Er bekjennelsen, altså hva som uttales fra våre prekestoler, viktig?
I en tidligere sammenheng sang vi ofte denne sangstrofen: ”Gå meg ei forbi o Jesus, hør din bønn til meg. Når de andre du velsigner, glem da ikke meg”! Jeg lukket tidlig øra for denne sangen, for det jo er ikke ja- og nei i ham, men JA.. (Jesus). Det er jo slik at sangene vi synger er ”essensen” av den teologi og bekjennelse en menighet står på. Den kjente sangen til den svenske pinseapostelen og grunnleggeren av den svenske Pingstkyrkan Lewi Pethrus understreker dette. I en periode hvor det stod om liv og død for hans hustru skrev han den kjente sangen Løftene kan ikke svikte, og et vers lyder så: ”Tro under alt som du møter….. Den mannen forstod de åndelige lovene og han praktiserte dem.
En annen sang jeg elsket i min ungdom, men etter hvert fikk litt problemer med var denne: ” Prövningar vi möta få och vi ofta ej förstå, Herrens vägar när han önskar att vi himlen skola nå. Sina barn han leder här genom sorger och besvär... (den fungerte bra til min trekkspillmusikk) I en sjelesorgsamtale kan i alle fall ikke denne sangen siteres, for alt vi møter er ikke planlagt og iverksatt av Gud.
Hva som leveres fra vår prekestoler i legger også grunnen for kristenlivet og vekkelsen i Norge, troen kommer som kjent av hørelsen og hørelsen av Kristi ord. Jesus sier frykt ikke, bare tro. Vi skal ikke preke våre erfaringer, men den som taler – han tale som Guds ord.
Har også hørt et annet sangvers som lyder slik: ”Vi taler om tro når vi er på høyden, det er så lett når allting går med, men nede i dalen blir vi fristet og prøvet…”.
Dette sangverset henspeiler tydelig på et kristenliv i sjelen, vår tro er koblet til det vi føler. Men Hebreerbrevet 11 taler om et helt galleri av personligheter som trodde under helt umulige forhold. Et annet spørsmål er, hva er å være på høyden? Jeg vet ikke. Mulig det er å være mannen i Salme 1.
Jeg tror det må sorteres litt i sangutvalget som synges… Vi kan jo ikke ha høyre- og venstrekjøring samtidig på våre veier.
Tilbake til trosforkynnelsen!!!!!!!
Her deler jeg mine tanker med deg, kommenter gjerne på bloggen slik at ettertiden kan lese meningsutvekslingene. Facebook er et dårlig sted å kommentere blogginnlegg på...
6 kommentarer:
Jeg har bestandig hat problemer med en sang hvor vi synger " det er det samme om i hytte eller hus vi bor" tror jeg det var. For meg er det ikke det samme. Ikke ved å sammenligne den hytta vi har og huset.
Anne Marie
Jepp, det er ikke det samme. Og jeg har vært på steder hvor jeg ikke har villet bo om vinteren..
Sangen du nevne kunne ikke synges for disse menneskene...
Mycket sant i det du säger men sången du nämner på slutet har ju verkligen ett trosbudskap. Sångens budskap är ju att Gud är densamme vare sig omständigheterna är för dig eller mot dig. "The God on the mountain, is still God in the valley."
Stemmer nok de som du sier, men jeg oppfattet noe annet også. Gud sa til profeten under gyvelbusken at han skulle reise seg og spise. Resultatet ble overveldende. Jeg trenger ikke trøst når jeg ligger nede, men tro til å reise meg...
Jeg var en gang i en sammenheng hvor vi trodde på Gud i våre sanger, men... Så takk for trosforkynnelse, den har betydd mye for meg..
"Trøst, trøst mitt folk"... var det En som sa en gang. Trøst og tro er ikke motsatser!
/Harald
Helt riktig det, men det jeg tar opp i dtte tilfelle var ord - og ord skaper holdninger. Gud er selvfølgelig med på på toppen og i bunnen. Det jeg har forsøkt å ta tak i er den norske oversettelsen om at det er lettvint å tro på "høyden", men vanskelig å tro på "bunnen". Men da er jo troen koblet til følelsene og det er jo feil. Troen kobles alltid til Guds ord uansett topper og bunner. I min lange livskamp har jeg også hatt mine saker og jeg har opplevd det slik
at i "mørke stunder i dalen" har jeg fått opplevd at troen hjalp meg.
Legg inn en kommentar