fått. Jeg gjør ikke lenger som jeg selv vil når Jesus er min Herre.
Om det hadde vært slik at nåden dekker alt hadde det ikke vært nødvendig for vår Herre Jesus å gi disse alvorlige kunngjøringene til disse syv menighetene.
Eller kunne disse menighetene bare si - vi bryr oss egentlig ikke om å gjøre som du sier Jesus - for din nåde er likevel så stor!
Eller om vi stiller et spørsmål, er budskapet til de syv menighetene også et budskap til alle menigheter gjennom alle tide? Noen av disse får bare oppmuntring, andre står nesten på eksekusjonspelotongen. Om du ikke omvender deg.....
Kan man leve som aktiv kristen og likevel gå fortapt?

«Men du har noen få navn i Sardes som ikke har sølt til klærne sine. De skal gå med meg i hvite klær, for de er verdige til det. Den som seirer skal på samme vis bli kledd i hvite klær. Jeg skal så visst ikke utslette hans navn av livets bok, og jeg vil kjennes ved hans navn for min Far og for hans engler». (‭Åpenbaringen‬ ‭3‬:‭4-5‬ NB)

Hva vil det si å søle til klærne, er det rettferdighetsdrakten vi ikledde oss i dåpen som tilsøles - da er det alvorlig. En side er rettferdighetsgaven som gir adgang gjennom perleporten, en annen side er at "tilsølte klær" også blokkerer Åndens liv i menighetene. Spurgeon sa en gang at der det ikke er åpenbaring er det død!
Vær ikke lunkne i deres iver, vær brennende i Ånden sier Paulus. Budskapet til Laodikeamenigheten er enda sterkere, men hva er der å være lunken?

«Og skriv til engelen for menigheten i Laodikea: Dette sier han som er Amen, det trofaste og sannferdige vitne, opphavet til Guds skaperverk: Jeg vet om dine gjerninger, at du verken er kald eller varm. Det hadde vært godt om du var kald eller varm. Men fordi du er lunken, og verken kald eller varm, vil jeg spy deg ut av min munn. Fordi du sier: Jeg er rik, jeg har overflod og har ingen nød - og du vet ikke at du er ussel og ynkelig og fattig og blind og naken,» (Åpenbaringen‬ ‭3‬:‭4-5, 14-17‬ NB)

Vi gjør faktisk ikke som vi selv vil. Nå etter påske hvor vi har fulgt Jesu lidelse forplikter denne kunnskapen. Der er et kors å bære.
«Dere er dyrt kjøpt! La da legemet være til ære for Gud»! (‭1 Korinter‬ ‭6‬:‭20‬ NB)

Påsken er ingen minnestund om det Jesus gorde, den er vår seiersgrunn - når vi gjør Jesus til virkelig Herre ved å gjøre det han sier!

Jeg mener ikke at vi blir frelst av våre gjerninger, jeg mener at vi gjør gjerninger fordi vi er frelst.
«For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave. Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg. For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem». (‭Efeserne‬ ‭2‬:‭8-10‬ NB)

God etterpåske...

Brev 79 - På apostolisk eller menneskelig grunn?

