Rosenterapi eller kristenhavari?

Lia Gård tilbyr stillhet, meditasjon og hvile for kropp og sjel. Ikke dumt med et meditasjonstilbud i vår stressede hverdag. Innholdet i den gamle sangen ”jeg er bleven alene med Jesus” er vel noe alle kristne føler de trenger i ny og ne. Så når jeg for en tid tilbake hørte om overnevnte retreatplass klikket jeg meg inn… Noe for meg?
Mye bra der, men… hvorfor rosenterapi?
Lia Gård annonserer selv at et av tilbudene er: ”RETREAT med tilbud om behandling med Rosenmetoden.
I tillegg blander de Guds ord inn i kunngjøringen følgende bibelsitat: Og han sa til dem: ”Kom med meg til et ensomt sted hvor vi kan være alene, og hvil litt!” For det var så mange som kom og gikk at de ikke engang fikk tid til å spise."
En kjent person som driver med rosenterapi er Märtha Louises svigermor, Marianne Behn.
Og hun uttaler bl.a. Ja, vi tror på åndene! Hun tror også på et liv etter døden, men uten Jesus.
Er det slike krefter som også får slippe til på dette retreatsenteret?

Men jeg linket meg videre fra Lia Gårdens hjemmeside og fant følgende om oppslag om rosenterapi:
(dette er en direkte kopi)

FOR WHO?
All students, therapists and schools in the fields of:
• Body oriented psychotherapy
• Massage
• Rosen Method
• Gestalt therapy
• Psychosynthesis
• Bioenergetic analysis
• Yoga
• Feldenkrais, Alexander
• All people interested in bodymind connection
The poster will not supply you with cold facts, but with a simple way of looking at the
body-mind connections. It’s a tool for understanding your/the client’s symptoms and to
deepen any therapeutic process and dialogue.
And… it’s beautiful…

Ser du koblingen?
Så den som vet litt om alternativ medisin, healing og new age vet hva jeg mener.
(jeg tror heller ikke på ”kristen Yoga”, bare på Den Hellige Ånds kraft)
Det er selvføglelig bra å bli knadd på, men la ingen skade din sjel… Men kan kristenledere hoppe på noe slikt?

La meditasjonen missLy(n)ches

Våk og be står det. Det betyr at vi våker og derved ser hva vi skal be om. Bibelen taler om vektere på muren, det er det Gud ser etter. Det er de som våker gjennom natten for å beskytte byen og landet. Men hvem er vekter for Norge i dag? Fienden er listig, det er ikke bravour og her kommer jeg. Til Eva sa han ”har Gud virkelig sagt!” I dag har han valgt det fine ordet verdinøytralitet. Vi skal ha verdinøytrale (les kristendomsfri) skoler og ingen skal utsettes for ”utilbørlig” kristen påvirkning. Men det er jo umulig å være nøytral, for da blir jo nøytraliteten i seg selv en faktor og i seg selv et livssyn som konkurrer med andre livssyn. Beviset for denne påstanden er besøket som justisministeren og kunnskapsministeren får denne uken (tirsdag 19/10). At disse to prominensene i det hele tatt ønsker en slik person velkommen forteller noe om deres ”verdinøytrale” livssyn. Det er nemlig filmskaperen David Lynch våre to ministere står som vertskap for. Og det er en mann som absolutt er bevisst sin agenda. Han vil at norske skoler skal innføre og praktisere transcendental meditasjon. Og denne meditasjonsformen er som kjent en mantrameditasjon. Her ligger det åpent for å slippe Indias demoner inn i norsk skole. Det neste blir vel at landbruksminister Lars Peder Brekk henter en heksedoktor fra Kongo som kan danse regndanser om det skulle bli tørke neste sommer. Mulighetenes dør er åpen for våre ”kreative” ministere. Men tilbake til våk og be. Mens Chamberlain sa ”fred i vår tid” etter deklarasjonen med Hitler i september 1930 var den en annen mer våken ingeniør som så Hitlers slagskygge og konstruerte det legendariske kampflyet Spitfire, nemlig R.J.Mitchell. Det var faktisk det flyet som avgjorde 2. verdenskrig eller i hvert fall forkortet den. Er det for mange ”Chamberlainer” i blant oss og for få ”Mitcheller” i dag? Jeg søkte blant dem etter en mann som ville mure op en mur og stille sig i gapet for mitt åsyn til vern for landet, så jeg ikke skulde ødelegge det; men jeg fant ingen sier bibelen. Det er ofte sitert om viktigheten av munnens bekjennelse. Men hva med gjerningens bekjennelse? Det er det jeg gjør som forteller om hva jeg tror på. Om det forkynnes om bønnens viktighet, men samtidig holdes bønnesamling én gang i uken eller hver fjortende dag. Da forteller dette mer om den egentlige troen på en allmektig Gud enn alle bibeltimer om bønn! Om det er vanskelig å samle våre ”aktive” menigheter til regelmessig bønn til vern for byen og landet så kan i hvert fall hver enkelt av oss be. For et rettferdig menneskes bønn har stor kraft og utretter mye sier bibelen. Oppfordrer alle som leser denne bloggen til å be om at denne David Lynchs ærende skal misslykkes totalt og at våre ministere Kristin Halvorsen og Knut Storberget forstår at det viktigste for vårt land er troen på Gud som bibelen taler om. Be om at Lynchs agenda mislykkes!

