Hanne Nabintu Herland skriver følgende om Obama i Dagen den 28. januar 2015.
Obama regnes i dag som en av de mest anti-kristne presidenter USA har hatt, som stadig utelater henvisning til "Gud" i sine taler, og ved flere anledninger har ytret utsagn som "USA er ikke lenger en kristen nasjon" og sier at "det muslimske bønneropet er en av de vakreste lydene ved solnedgang". I Kairo-talen i juni 2009 henviste Obama flere ganger til Koranen, men ikke en gang uten å betegne boken som "Den hellige Koranen". Det fremstår definitivt som islam er mer hellig i hans øyne enn den kristne tro.
Så langt Hanne Nabintu Herland.
Dette til ettertanke, fru Herland er en våken skribent...
Her deler jeg mine tanker med deg, kommenter gjerne på bloggen slik at ettertiden kan lese meningsutvekslingene. Facebook er et dårlig sted å kommentere blogginnlegg på...
mandag, januar 26, 2015
mandag, januar 19, 2015
onsdag, januar 14, 2015
Du må ikke tåle...
Du må ikke sove
Jeg våknet en natt av en underlig drøm,
det var som en stemme talte til mig,
fjern som en underjordisk strøm -
og jeg reiste mig op: Hvad er det du vil mig?
- Du må ikke sove! Du må ikke sove!
Du må ikke tro, at du bare har drømt!
Igår blev jeg dømt.
I natt har de reist skafottet i gården.
De henter mig klokken fem imorgen!
Hele kjelleren her er full,
og alle kaserner har kjeller ved kjeller.
Vi ligger og venter i stenkolde celler,
vi ligger og råtner i mørke hull!
Vi vet ikke selv, hvad vi ligger og venter,
og hvem der kan bli den neste, de henter.
Vi stønner, vi skriker - men kan dere høre?
Kan dere absolutt ingenting gjøre?
Ingen får se oss.
Ingen får vite, hvad der skal skje oss.
Ennu mer:
Ingen kan tro, hvad her daglig skjer!
Du mener, det kan ikke være sant,
så onde kan ikke mennesker være.
Der fins da vel skikkelig folk iblandt?
Bror, du har ennu meget å lære!
Man sa: Du skal gi ditt liv, om det kreves.
Og nu har vi gitt det - forgjeves, forgjeves!
Verden har glemt oss! Vi er bedratt!
Du må ikke sove mer i natt!
Du må ikke gå til ditt kjøpmannskap
og tenke på hvad der gir vinning og tap!
Du må ikke skylde på aker og fe
og at du har mer enn nok med det!
Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer dig selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der og glemme!
Tilgi dem ikke; de vet hvad de gjør!
De puster på hatets og ondskapens glør!
De liker å drepe, de frydes ved jammer,
de ønsker å se vår verden i flammer!
De ønsker å drukne oss alle i blod!
Tror du det ikke? Du vet det jo!
Du vet jo, at skolebarn er soldater,
som stimer med sang over torv og gater,
og opglødd av mødrenes fromme svig,
vil verge sitt land og vil gå i krig!
Du kjenner det nedrige folkebedrag
med heltemot og med tro og ære -
du vet, at en helt, det vil barnet være,
du vet, han vil vifte med sabel og flag!
Og så skal han ut i en skur av stål
og henge igjen i en piggtrådsvase
og råtne for Hitlers ariske rase!
Du vet, det er menneskets mening og mål!
Jeg skjønte det ikke. Nu er det for sent.
Min dom er rettferdig. Min straff er fortjent.
jeg trodde på fremgang, jeg trodde på fred,
på arbeid, på samhold, på kjærlighet!
Men den som ikke vil dø i en flokk
får prøve alene, på bøddelens blokk!
Jeg roper i mørket - å, kunde du høre!
Der er en eneste ting å gjøre:
Verg dig, mens du har frie hender!
Frels dine barn! Europa brenner!
Jeg skaket av frost. Jeg fikk på mig klær.
Ute var glitrende stjernevær.
Bare en ulmende stripe i øst
varslet det samme som drømmens røst:
Dagen bakenom jordens rand
steg med et skjær av blod og brand,
steg med en angst så åndeløs,
at det var som om selve stjernene frøs!
Jeg tenkte: Nu er det noget som hender. -
Vår tid er forbi - Europa brenner!
Arnulf Øverland
-1937-
tirsdag, januar 13, 2015
mandag, januar 12, 2015
Fred i vår tid?
