Slik er det for meg

Litt om min lønnkammerbønn...

Alle kristne ber, kanskje mer enn de tror selv.

Be uavlatelig skrev Paulus, det betyr at det er mulig - når vi arbeider, kjører bil og uansett situasjon vi befinner oss i. Samtidig har jeg forstått at noen føler at de kommer til kort i dette. 

I mine yngre år som kristen hadde vi det som ble kalt vitnemøter. Det var stort sett aldri vitnesbyrd om hva Gud hadde gjort, men heller miniprekener eller litt frustrasjonsdeling. Ikke sjelden kunne man høre noe slikt som at - jeg skulle ha lest mer og bedt mer...

Jeg har også hatt en reise i så måte...

Men noe har jeg landet på da, og Herrens bønn eller Fader vår er et fungerende mønster - for meg.

Denne praksisen jeg beskriver her hjelper meg gjennom bønnen på 15 minutter eller én time. Og blir jeg avbrutt kan jeg fortsette på et senere tidspunkt. Og jeg mener ikke at dette er noe for deg, men det fungerer for meg,

Hvordan? Jeg har delt bønnen inn i syv områder;

* Fader vår, du som er i himmelen. Jeg begynner med lovprisning og tilbedelse. Jeg gir Gud min tilbedelse og kun det. Kommer ikke med bønnebegjær og forbønner her, bare tilber. Faren her er at det kan ta lengre tid enn du tror...

* Komme ditt rike. Hva ber jeg om da? Jo, jeg konsentrere min tanke, begjæring og bønn på at Gudsnærværet skal manifesteres og åpenbares i mitt liv, i våre hjem, våre menigheter og våre lokalsamfunn. Der Guds rike manifesteres råder kjærlighet, glede og fred...

* Skje din vilje... Her konkretiserer jeg min bønn mot Guds løfter som er hans vilje. Unn dere ingen ro dere som minner Gud om hans løfter. Her har jeg gitt plass til bønn for menigheter, misjon, tjenestegaver og alt som dreier seg om Guds rikes utbredelse.

Vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot ondskapens åndehær...

* Gi oss i dag vårt daglige brød. Brødet er alle behov som livet krever. Her kommer forbønnen inn, helbredelse er for eksempel barnas brød. Alle har en "behovskrets", altså mennesker i våre omgivelser som behøver forbønn.

* Og forlat oss vår skyld. Her er det plass for personlig ransakelse - helt nødvendig.

* Led oss ikke inn i fristelse. Vi vet at Gud frister ingen, men ingen usårbare. Den som mener seg å stå, han se til at han ikke faller. Gud, fri meg fra hovmod og stolthet...

* For ditt er riket, makten og æren i evighet, amen! Jeg slutter som jeg startet - med lovprisning....

Her har jeg altså satt opp syv stasjoner, det er min måte.

Når jeg bruker 3 min. på hvert område blir det 20 minutter.

Med 4 min. blir det en halv time, med 8 min. én time osv.

Selvfølgelig ser jeg ikke på "stoppeklokka", men bruker nødvendig tid på hvert område.

Faren er vel at jeg bruker for lang tid på den innledende lovprisningen.

Hva synes du?

For min del må jeg ha alt i ordnede former, da har jeg frihet.

Senabort

Refleksjoner og litt informasjon om probelamtikken rundt senabort.
Om du kopierer og limer inn lenken i søkerfeltet finner du et gripende innlegg om tanker og erfaringer rundt senabort. Ingen ting er enkelt, men.... les og reflekter.

https://detskrevneorddotcom.files.wordpress.com/2013/04/senaborter.pdf

Knut Arild Hareide

Knut Arild Hareide og veien videre.

Det røde eller blå rom. Jeg vil leve i det blå rommet, med alle de ufullkommenhetene som finnes der, for det røde rommet med "staten alene vite best" passer ikke meg.  Den røde formynderstaten har jo også sjefer som dikterer i demokratiets navn. Jeg kan ikke leve i det røde rommet.

Jeg vil leve i det blå rommet, for jeg har tro på et demokrati som justerer bare når friheten går for langt, på samme måten som foreldre lar sin barn utfolde seg inntil de ser de blir en fare for seg selv og omgivelsene.

Derfor ser jeg det slik at KrF er på riktig plass i det blå rommet. Uansett politisk tankegods i disse blå eller røde rommene kan det være letter å korrigere en liberalistisk (blå) tanke enn en rød militærtanks. KrF vil aldri få det helt som vi vil, det får heller ikke de andre partiene. Men vi i KrF kan være en lanterne som skaper kursendring.

KrF er ingen kirke eller menighet, men er likevel bygd på verdiene som bekjennes der. Ser det derfor slik at de ledende figurene der må ha en bekjennelse, praksis og livsstil som ikke skaper uro i enkeltmennesker (velgerne).

Har stor tillit til at Olaug Bollestad og Kjell Ingolf Ropstad vil lede partiet tilbake til gamle høyder fordi de - med sin personlighet - vil gjenvinne tilliten til oss vanlige bedehusfolk.

For det som er like viktig som partiprogrammet er de som skal håndheve og utføre programmet. 

Jeg må vel innrømme at Knut Arild Hareide var en dyktig mann. Samtidig følte jeg meg aldri helt bekvem med ham som leder, tross dette stemte jeg på KrF i 2017 selv om min stemmegivning gav meg en bismak. Følelser kan du si, men et det ikke slik at alle har en eller annen form for magefølelse i sine valg?

Og magefølelsen hadde vel gått over til kolikk om KrF skulle regjert sammen med Støre!

Historikerne skrivet om det som var, vi KrF velgere må nå - som bibelen sier - glemme det som er bak og strekke oss etter det som er foran. Ett KrF som enda tydeligere støtter Israel og tør stå for upopulariteten rundt dette, som frenetisk fortsette kampen mot abort og få igjennom en lovendring som forbyr tvillingabort og etter mitt syn i tillegg vil gi dobbelt barnebidrag til alle som bærer fram sine tvillinger og trillinger...

Håper ingen nå går inn i furtebua, men fortsetter den kampen KrF har kjempet siden 1933...

Jeg er glad for at KrF fortsetter i det blå rom med utfordringen det blir å tøyle  Siv...