Finn tilbedelsens hvile - Brev 90

Å hvile sammen med Jesus, det er å leve i troens hvile.
«Han sier da til dem: Kom med til et øde sted hvor vi kan være for oss selv, og hvil dere litt! For det var mange som kom og gikk, så de ikke engang fikk tid til å spise.»
‭‭Markus‬ ‭6:31‬ Det øde stedet kan være hvor som helst, bare det er der omgivelsene ikke får tak i oss. Gode ledere (som Jesus) sørger for at alle står ut hele løpet.
«Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, som ikke skal bli tatt fra henne.» Lukas‬ ‭10:42‬.
Før alt annet "nødvendig" vi gjør er den gode del det mest nødvendige, har vi ikke rom for den personlige stunden med Jesus er det best å legge ned alt annet, bønnemøter uten intimitet kan da lett bare bli ord og innlærte fraser. Noe lignende kan oppleves i alle andre virkegrener også.
Det har hendt at mennesker blir utslitt av "pliktene" i menighetsvirksomheten, da burde den røde lampen lyse. Vi er jo kommet til hvilen.....

En liten stund med Jesus,
o, vad den jämnar allt
och ger åt hela livet
en ny och ljus gestalt.
När jag är trött av vägen
och allt som möter mig,
en liten stund med Jesus,
och allt förändrar sig.

Jeg har vært på mange bønnemøter hvor man har gått tyngre ut enn inn - hvorfor?
Fordi tilbedelsen har manglet - Jesusintimiteten er sjelden kost, etter min oppfatning særlig i pinsekarismstiske kretser. Her skal det bryte gjennom, danse på ormens hode og det serveres proklamasjoner og visjoner. Men hvor er så resultatene? Det vakreste jeg hører er tilbedelse, sang i Ånden og lovprisning i tunger og selvfølgelig på eget morsmål.
Men alle har vel hørt den tomme klangen med de samme ord uten Åndens nærvær?
Har erfart at når vi legger vår "pinsekarismatiske" bønnestil til siden og begynner å tilbe - da forandres atmosfæren. Da blir det bønnen som driver oss og ikke omvendt.
Bare den som har funnet hvilen kan tilbe, likevel må vi gi tilbedelsen tid for å komme til den virkelige hvilen.
«Eller mener dere at det er tomme ord når Skriften sier: Med nidkjærhet trakter han etter den ånd han lot bo i oss?»
‭‭Legg merke til at bokstaven å i ånd er liten, en minuskel og ikke versal, Gud vil ha din ånd, din gjenfødte ånd. Gud vil rett og slett ha tid sammen med deg. Tilbedelsen er veien dit....
Encounter og retrett er viktige hendelser i en menighetsvirksomhet. Men elementer av dette kan vi jo også ta med oss i det daglige. Å komme "avsides" med Jesus hver dag har vi faktisk alle behov for. Om vi ikke "får det til" slik vi ønsker får vi ikke prikker i vårt himmelske førerkort av den grunn, det er bare så inderlig godt for oss selv om vi lykkes. Alt for mange har dårlig samvittighet fordi de føler at de ikke leser eller ber tilstrekkelig.
Og vi må også ta med Jesu ord at vi blir ikke bønnhørt om vi bruker mange ord...
Om følgende kommer fra ditt hjerte hver dag er du på rett vei:

Takk kjære Gud at du er min far.
Takk Jesus at du døde for meg.
Takk at du bar mine synder på korset.
Takk at jeg har legedom ved dine sår.
Takk Hellige Ånd at du er min hjelper.
Takk Gud at du ser i nåde til meg.
Amen...

Og mens vi jobber, kjører bil og sysler med dagliglivets gjøremål ber vårt hjerte - takk kjære Jesus, takk Jesus. For om vi tenker etter så ber de fleste av oss uavlatelig.
«Og her kommer også Ånden oss til hjelp i vår skrøpelighet. For vi vet ikke hva vi skal be om slik vi burde. Men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke rommes i ord. Men han som gransker hjertene, vet hva Ånden trakter etter. For det er etter Guds vilje han går i forbønn for de hellige.»
‭‭Romerne‬ ‭8:26-27‬
La tilbedelsen innhente deg - da slipper du den aldri!
«Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til hvilens vann.»
‭‭Salmene‬ ‭23:2‬ ‭
Når jeg ble kristen kom jeg til hvilen, gjorde du?
God sommer!

Pride - brev 89

Nå er der pridemarsjer både her og der. Mennesker velger det livet de selv ønsker å leve - og det må vi leve med. Egentlig er det åpent for alle å "pride" sine overbevisninger i fargerike marsjer. Homoseksuelle har gjennom alle tider blitt forfulgt og trakassert, det har også sigøynere, tatere, de svarte i Sør-Afrika og de kristne i to tusen år. Men én ting er det å bli forfulgt for sin  tro, din overbevisning og livsstil. En annen ting er å kalle det trakassering når man ikke får utfolde sin livsstil i andre miljøer, som for eksempel å kreve å få være homofilt praktiserende og samtidig være et kirkemedlem. Det blir som å kreve å forbli håndballspiller når man er med i et fotballag. Når et menneske velger å følge Jesus betinger det omvendelse og tro. Slik har det vært i to tusen år og slik vil det forbli. Omvendelse er å omvende seg til Jesus og den sunne lære og å vende synden ryggen.
Det kom en ung mann til Jesus og sa at han ville følge ham. Jesus fikk mannen kjær og presenterte betingelsene for ham. Det ble for tungt for mannen og han gikk bedrøvet bort kan vi lese. Jesus ropte ham ikke tilbake...