Etter München-avtalen ble Chamberlain hyllet som fredens redningsmann da han kom hjem med avtalen som skulle sikre «fred i vår tid». Fred i vår tid sa han, velmenende, men naiv kan man si.
Det gjelder å se hele bildet. Hvorfor flyttet 10.000 jøder fra Frankrike i fjor og hvorfor er Midtøsten snart kjemisk rent for kristne? Her har pressen og politikerne noe å ta tak i. Er Chamberlain ute og går igjen når det gjelder Midtøsten?
Det gjelder å se hele bildet. Hvorfor flyttet 10.000 jøder fra Frankrike i fjor og hvorfor er Midtøsten snart kjemisk rent for kristne? Her har pressen og politikerne noe å ta tak i. Er Chamberlain ute og går igjen når det gjelder Midtøsten?
søndag, januar 11, 2015
Kulturkræsj!
Når to kulturer møtes, hvem spiser opp hvem?
Den ene kulturen har mistet troen på Gud, på moral, på ekteskap mellom mann og kvinne, på familien, på nestekjærligheten. En kultur der kjærligheten har blitt kjærlighet til seg selv. De få som tror på Gud i denne kulturen får ofte en lavere status av den gemene hop. Denne kulturen er et åndelig vakum. Den er utlandet...
Den andre kulturen har en bok de setter overg alt annet, de hevder en høy moral, alle menn er på bønnemøte en gang i uken, barna blir opplært i boka helt fra skolealderen - og de er stolte av sin tro. I sine hjemland blir deres tro holdt høyt i ære. Denne kulturen er i bevegelse inn i den første.... For den er oppladet.
Den første kulturen kan bli vinneren om mennene på et hvert sted løfter hellige hender, om kvinnene samles på bønnesteder, om barna får opplæring i bøkenes bok, om det utlyses en hellig faste. Om ilden igjen begynner å brenne...
Vår kamp er ikke i mot kulturer, men for at mennesker skal bli frelst, da overvinner vi kulturer...
Den ene kulturen har mistet troen på Gud, på moral, på ekteskap mellom mann og kvinne, på familien, på nestekjærligheten. En kultur der kjærligheten har blitt kjærlighet til seg selv. De få som tror på Gud i denne kulturen får ofte en lavere status av den gemene hop. Denne kulturen er et åndelig vakum. Den er utlandet...
Den andre kulturen har en bok de setter overg alt annet, de hevder en høy moral, alle menn er på bønnemøte en gang i uken, barna blir opplært i boka helt fra skolealderen - og de er stolte av sin tro. I sine hjemland blir deres tro holdt høyt i ære. Denne kulturen er i bevegelse inn i den første.... For den er oppladet.
Den første kulturen kan bli vinneren om mennene på et hvert sted løfter hellige hender, om kvinnene samles på bønnesteder, om barna får opplæring i bøkenes bok, om det utlyses en hellig faste. Om ilden igjen begynner å brenne...
Vår kamp er ikke i mot kulturer, men for at mennesker skal bli frelst, da overvinner vi kulturer...
torsdag, januar 08, 2015
Ytringsfrihet krever spørremot uten slagside.
Jeg har ikke alltid hatt den helt store beigeistringen for satireaviser eller satireprogrammer for den saks skyld. Det er jo lett å skjule sin ondskap i ytringsfrihetens navn.
Når så satireaviser går inn i gruppen "den fjerde statsmakt" så kan den i noen tilfeller være mer ødeleggende enn hjelpende. For det er ikke tvil om at både fjernsyn og aviser i mange tilfeller har befridd svake mennesker fra overgrep utført av det offentlige. Massemedienes oppgave er sannhetssøkende belysning, ikke forhåndsdømmende latterliggjøring og forvrengning. Hva er så den fjerde statsmakt?
Den fjerde statsmakt er en betegnelse som brukes i Norge og Danmark om pressen og andre massemedier, særlig om dens rolle som kritiker og overvåker. Nå får vi se om debattene som kommer i kjølvannet av terroraksjonen i Paris viser om de har samme spørremot ovenfor muslimer som de har utvist ovenfor andre ...limer?
For alle grupper og organisasjoner må av og til, begrunnet eller ubegrunnet, svare for seg på TV-skjermen.
Jeg har merket meg, riktig eller feilaktig, at spørsmål og spørsmålsfom som stilles f.eks. om Israel er mer stikkende en spørsmål om den motsatte fraksjonen. Det som har hendt i Paris er forferdelig. Dette vil også avsløre om ytingsfriheten virkelig er kneblet, hva vil journalistene spørre om om denne forferdelige tragedien hadde blitt utført av en annen gruppering?
