Hanne Nabintu Herland

Dette er bare et noen linjer fra boken til Hanne Nabintu Herland. Hun er en hardtslående forfatter som etter min mening på en vitenskapelig måte setter skapet der det skal stå. Når jeg leser boken så forstår jeg at jeg har sovet i timen. Bare les disse linjene fra side 110 i boken Alarm.

Forsøket på å strippe språket for de såkalte nedverdigende kvinnekarakteristikkene slik som femininitet, skjønnhet og omsorgsrollen i hjemmet, fratok dermed kvinnen stoltheten av hennes særtrekk. Det kulturradikale likestillingsidealets evige aggresjon har dermed utilsiktet medvirket til en kvinnefiendtlig utvikling. Kravet om at hun skal bli lik mannen har gjort henne til dobbeltarbeidende både ute og hjemme. Hvor er hennes fritid? På 1950-tallet kunne hun i det minste tilrettelegge dagen sin og lese en avis med en kopp kaffe. Hun mister ikke samfunnets respekt av den grunn. I dag har hun liten tid til seg selv, begrenset tid til sin mann, barn eller gamle foreldre. Konsekvensen er haltende ekteskap, overarbeidede kvinner og misfornøyde menn.

Hjernevasket av NRK

Fredag nådde T130-boret gruvegangen og de 33 innesperrede gruvearbeideren i San Jose-gruva i Chile kunne våre nyhetsmedier melde. Det var også en reportasje om dette i NRK 1 etter at alle var reddet. Men reportasjen var kjemisk fri for Gud og kristendom i denne kanalen. At det var en pastor blant de innestengte gruvearbeiderne og at det var en menighet som bad for dem, ble det ikke opplyst om. Dette ble fortalt meg av en Chilensk kvinne som hadde familie i hjemlandet sitt. I kveld bekreftet Discovery dette. En jentunge ropte til sin pappa via den provisoriske tv/telefonlinjen
”Alle i menigheten ber for deg pappa”! Men NRK var taus om dette, som vanlig. Her var kristne mennesker som bad for de innesperrede samlet og ”hele verden” ble innformert om dette, bare ikke vi NRK hjernevaskede nordmenn. På tide å få Gud og Jesus på dagsordenen i Norge igjen.

Pelsdyr eller pensjonister..

– Vi skal ha en god og forsvarlig eldreomsorg sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen, som har sendt brev til landets fylkesmenn og ber dem vurdere tilstanden i omsorgstjenesten i kommunene. Lengre kommer hun ikke, men skyver saken over på kommunene. Når hun blir konfrontert med tingenes tilstand viser hun seg å ha (sammen med Jens) særdeles gode evner med årene (som roer).
Men de tragiske avsløringene i pelsdyrnæringen skaper imidlertid sterkere reaksjoner på tinget. Merkelig hva disse lidende og sårbefengte dyrene får flere av våre folkevalgte til å reagere. Det var mer stille når TV2 tok opp situasjonen til våre sårt pleietrengende gamle. Begge deler, dyretragedier og eldretragedier er tragisk, men hva veier mest – mennesker eller dyr?
Det merkelig er at dyrene har talsmenn og organisasjoner i ryggen. Hva hadde hendt om vår eldregenerasjon hadde hatt like sterke støttegrupper. En undersøkelse viste nylig at Norge er verdens beste land å bo i. Gjelder dette for de over 70- eller det ufødte barn også?
Hvorfor ikke innføre en ny valgordning. Hvert parti setter opp ett 10 punktsprogram som de går til valg på. Ved neste valg evalueres så om valgløftene er innfridd. Om da for eksempel ett av løftene var sykehjemsplass til alle og dette løftet ikke er innfridd, så får partiet 10% dekort i valgresultatet. Dette vil gjøre partiene mer realistiske i sine programmer og mer nøye med gjennomføringen. Vel, dette er utopi, men i næringslivet er det jo slik at de som ikke klarer å oppfylle kontraktene får dagsbøter eller mister hele leveransen. Burde vi kreve noe mindre av våre folevalgte?
I alle fall så kan vi enkelt legge ned hele pelsdyrnæringen, men våre gamle hederskvinner og menn må vi verne om!