Dere som kjenner meg vet jeg alltid har vært opptatt med menighetsliv, hvordan det fungere og hva som gir framgang eller stagnasjon. Gjennom årene har jeg sett et gjennomgående mønster, noe som også stemmer med litteraturen jeg har lest. Alt avhenger av pastoren og lederne og hva som blir forkynt. Troen kommer som kjent av å høre Guds ord (Rom.10;17).
Dette ble ytterligere bekreftet for meg i en bok jeg fikk til jul. Den er skrevet av Göran Skytte og har tittelen OMVENDT. For å omskrive Paulus her er det ikke Lutheraner eller Pinsevenn (jøde og greker)…
Eller fra sangen: ”Jag har bott vid en landsväg i hela mitt liv, och sett människor komma och gå”,.. som kan omskrives; og sett menigheter komme og gå. Jeg tror nemlig at menigheter bare skal komme, ikke gå!!!! . I følge Jesus skal vi ikke gjøre i disipler i alle folkeslag, men gjøre ALLE FOLKESLAG TIL DISIPLER.
Så tilbake til boken…
Midt på 90-tallet ble en ung prest fra Småland, Fredrik Modeús, menighetsprest og deretter sogneprest i Helgelands pastorat. Han kom til en menighet som var praktisk talt død. Sju år senere, da keg kommer dit, pulserer kirken av liv. Kirken er stor, men likevel full eller nesten helt full når man feirer høymesse på søndagene. Selv om det er sol og sommer ute. Gjennomsnittsalderen er lav, innslaget av ungdommene er meget stort.
Så langt Göran Skytte.
Boken beskriver videre hva som er hemmeligheten til at folk fyller en kirke midt i varmeste ferietiden… Løp og kjøp boken. Spesielt alle ledere som synes alt er bra, bra!
Som konklusjon vil jeg si at Skytte er skremmende ærlig og setter fingeren på mange ømme punkter…