Vi får vente å se. Debattene framover vil vise det, om våre TV-journalister er så tøffe som de ønsker å være...
Når så satireaviser går inn i gruppen "den fjerde statsmakt" så kan den i noen tilfeller være mer ødeleggende enn hjelpende. For det er ikke tvil om at både fjernsyn og aviser i mange tilfeller har befridd svake mennesker fra overgrep utført av det offentlige. Massemedienes oppgave er sannhetssøkende belysning, ikke forhåndsdømmende latterliggjøring og forvrengning. Hva er så den fjerde statsmakt?
Den fjerde statsmakt er en betegnelse som brukes i Norge og Danmark om pressen og andre massemedier, særlig om dens rolle som kritiker og overvåker. Nå får vi se om debattene som kommer i kjølvannet av terroraksjonen i Paris viser om de har samme spørremot ovenfor muslimer som de har utvist ovenfor andre ...limer?
For alle grupper og organisasjoner må av og til, begrunnet eller ubegrunnet, svare for seg på TV-skjermen.
Jeg har merket meg, riktig eller feilaktig, at spørsmål og spørsmålsfom som stilles f.eks. om Israel er mer stikkende en spørsmål om den motsatte fraksjonen. Det som har hendt i Paris er forferdelig. Dette vil også avsløre om ytingsfriheten virkelig er kneblet, hva vil journalistene spørre om om denne forferdelige tragedien hadde blitt utført av en annen gruppering?
Vi får vente å se. Debattene framover vil vise det, om våre TV-journalister er så tøffe som de ønsker å være...
mandag, januar 05, 2015
Det er ikke stilen, men innholdet.
Generasjonsmotsetninger er tema i Dagen den 3. januar.
Jeg heller til den oppfatning at det kan være fravær av den himmelske vinden. Den som er er født av Gud elsker det som er født av Gud. Har gjennom årene lagt merke til at når Guds Ånd hviler med sitt nærvær i en gudstjeneste ønsker selv små barn å være der.
For mange år siden var jeg på en gudstjeneste der vi ble betjent av et bibelskoleteam med vitnesbyrd og prekener. Der skulle også en godt voksen dame komme med et verbalt bidrag. Jeg husker godt hvordan jeg forhåndsdømte damen, i min øyne var hun grå, trist og kjedelig - og jeg forventet det samme fra hennes munn. Men da hun åpnet sin munn ble kirkerommet fylr med en himmelsk atmosfære. Jeg glemmer det aldri. Så kommer spørsmålet, hadde den damen noe mer enn oss andre? Nei, det hadde hun ikke - han hadde bare det alle vi andre burde ha. Guds rike består ikke i ord, men i kraft.
Av og til kan vi "måle" gudsnærværet ved å se på barna. Når Guds ånd fyller kirkerommet skjer det noe med disse, for Guds rike hører barna til.
Selvfølgelig kan barna leve ut sitt eget (møteforstyrrende) liv selv når Guds Ånd er mektig tilstede, barn er barn, men jeg har også registerert at enkelte barn foretrekker møter med gudsnærvær framfor de parallelle barnemøter.
(og nå mener jeg ikke at søndaggsskole/barnemøter bør forkastes)
Ordet "generasjonsmotsetninger" er feil. Kall det heller "salvelsesfraværskomplikasjoner." Som vi alle vet så har de aller fleste voksne vært barn en gang. Og to ord kjenner de fleste til fra barndommen, å kjede seg eller å ha det gøy. Etter hvert byttes disse ordene ut med ordet fornuft, det vi gjør er nødvendig. Vi kjeder oss ikke lenger, er fornuftige og det å ha det gøy er barnslig. Barnet i oss dør.
Så er problemet sangen eller musikkstilen? Ja, hadde det vært så enkelt, problemet ligger nok dypere. En pastor fra det mer høykirkelige miljøet vitnet om sitt liv før og etter åndsdåpen. Han vitnet ærlig om sitt "tidligere" pastorliv og fortalte at når noen kom og takket ham for "fin" preken, sa han "at da visste jeg at denne personen var like tørr som jeg!"
Så jeg tror at "lovsangsstilproblematikken" er et vikariat for det egentlige problemet - "forkynnerproblematikken". Sangstilen får skylda, ungdommen får skylda, generasjonskløfta får skylda osv. Men er ikke den oppvoksende menighetsungdommene en frukt av de eldres forkynnelse, undervisninger og holdninger? Så når generasjonsproblematikken oppstår så høster man egentlig det man har sådd - i de unges hjerter.