Menighetsordninger eller uordninger.
Dette innlegget er vel mer et spørsmål enn en konklusjon.
Påsken er feiret, Jesus lever og har reist til himmelen. På pinsefestens dag ble menigheten født og den begynte etterhvert å ordne seg. Vi finner vel egentlig ikke noen bibelsk mal for hvordan menigheten skal organiseres, men jeg husker fra min ungdom at vår menighet den var den bibelske for den var ledet av Ånden og hadde ikke liturgi.
Det er vel slik at de fleste trossamfunn ble tilpasset de lokale behov i sin startfase og så har det blitt malen for den videre virksomhet uansett forandringene i samfunnet utenfor.
«Etter den Guds nåde som er gitt meg, har jeg lagt grunnvoll som en vis byggmester, og en annen bygger videre på den. Men enhver se til hvordan han bygger videre». (‭1 Korinter‬ ‭3‬:‭10‬ NB)
Her taler Paulus tydelig om menighetsbyggere og menighetsbygging. Selv med rett grunnvoll kan det gå feil. Det Paulus taler om er at det kan bygges med feil materiale.
For eksempel at det bygges på menneskelig visdom istedenfor åpenbaring og Guds kraft osv.
Men uansett ordninger og kirkestrukturer, en menighet vokser bare ved Den Hellige Ånds hjelp. Men Ånden virker ikke gjennom lufta, han virker gjennom mennesker han selv har innsatt og utrustet.
De fem tjenestegavene er virkemidlene for en praktisk menighetsbygging, selvfølgelig sammen med lede- og styregavene.
«Han er det som ga noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere, for at de hellige kunne bli gjort i stand til tjenestegjerning, til oppbyggelse av Kristi legeme», (‭Efeserne‬ ‭4‬:‭11-12‬ NB)
Så kommer det ufravikelige spørsmålet, finnes disse gaven i dag og hvor finnes de?
Om de fremdeles finnes, kan de være på det lokale plan og i små menigheter eller er de bare tilstede i store menigheter eller er de overordnede tjenester for alle menighetene.
Aposteltjenesten kan jeg ikke uttale meg om her, jeg bare spør hvem er det nå?
Derimot vil jeg etterlyse profetene, altså embetet mex tyngde, slike som var i menighetene Paulus besøkte på sin vei til Jerusalem. Alle kan tale profetisk sier bibelen uten derved å innsette alle som profeter.
Evangelistene vokser heller ikke på trær - hvor er de?
Hyrder og lærere er en tjeneste i flertall, med tiden burde alle bli lærere sier bibelen.
Men angående det å være selvbestaltet lærer kommenterer Paulus sarkastisk at - dere har mange læremestere, men ikke mange fedre. Altså ledere med det varme hjerte.
Etter det jeg kan se i Bibelen er dette at menigheter ledes av eldste og av disse skiller Bibelen ut de som arbeider i tale og lære. Inn i denne strukturen skal altså de fem tjenestegavene finnes, for hensikten er jo å bygge Guds menighet.
Hvordan finner man så lederne og tjenestegavene? Det er bare én måte å gjøre det på, nemlig å gi Ånden mulighet til å uttale seg.
«Mens de holdt gudstjeneste og fastet, sa Den Hellige Ånd: Ta ut for meg Barnabas og Saulus til den gjerningen som jeg har kalt dem til!» (Apostlenes gjerninger‬ ‭13‬:‭2‬ NB)
Min bønn er - la det Jesus gjorde på Golgata virkeliggjøres gjennom velfungerende menigheter over hele vårt land!

Andakt 15.4.2017

Jesus døde og fór ned til dødsriket, vi dør med ham og farer til himmelen...
Jesus ble på korset gjort til det jeg er - en synder. Derfor blir jeg det han er - ren.
Jeg forstår det ikke - men tror det.
Gud skapte mennesker i sitt bilde, så skapte han seg selv i et menneskes bilde, inkarnasjonen. Et legeme laget du for meg...
Jesus ble kjøtt og tok bolig i blant oss, han ble hundre prosent menneske, men er likevel helt og holdent Gud. Gud skapte mennesket med evnen til å kjenne smerte, en dag fikk han kjenne den selv. Gud sa at det er ikke godt for mannen å være alene, en dag opplevde Jesus å bli forlatt av sin far, på korset.
Gud sa at den som synder skal dø, men en dag døde den eneste rene, for meg.
Den som ikke kunne dø døde, derfor kan alle som må dø for sin synd nå få leve, om de erkjenner Jesus som Herre.
Golgata er justis på høyeste plan.
Alle som synder må dø, det finnes ikke unntak.
Men fordi vi blir forent med Jesu død blir vi forent med Jesu oppstandelse.
Såfremt vi forblir i Ham.
Da er vi nye skapninger som er født ovenfra, fra himmelen.
Når kroppen vår dør kommer vår gjenfødte ånd dit den hører hjemme - til de evige boliger.
Derfor er vår lengsel og hu alltid vendt mot himmelen - vårt rette hjem.