Satan prøver jo å være smart. Først fjerner han kristendommen, så erklærer han området for nøytralt og så innfører han hedenskap. Men vi skal stoppe ham i Jesu navn!

Lederkurs eller kursendring?

I Aftenposten den 3. oktober stod følgende å lese; ”Lederkurs ikke til nytte for bedriftene, kan være bra for lederne, men skaper sjelden endring i organisasjonen!” Ja, det samme kan vel sies om våre menigheter. Stadige ledertreff, lederkonferanser, sommerkonferanser med vellykkede ledere som hovedtalere har vel skapt lite forandring. Og hva hjelper inspirasjon hvis retningen forblir den samme kjedelige når konferansen er over? Nå underslår ikke jeg at den daglige, ovenfor nevnte ”kjedelige” virksomheten også kan være nyttig. Men hvorfor er da kristendommen på revers i Skandinavia og Europa. Jeg minnes at etter Pensacolavekkelsen ble det i noen uker arrangert spesielle ”helligåndsmøter ” et sted, men denne ”Pensacolaflommen” ebbet fort ut. Snart var vi tilbake på trygg grunn!
Fornyelse kan ikke arrangeres eller planlegges. Den må bes fram. Og når den kommer hender det ofte at den ikke er velkommen. Jesus taler om ny vin i nye skinnsekker, eller med andre ord Den Hellige Ånd i uprogrammerte sinn. ”Og ingen fyller ny vin i gamle skinnsekker, ellers vil den nye vin sprenge sekkene, og den selv spilles og sekken ødelegges, men ny vin skal fylles i nye skinnsekker!”
(Lukas 5; 37-39)
Enkelte personer har klart å fornye skinnsekken. Det fortelles om Wynne Lewis i Kensington Temple at når han begynte der som ny pastor så virket forandring umulig. Den gamle grunnleggeren av menigheten formlig oste fram fra veggene – her blir alt som før. Men den gode Wynne visste råd, en dag han var alene i kirkebygget ommøblerte han hele inventaret. Ingen fant igjen sine ”trygge” posisjoner. Denne geniale idé ble støtet til en revolusjon som fremdeles kjennetegner denne menigheten. Det var i 1980 at Wynne Lewis slo inn i Kensington Temple som en virvelvind. Wynne kom som en mann full av visjon, lidenskap og iver, og i løpet av noen korte år førte han KT til en utrolig vekst. Under en tjeneste som varte i ti år vokste menigheten til over 5000 mennesker og mange nye områder av London ble nådd gjennom planting av nye menigheter. Og så kommer det ufravikelige spørsmålet, kan vi gå på ”lederkurs” og lære broder Wynnes metoder? Svaret er vel gitt, det nytter ikke å ommøblere kirken og derved få vekkelse og tilvekst. Vi må få Wynnes ild og tro.

På mange måter minner menighetsliv mye om det vanlige forretningsliv. Der det er dyktige og kreative ledere blir det framgang og vekst. Men når tredje generasjon tar over blir det ofte bråstopp. De fortrekker ”kosen” framfor ”korset”! I noen tilfeller overføres metoden istedenfor ilden. Gjennom min fartstid som kristen har jeg vært på utallige ledermøter, lederkonferanser og hørt på vellykkede ledere vitne om sin framgang. Men i de miljøer jeg kjenner til har jeg aldri sett at slike konferanser har ført fram til noen påviselige resultater.
Har så våre kristne lederkonferanser samme effekt som lederkursene i forretningsverdenen? Tilbake til Aftenposten og artikkelen til Ingunn Hybertsen Lysø. Hun har nylig skrevet en doktoravhandling om hvordan det å delta i lederutvikling bidrar til ledelseslæring. Og jeg siterer fra Aftenposten – ”Lite endret. Eksterne programmer i lederutvikling bidrar i liten grad til å skape endring i den organisasjonen som lederen kommer fra – og skal tilbake til. –Fungerer det? –I liten grad. Faktisk kan det motsatte komme til å skje. Ved at deltagerne styrker sin lederidentitet og utvikler et eget lederspråk, øker avstanden til deres praktiske hverdag og de oppgaver som de skal utføre i sin egen organisasjon.” Så langt Aftenposten.
Hva er så medisinen? Jo, som bibelen sier – evangeliet består ikke i ord (metoder), men i kraft. T.B.Barrats gjennomslagskraft bestod ikke bare i at han ble fylt med Den Hellige Ånd og talte i tunger.
Han betalte en pris gjennom hele sitt liv med dyptgående bønn, renselse, innvielse og overgivelse til Kristus. Jeg tror ikke det finnes andre veier.
Dette minner meg om de to damene som var på et Indisk teppemarked. Den ene var en erfaren turist og begynte straks å akkordere og prute med en teppehandler. Etter mye prat og gestikulering fikk hun teppet til en brøkdel av prisen. Den andre damen bivånet det hele med store øyer og stotret fram til teppeselgeren – jeg tar et teppe jeg også, til samme prisen. Nei, den går ikke – sa teppeselgeren, du må begynne forfra igjen!
Får vi vekkelsens kraft ved et kurs – eller må vi begynne forfra?
(jeg tror mer på bønnekurs enn lederkurs - derfor tror jeg på kursendring)