Vi må nok tilbake til den kjedelige kvinnen jeg innledet med, når hun åpnet sin munn kom himmelen ned..
Jeg heller til den oppfatning at det kan være fravær av den himmelske vinden. Den som er er født av Gud elsker det som er født av Gud. Har gjennom årene lagt merke til at når Guds Ånd hviler med sitt nærvær i en gudstjeneste ønsker selv små barn å være der.
For mange år siden var jeg på en gudstjeneste der vi ble betjent av et bibelskoleteam med vitnesbyrd og prekener. Der skulle også en godt voksen dame komme med et verbalt bidrag. Jeg husker godt hvordan jeg forhåndsdømte damen, i min øyne var hun grå, trist og kjedelig - og jeg forventet det samme fra hennes munn. Men da hun åpnet sin munn ble kirkerommet fylr med en himmelsk atmosfære. Jeg glemmer det aldri. Så kommer spørsmålet, hadde den damen noe mer enn oss andre? Nei, det hadde hun ikke - han hadde bare det alle vi andre burde ha. Guds rike består ikke i ord, men i kraft.
Av og til kan vi "måle" gudsnærværet ved å se på barna. Når Guds ånd fyller kirkerommet skjer det noe med disse, for Guds rike hører barna til.
Selvfølgelig kan barna leve ut sitt eget (møteforstyrrende) liv selv når Guds Ånd er mektig tilstede, barn er barn, men jeg har også registerert at enkelte barn foretrekker møter med gudsnærvær framfor de parallelle barnemøter.
(og nå mener jeg ikke at søndaggsskole/barnemøter bør forkastes)
Ordet "generasjonsmotsetninger" er feil. Kall det heller "salvelsesfraværskomplikasjoner." Som vi alle vet så har de aller fleste voksne vært barn en gang. Og to ord kjenner de fleste til fra barndommen, å kjede seg eller å ha det gøy. Etter hvert byttes disse ordene ut med ordet fornuft, det vi gjør er nødvendig. Vi kjeder oss ikke lenger, er fornuftige og det å ha det gøy er barnslig. Barnet i oss dør.
Så er problemet sangen eller musikkstilen? Ja, hadde det vært så enkelt, problemet ligger nok dypere. En pastor fra det mer høykirkelige miljøet vitnet om sitt liv før og etter åndsdåpen. Han vitnet ærlig om sitt "tidligere" pastorliv og fortalte at når noen kom og takket ham for "fin" preken, sa han "at da visste jeg at denne personen var like tørr som jeg!"
Så jeg tror at "lovsangsstilproblematikken" er et vikariat for det egentlige problemet - "forkynnerproblematikken". Sangstilen får skylda, ungdommen får skylda, generasjonskløfta får skylda osv. Men er ikke den oppvoksende menighetsungdommene en frukt av de eldres forkynnelse, undervisninger og holdninger? Så når generasjonsproblematikken oppstår så høster man egentlig det man har sådd - i de unges hjerter.
Vi må nok tilbake til den kjedelige kvinnen jeg innledet med, når hun åpnet sin munn kom himmelen ned..
fredag, januar 02, 2015
Visjon uten arbeidsgrogram blir lett bare gode ønsker.
Visjon, funksjon, person.
1. Visjon. Har hørt mange visjoner gjennom årene, det er spennende og motiverende. Visjonen er arbeidstegningen for det som skal utføres... Men rekker det med det?
2. Funksjon er ikke fullt så spennende. En bror jeg har stor respekt for sa en gang at vi hører ofte hva vi skal/burde gjøre, mer sjelden hvordan. Funksjon er å få fram de virkemidlene som skal til for å virkeliggjøre visjonen. Ofte stopper visjonen her. Barnearbeidet i menigheten for eksempel. Her er det nødvendig med rom, utsyr, tidspunkt og det praktiske opplegget. Med andre ord en plan.
3. Til sist person(er). Har vi personer til å fylle funksjonene? Skal barna oppleve at barnemøtene går på nødbluss eller er det noe de gleder seg til? Har vi nok barnearbeidere til å fylle hver søndag, eller må vi starte med banrmøter hver annen eller tredje uke for at barna skal oppleve det aktuelle barnemøtet som topp?