«Og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og ble reist opp for dem. Så kjenner vi fra nå av ikke noen etter kjødet. Har vi òg kjent Kristus etter kjødet, så kjenner vi ham nå ikke lenger slik. Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt». (2 Korinter‬ ‭5‬:‭15-17‬ NB)

Hvorfor ikke være mer opptatt med himmelen?

«Er dere da reist opp med Kristus, så søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd. La deres sinn være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden. Når Kristus, vårt liv, åpenbares, da skal også dere åpenbares med ham i herlighet». (‭Kolosserne‬ ‭3‬:‭1-2, 4‬ NB)

Hensikten med Golgata er himmelen!

Andakt 9.4.2017

Det er det med Jesu oppstandelse da.
Er ikke Jesus oppstanden da er vår tro unyttig, da var vi ennå i våre synder.
Det var denne sannheten som plaget jødene og skaffet Paulus alle problemene som endte i arrestasjon.
Landshøvdingen Festus hadde også fått med seg dette da han prøvde å forklare problemet med fangen Paulus for kong Agrippa. Det var noen stridsspørsmål om deres egen religion, og om en som hette Jesus som var død, men som Paulus sier var i live.
Det blir alltid problemer når det forkynnes at Jesus er oppstått fra de døde, satan skjelver for denne sannheten og han står i mot og vil gjerne utrydde de som forkynner den. Men det er korset og oppstandelsen som er kraftpakka i all forkynnelse.
Ordet om korset er Guds kraft til frelse...
Apostlene forkynte i Jesu oppstandelse....
Vi får ikke Åndens kraft ved å forkynne Ånden, men Gud stadfester med Åndens kraft, tegn, under og mirakler der korset forkynnes.
Det er et bibelsk begrep som heter Korsets kraft.
Det er der utfrielsen ligger.

Andakt 8.4.2017

Nå er påsken her og navnet Pontius Pilatus blir nevnt i prekener og betraktninger, men så dukker navnet Festus opp i forbindelse med arrestasjonen av Paulus, han bøyde ikke av.....

Ser du alternativene?
Paulus kunne velge mellom romersk lov eller jødisk mordermobb. Han valgte keiseren. «For keiseren har du innanket din sak, til keiseren skal du fare» sier Festus til Paulus. «Jeg (Festus) svarte dem da (jødene) at det ikke er skikk og bruk hos romerne å overgi et menneske til noen for å gjøre dem til lags».
Det var ikke romersk skikk å bøye seg for folkekravet.

Jesus valgte bevisst å gå i døden for å sone våre synder. Han fikk "hjelp" av en forræder, Judas, og en feiging, Pontius Pilatus.
Pilatus praktiserte ikke romersk skikk, bibelen forteller om hvordan han bøyde av - «men de (jødene) trengte på med høye rop og krevde at han skulle korsfestes, og deres skrik fikk overtaket!»

På en måte kan vi lære av hedningen Festus, sannheten først uansett hva omgivelsene roper. Når omdømmet blir viktigere enn sannheten heter det hykleri.
Det å tie når man burde tale er også.....

Andakt 7.4.2017

Andakt 7. april 2017
Apg. 24:22-27
Paulus talte til Felix som faktisk kjente godt til de kristne sannheter. Jeg tror Paulus gav ham evangeliet i et konsentrat da han talte om rettferdighet, avhold og den kommende dom (v 25).
I rettferdighet finner vi rettferdighetsgaven som gis den hver som tror.
I avholdenhet finner vi omvendelse fra alt som hører til syndelivet og verdslige lyster. Og samtidig å vende seg til Jesus og forbli der.
I dom finner vi at en gang skal denne verden dømmes, men den som følger Jesus kommer ikke til dom!
Jeg tror disse tre områdene er grunnpilarene for oppbyggelse og kirkevekst!
Herlig?
Amen

Tankens frihet og frihet fra tanken - Brev 78

Tankens frihet og frihet fra tanken!
Han sendte sitt ord og helbredet dem, og reddet dem fra graven. Salme107‬:‭20‬
Evangeliets teori og praksis.
Teoretisk sett er alle kristne frie og glade mennesker, fulle av kjærlighet og frie fra sykdom og plager. Men hvem kan påberope seg å inneha alt dette?
Vi er alle underveis og vi må som Josva innta "landet" bit for bit. Med andre ord så strider vi alle troens gode strid.
    Og det er ikke alltid slik at stor tro gir store resultater og liten tro gir små resultater. Og vi må ikke gi oss ut på analysens marker for å prøve og komme til bunns i hvorfor ting hender eller ikke hender.
En forkynner fortalte at han ba for to nybakte mødre som hadde fått brystbetennelse hvorav den ene var kona hans. Det var ho andre som ble helbredet sa han, men jeg ba vel mer inntrengende for kona mi...
    Vår oppgave er vel bare å tro og praktisere, ikke analysere. T.L.Osborne forteller at han alltid leste løftene om helbredelse fra bibelen før han la hendene på de syke og ofte skjedde miraklet før jeg rakk å be skriver han.
    Men en ting er ufravikelig i denne sammenheng, vi må praktisere. Tale tro til hverandre, minne hverandre om Guds løfter og salve og be for hverandre. Vi må heller ikke trekke oss tilbake for det umulige, sykdommer og plager som noen har båret et helt liv. Her gjelder det å bli som barn... For eksempel som tjenestejente til den Syriske hærføreren Naaman.
    Derfor er det viktig med åpne miljøer hvor vi tør være ekte og ærlige. Det er jo ikke bare kroppen mange sliter med, vi har også et sinn. Sinnet, vårt mentale liv er det vanskeligste å prate om, og det kan ofte plage mer enn en vond rygg.
    Bær hverandres byrder og oppfyll på den måten Kristi lov sier bibelen. Byrdene mange bærer på er ikke alltid sykdommer og skrøpeligheter i kroppen, det er tankene. Tankene kan være som store stener, et ekko som aldri tar slutt eller hakk i (grammofon)plata som vi sa i gamle dager.
    Å sitte å høre på de som sliter med sitt tankeliv kan mange ganger kreve mer av en venn en å høre om kroppslige plager. Men er vi tilstede hos disse vil vi alltid få det forløsende vinket fra himmelen.
    Noen sliter med fantasier og føler seg urene, andre sliter med tvangstanker og tvangshandlinger og føler seg i ei felle.
Heradstveit og Retterstøl hadde for mange år siden en serie på fjernsynet om menneskesinnet og sinnslidelser. Det ble også besvart spørsmål. Et av spørsmålene som kom var fra et menneske som fryktet for at hun ville bruke knivene i kjøkkenskuffen på en av sine kjære. De som tenker slik gjør aldri dette sa Retterstøl.
Med et slikt svar faller tvangstanken ut....
Takk Gud for at du er normal sa forstanderen til en unggutt med en spirende seksualdrift. Gutten ble fri, ikke fra driften, men tanken.
  Vi driver ikke med psykologi eller psykiatri i Guds menighet, vi praktiserer ordets og bønnens tjeneste. Vi kan ta enhver tanke til fange sier bibelen, da er også tvangstanker inkludert, for bibelen taler om sinnets fornyelse.
Og skikk dere ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som han har behag i, det fullkomne. (‭Romerne‬ ‭12‬:‭2‬ NB)
Når vi ikke vet hva vi skal gjøre kan vi be om et ord..
Han sendte sitt ord og helbredet dem, og reddet dem fra graven. (‭Salmene‬ ‭107‬:‭20‬ NB)
Det kom en gang et stille ord gang til en søster: "du behøver ikke ha dette mer!"
Problemet datt av.
Jeg tror på den alminnelige prestetjeneste, vi kan alle hjelpe hverandre med noe - med Herrens hjelp.
"For våre våpen er ikke kjødelige, men de er mektige for Gud til å bryte ned festningsverker, idet vi river ned tankebygninger og enhver høyde som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og tar enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus". (‭2 Korinter‬ ‭10‬:‭4-5‬ NB)
Tanken er fri - også din!
For jeg vet de tanker jeg tenker om dere, sier Herren. Det er fredstanker og ikke tanker til ulykke. Jeg vil gi dere fremtid og håp. (‭Jeremia‬ ‭29‬:‭11‬ NB)