Til slutt, barnearbeidere behøver også søndagsgudtjenesten for selv å bli åndelig betjent - det må også gis rom for dette!
Og logikken er enkel, uten punkt tre er punkt to umulig. Og uten punkt to blir ingen visjon virkeliggjort.
1. Visjon. Har hørt mange visjoner gjennom årene, det er spennende og motiverende. Visjonen er arbeidstegningen for det som skal utføres... Men rekker det med det?
2. Funksjon er ikke fullt så spennende. En bror jeg har stor respekt for sa en gang at vi hører ofte hva vi skal/burde gjøre, mer sjelden hvordan. Funksjon er å få fram de virkemidlene som skal til for å virkeliggjøre visjonen. Ofte stopper visjonen her. Barnearbeidet i menigheten for eksempel. Her er det nødvendig med rom, utsyr, tidspunkt og det praktiske opplegget. Med andre ord en plan.
3. Til sist person(er). Har vi personer til å fylle funksjonene? Skal barna oppleve at barnemøtene går på nødbluss eller er det noe de gleder seg til? Har vi nok barnearbeidere til å fylle hver søndag, eller må vi starte med banrmøter hver annen eller tredje uke for at barna skal oppleve det aktuelle barnemøtet som topp?
Til slutt, barnearbeidere behøver også søndagsgudtjenesten for selv å bli åndelig betjent - det må også gis rom for dette!
Og logikken er enkel, uten punkt tre er punkt to umulig. Og uten punkt to blir ingen visjon virkeliggjort.
torsdag, januar 01, 2015
Hamas dreper og torturerer sine egne...
Litt av hvert fra boken Den siste nattverd av Klaus Wivel. Les sitatene:
"De kristnes situasjon er ikke noe som Hamas-regjerningen ønsker å få noe søkelys på - jeg får vite at man kan havne rett i fengsel hvis man som som palestiner i Gaza skriver om dette."
Klaus Wivel skriver også om "hjelpen" journalister får fra Hamas i Gaza: "Disse lokale hjelpernes uavhengighet er av tvilsom verdi. Ofte har de en tettere tilknytning til Hamas-toppene enn de gir uttrykk for. Det vet palestinerne i Gaza godt."
Sitat slutt.
Og da lurer jeg på hvilke "sannheter" Hamas-toppene har formidlet gjennom Sidsel Wold? (Min bemerkning).
Videre kan vi lese at Hamas også undertrykker Fatah-tilhengerne med vold og tortur. Boken skriver videre: "Fatah-tilhengere blir kastet ut fra høye bygninger eller fikk kneskålene knust. Siden har enhver antydning til protester mot Hamas blitt slått effektivt ned. Demonstranter har blitt møtt av politi bevæpnet med køller og kniver, og dissidenter fengslet og torturert. Alminnelige borgere har måttet melde seg inn i Hamas fo å få en jobb i det offentlige." Sitat slutt.
Det jeg lurer på da er om Mads Gilbert også har lappet sammen palestinere som har falt i unåde hos Hamas? (Min bemerkning).
(jeg oppfatter budskapet i boken som ganske troverdig bare av den enkle grunn at forfatteren ikke kan ansees som spesielt Israel-vennlig)
"De kristnes situasjon er ikke noe som Hamas-regjerningen ønsker å få noe søkelys på - jeg får vite at man kan havne rett i fengsel hvis man som som palestiner i Gaza skriver om dette."
Klaus Wivel skriver også om "hjelpen" journalister får fra Hamas i Gaza: "Disse lokale hjelpernes uavhengighet er av tvilsom verdi. Ofte har de en tettere tilknytning til Hamas-toppene enn de gir uttrykk for. Det vet palestinerne i Gaza godt."
Sitat slutt.
Og da lurer jeg på hvilke "sannheter" Hamas-toppene har formidlet gjennom Sidsel Wold? (Min bemerkning).
Videre kan vi lese at Hamas også undertrykker Fatah-tilhengerne med vold og tortur. Boken skriver videre: "Fatah-tilhengere blir kastet ut fra høye bygninger eller fikk kneskålene knust. Siden har enhver antydning til protester mot Hamas blitt slått effektivt ned. Demonstranter har blitt møtt av politi bevæpnet med køller og kniver, og dissidenter fengslet og torturert. Alminnelige borgere har måttet melde seg inn i Hamas fo å få en jobb i det offentlige." Sitat slutt.
Det jeg lurer på da er om Mads Gilbert også har lappet sammen palestinere som har falt i unåde hos Hamas? (Min bemerkning).
(jeg oppfatter budskapet i boken som ganske troverdig bare av den enkle grunn at forfatteren ikke kan ansees som spesielt Israel-vennlig)
Islam vinner ikke...
Har den siste tiden forsøkt å fordype med i Islam og hva dette egentlige er. Min kunnskap er ytters fragmentarisk, men noe har kommet innenfor skallebenet (tror jeg). Et fellestrekk for Islam er utdannelse og kunnskap. De gjendriver all intern motstand, f.eks. Marxismen, med "opplysning". Derfor er ikke tv-bildene vi ser fra den muslimske verden med demonstrerende mannfolk og hylende kvinnfolk representativ. Islamismen går kunnskapsmessig dypt i det islamske folket.
Islam er en multifassetert religion, men samtidig er den en enhet, tross sunni og sjia.
Hva gjør så kristenfolket med dette som påstås å være verdens hurtigst voksende religion?
Jeg fikk nylig bekreftet noe i en bok jeg leste og som jeg egentlig har visst i mange år, en islamitt omvender seg til Jesus når denne har fått en personlig åpenbaring eller et syn fra himmelen. Da blir Koranen verdiløs og Bibelen blir skatten.
Men det kan ikke bli noen sovepute for oss. Når Islam representerer mellom 1.3 - 1.6 millarder mennesker er det noe å ta i.
Svaret, slik jeg ser det, er Jesu ord - dere skal få kraft i det den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal bli mine vitner like til jordens ende.
Leste nylig i DAGEN at den pinsekarismatiske fløy er den hurtigs voksende del av kristenheten (untatt europeiske pinsevenner da). Og hvorfor? Jo, der Guds Ånd slipper til er det alltid framgang.
Vi skal ikke lide under vekkelsefravær, antikristfrykt og muslimfobi. Jesus er navnet over alle navn, også over Muhammed, Allah og Koranen.
Et meget gammelt ordtak sier at martyrenes blod er kirkens utsæd. De som døde for sin tro i kirkens første tid var åndsfylte kristne. Jo flere som ble offer for keiserenes sverd, jo mer formerte de seg. Det samme kan skje igjen blandt de forfulgte kristne i midtøsten. Bibelen taler om å stå etter å ha overvunnet alt! Gjelder det i dag?
Enhver menighet, pastor og enkeltperson som åpner døren til gudsrikets virkeligheter (troens, ordets og Åndens kraft) og forblir der har alle muligheter til å forvandle sitt land, sitt folk og derved vinne den islamske verden for kong JESUS!!!
Vi har noe islam ikke har, den Hellige Ånd.
Islam er en multifassetert religion, men samtidig er den en enhet, tross sunni og sjia.
Hva gjør så kristenfolket med dette som påstås å være verdens hurtigst voksende religion?
Jeg fikk nylig bekreftet noe i en bok jeg leste og som jeg egentlig har visst i mange år, en islamitt omvender seg til Jesus når denne har fått en personlig åpenbaring eller et syn fra himmelen. Da blir Koranen verdiløs og Bibelen blir skatten.
Men det kan ikke bli noen sovepute for oss. Når Islam representerer mellom 1.3 - 1.6 millarder mennesker er det noe å ta i.
Svaret, slik jeg ser det, er Jesu ord - dere skal få kraft i det den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal bli mine vitner like til jordens ende.
Leste nylig i DAGEN at den pinsekarismatiske fløy er den hurtigs voksende del av kristenheten (untatt europeiske pinsevenner da). Og hvorfor? Jo, der Guds Ånd slipper til er det alltid framgang.
Vi skal ikke lide under vekkelsefravær, antikristfrykt og muslimfobi. Jesus er navnet over alle navn, også over Muhammed, Allah og Koranen.
Et meget gammelt ordtak sier at martyrenes blod er kirkens utsæd. De som døde for sin tro i kirkens første tid var åndsfylte kristne. Jo flere som ble offer for keiserenes sverd, jo mer formerte de seg. Det samme kan skje igjen blandt de forfulgte kristne i midtøsten. Bibelen taler om å stå etter å ha overvunnet alt! Gjelder det i dag?
Enhver menighet, pastor og enkeltperson som åpner døren til gudsrikets virkeligheter (troens, ordets og Åndens kraft) og forblir der har alle muligheter til å forvandle sitt land, sitt folk og derved vinne den islamske verden for kong JESUS!!!
Vi har noe islam ikke har, den Hellige Ånd.
Abonner på:
Innlegg (Atom)